søndag 7. juli 2013

JØLSTERMARATON 2013

Comebacket kunne ikke ha skjedd under vakrere omgivelser enn dette, knall sol, og en fantastisk natur og ikke minst et utrolig bra arrangament.

Jeg våknet på hytta i Fjærland kl.05.00.lørdags morgen (det er helt normalt og våkne så tidlig)  etter att jeg hadde fått opp gluggene, så var den eneste tanken jeg hadde i hodet HELMARATON.

Så her var det bare og få i seg maten man skulle og komme seg bort til Vassenden for og få byttet fra halv til helmaraton.

I sekretariatet var de så hyggelige som bare det, og fleipet om jeg hadde drukket meg til mot siden jeg skulle bytte til helmaraton,sånn over natta:-)

Det var så herlig og være tilbake på et løps arrangement igjen.
Vassenden i Jølster begynte og bade i sol og det begynte og komme mange løpere etter hvert.
Det var flere jeg kjente fra før, så det ble mange hyggelige samtaler før start, dæven så trivelig dette var, jeg bare stor koste meg.

Fint vær i Fjærland som vanlig


Jeg hadde 7 dager helt uten trening før jeg kom til Jølster, det var helt bevist.
Jeg har blitt utrolig god på og tørre og ta hviledager etter att jeg kom meg i trening igjen, beina mine trenger dette.
Det er nesten så jeg kjenner att muskulaturen min roer seg helt ned, til vanlig så verker den og står i helspenn hele tiden.

Så jeg kjente meg så utrolig bra før start, beina var lette og fine, hodet var stilt inn på maraton modus og de nye adidas adizero tempo føltes utrolig bra ut, så dette måtte bli en perfekt dag.

Det eneste som gnagde meg litt i bakhodet var att jeg ikke hadde noe asfalt trening overhode, og den lengste turen jeg hadde hatt siden april 2012 var på 24 kilometer.
Så jeg var spent på om hvor lenge jeg skulle holde i dag.

Jeg pratet med Reima før start, og vi ble vel enige om att 4.45 eller 4.30 var sånn passe fin fart her i dag.
og jeg var jo helt enig i dette.
Men det var vel kun i 2 km jeg klarte og holde meg på det, typisk meg.

Det gikk så utrolig lett, jeg har ikke trent på disse kilometer tidene på lange tider så jeg var overrasket selv hvor lett det gikk.
4.10- 4.13- 4.13-4.15-4.16-4.13 sånn lå kilometer tidene hele veien uten att det kostet meg noen ting, jeg merket ikke att jeg pustet en gang, følte neste att jeg løp i prate tempo.

Her går det lett som bare det(selv om det kanskje ikke ser sånn ut)


Ved vending halvveis var jeg fortsatt like lett og fin i kroppen, kilometer tidene lå fortsatt og vaket på det samme.
Men ved 30 km, begynte jeg plutselig og kjenne det i lårene, det er jo stort sett normalt på en maraton, men det var nesten som det bare sa pang i muskulaturen og så var bevegelsen i beina totalt fraverende.

Jeg senket farten på de 3 neste km til 4.30-35 og håpet på att beina skulle komme i gang igjen, men det gjorde de ikke.
Det ble bare verre og verre, nå fikk jeg igjen for att jeg ikke hadde løpt på asfalt det siste året.
Nå ble det en real kamp med meg selv om og komme meg til mål.

Nå var det bare og ta en kilometer av gangen, jeg måtte stoppe for hvert km skilt og stå og slå på lårene for i det heltatt klare og bevege meg.
I tilegg til lårene begynte krampene og komme i leggen. Herlig!!

Nå hadde jeg kilometer tider på 6.00, 6.30 og 7 blank, så det gikk ikke fort akkurat, men til mål skulle jeg.
Etter hvert så kom Per Gunnar og Reima susene forbi meg, de så sprekere ut nå enn i starten av løpet.
Ja ja sånn er det vel og være en rutinert ultra/maraton løper tenkte jeg.

Jeg kom meg til mål etter hvert, men det var et lite helvete de siste kilometerne, men jeg fikk tiden 3.23.12.
Etter et par glass saft og en krone is, så var alle vontene glemt:-) og jeg var stor fornøyd med tiden jeg hadde fått på min første Jølster maraton.

Etter løpet så var det premie utdeling helt nede ved Jølstravannet med både bading og grilling, det var utrolig koselig der, og heia gjengen min med Grete, Linn Kristine, Jo Emil og svigerfar og svigermor ble sittende der i over 2 timer før vi dro tilbake til hytta i Fjærland.
Da hadde jeg bestemt meg allerede om att jeg skulle tilbake neste år.


Tilbake på hytta, sliten  men meget fornøyd.
Nå er det bare og se mot Oslo maraton i september, og nå kommer 50% av treningen min til og foregå på asfalt, for sånne lår skal ikke jeg ha en gang til.

Jo Emil skal også ha skryt for att han stilte opp på 10 km, og det helt uten løpetrening, han skulle ha sin første deltager premie koste hva det koste vil.
Han kom seg i mål på 49.27 noe som er utrolig imponerende, når man omtrent ikke har løpt på asfalt i hele sitt liv.

Jo Emil Setran
I dag så går både jeg og Jo Emil som noen gamle gubber, det og sette seg ned på en stol, gå trapper sette seg inn i bilen er et lite helve....
Men om noen dager så er vi vel klare for en fjelltur eller to tenker jeg


torsdag 4. juli 2013

956 DAGER HAR DET GÅTT!!




Her var det tommel opp i Nordmarka skogsmaraton 2010, men etter det så har det stort sett vært tommel ned for meg.

Hadde en opptur igjen i Oslo maraton samme året, men etter det så har det kun dreid seg om skader, hofte operasjon, div behandlinger, frustrasjoner og en haug med nedturer.

Jeg har fortsatt ikke funnet ut av hva problemet mitt er, men hele venstre benet mitt helt fra lysken og ned til stortåen er ikke som det skal være.
Så nå blir det nye MR skanninger av halve kroppen i slutten av september, for og prøve og finne ut hva som gjør att ting ikke blir bra.
Jeg er nesten like optimist nå som for 2.5 år siden, og har fortsatt troen på att en eller annen dag så får jeg orden på det.

Men det har skjedd mye positivt det siste året, så alt er ikke helt svartmalt.
Fra og med desember 2012 har jeg løpt 2-3 ganger i uken på snødekte stier i skogen (hundeeierne har tråkket stiene for meg når de har luftet hundene sine) så det har vært knall forhold i hele vinter.
Jeg har løpt også på disse stiene etter att snøen forsvant.
Her har jeg hatt turer fra 7 km til ca.12 km.

Jeg har vært oppe i ca. 20 km på noen turer i denne perioden, men det fungerer ikke helt bra, så jeg har funnet ut att mellom 7-15 km er det beste for meg, da klarer jeg flere turer i løpet av uken.
Da kan jeg komme meg ut 2-3 ganger i uka, og da er jo bare livet helt fantastisk med en gang:-)

Nå i våres har jeg til og med vært med på Sturla karusellen i Drammen, som går på gruslagte stier i Bragernes åsen.
Har løpt 3-5-7 og 9 km i Drammen, 12 km måtte jeg bryte pga. en strekk i låret.
Disse løpene har vært en kjempe opptur for meg, deilig og få brukt pusten litt igjen, selv om den ikke er helt som den var.
Gleder meg allerede til høsten og nye trenings løp i Drammen.

Jeg har hatt som mål å løpe Oslo maraton i 2013 i lang tid nå, så det håper jeg att jeg skal få til i år,
tvi tvi.
Men det har gått såpass greit i våres att jeg begynte og drømme om et tidligere comeback, nemlig Jølsermaraton.

Har hatt lyst til å løpe på Jølster i mange år, men det har aldri passet sånn, selv om det bare ligger en drøy halvtime fra hytta.

Men i går kveld klina jeg til og meldte meg på:-)

Jeg har grublet lenge på dette, tenkt frem og tilbake om att det beste hadde vært og vente, men nå får det stå til.
Maraton var det jeg hadde lyst på, men jeg var såpass fornuftig og meldte meg kun på en halvmaraton.
Tror det holder som en start, asfalt har jeg ikke løpt på siden sommeren 2012, så bare det blir jo en utfordring.

Når jeg står på startstreken på lørdag, på min 51 års dag:-) så er det 956 dager siden min siste konkurranse:-)

Kan nesten ikke fatte att det er så lenge siden jeg løp maraton i Oslo i sammen med Frants Mohr, med negativ splitt og greier, det var en kjempeopplevelse.
Jeg kan faktisk kjenne den gode følelsen enda når jeg tenker tilbake på det:-)

Den formen jeg hadde da, skal jeg ha tilbake igjen, en eller annen dag garantert.

Jeg kjenner kribling i kroppen allerede for løpet på lørdag, det er mange år siden jeg har løpt halvmaraton så det kan jo bli spennende.
Regner med att jeg er ca. 15 min dårligere form nå enn for tre år siden.
Så jeg kommer til og være fornøyd med alt under 1.45.00.

Men så satser jeg på det med den "gamle sirkus hesten som luktet sagmugg" effekten, og håper att jeg presser tiden min noen minutter:-)

Jeg gleder meg i alle fall uansett hvordan det går, bare det og være tilbake på startstreken er en opptur for meg.

Ha en fin sommer.


mandag 7. januar 2013

OPPSUMMERING AV 2012

Da er det vel på tide med et nytt innlegg på bloggen, lenge siden sist nå.

Dette er jo en løpe/trenings blogg og det er ikke akkurat det jeg har gjort mest av de to siste årene, så derfor blir det ikke mange blogg innlegg eller, sånn er det bare.

Hvor mye jeg har løpt av antall kilometer i 2012 har jeg ikke sjekket en gang, det er så lite att det er bare å slå en strek over det.

2012 har blitt like tragisk som jeg forventet, eller mulig enda verre enn jeg trodde var mulig.
Det eneste som har lignet på noe som har med trening og gjøre i første halvdel av året og kan kalles en opptur, var turen i Stavern i slutten av april med Romerike Ultraløper Klubb og turen med Per Gunnar Alfheim i Spania i august.

Det har vært behandlinger, scanning av div. kroppsdeler og lege besøk helt fra januar, og det holder jeg fortsatt på med:-(

Våren gikk med til og komme seg etter hofte operasjonen, er fortsatt ikke helt bra etter den.
Moren min ble syk i juli og døde etter tre uker på sykehus og det fører jo med seg ikke bare det med sorg men tømming av leilighet osv. så sommeren her hjemme gikk fort i år.

Ingen hyggelig sommer men livet må bare gå videre det som det alltid gjør.

Men i slutten av august begynte jeg med noen korte rooolige turer på 5-7 km, og det har gått både opp og ned.
En uke går det bra, andre uker igjen har det ikke vært mulig og trene i det hele tatt.
Lysken, utsiden av lårett, kne, bakside legg og hel  fungerer ikke sammen på det venstre benet, og tåler nesten ikke påkjenning i det hele tatt.
Det virker som muskulaturen på venstre siden får så feil belastning att det skal bare litt trening til før alle symptomene som jeg har slitt med disse årene våkner til live igjen.

Jeg har løpt med disse skavankene(hofte,bekkenet og kne) over så lang tid att all muskulaturen har blitt kronisk skadet.
Vi har jobbet(fysioterapaut og lege) i flere måneder nå med og få musklene i gang igjen og smertene vekk, og nå er det bedre enn på veldig lenge.


i begynnelsen av oktober, gikk jeg inn i mitt TREDJE år som skadet.
Hadde jeg vist det for to år siden så hadde jeg vel sikkert bare kastet alle joggeskoene og ikke sett noe håp om og løpe igjen noen gang.

Men når det går sånn over tid, så gir man lissom ikke helt opp, man får nytt håp om og løpe igjen så fort man har en noen gode dager.
Så det og gi meg har vel aldri vært noe alternativ, selv om jeg har vært lenger ned enn i kjelleren mange ganger.
Det og få det smerte signalet opp til hjernen fra du setter foten ut av senga om morgenen til du går og legger deg på kvelden i over 2 år er tortur på høyt plan, det kan jeg skrive under på.
 i tilegg så har du alle tankene som kverner rundt oppi toppen hele tiden på de dårlige dagene, kan jeg trene igjen, formen er elendig, jeg blir aldri bra osv.

Men det og gå skadet så lenge tror jeg også har gjort meg sterkere mentalt, selv om humøret fortsatt svinger opp og ned som en jojo:-)

Siste halvdel av oktober og november hadde jeg min beste periode i 2012 med noen flotte turer i marka.
Bare det og komme seg ut i skogen om morran igjen var en kjempe opptur for meg, selv om turene har vært korte og formen er FANTASTISK dårlig.
Men jeg ser en fordel med den dårlige formen også, da må jeg ta det rolig på de få turene jeg har, så jeg slipper og belaste musklene mer enn jeg må.

Jeg har hatt med meg hunden til naboen på disse turene, en labrador på 5 år.
Lima er utrolig fin å løpe med, hun er veldig lydig og i knall form.
Det som er fint med henne er att hun er livredd for att jeg skal bli borte for henne, så i hvert stikryss sitter hun bare og venter til hun ser hvilken vei jeg velger, så spurter hun avgårde igjen til neste kryss, men hun løper aldri lenger unna enn att hun har øye kontakt med meg.

Så Lima er den perfekte hunden og ha med seg på tur:-)

Lima
Første søndag i advent var det en ny tur på gang, planen var en veldig rolig gå/løpetur på 15-20 km
Hadde veldig lyst på og prøve og være litt lenger ute etter noen uker med veldig korte turer.
Det var en nydelig morgen, men kaldt, det var -12 grader.
De fleste som kjenner meg, vet att jeg er trenings sugen når jeg beveger meg ute i så kaldt vær:-)

Etter ca 6-7 km kom solen opp og  det var helt nydelig ute, varm og god var jeg også.
Jeg sa til Lima att dette blir årets tur, men ikke før jeg hadde sagt det, så gikk jeg rett opp i luften og landet på ryggen på isen som jeg ikke så i bunnen av en bakke.

Jeg ble liggende en liten stund for å summe meg litt, men kjente vel med en gang att et eller annet hadde skjedd med ryggen.
Men tenkte att dette bare går jeg av meg etter en stund, så jeg begynte og gå videre på den runden jeg hadde tenkt til å løpe.
Etter en stund så ble det bare vondere og vondere så her var det bare og vende nesa hjemover.
Det ble en laaang tur hjem, med store smerter.
Når jeg tråkket feil eller gjorde noe som ryggen ikke tålte, så måtte jeg nede i knestående, svetten rant som en foss.
Det var et smerte helvete uten like.

Jeg ble så kald på hele kroppen og med smertene i tilegg, så hadde jeg en liten periode som jeg nesten ikke trodde jeg skulle klare og komme meg hjem.
Ikke var det folk ute i skogen så tidlig på morgenen på en søndag eller, og mobilen lå som vanlig igjen hjemme.

Men etter ca 2,5 time som jeg brukte på hjemveien, kom jeg meg omsider i hus.
Nå klarte jeg nesten ikke og stå på beina pga. smertene.
Grete måtte kle av meg og få meg i dusjen, mens jeg hadde mer enn nok med og holde meg oppreist.
Jeg har hatt vondt i ryggen mange ganger, men ikke noe som har vært så ille som dette.

Kom meg ned på sofaen etter hvert, men hadde flere nesten kollapser på vei ned dit.
Så skulle jeg bare legge meg litt bedre til rette, da det smalt til i ryggen og jeg besvimte.
Kom til meg selv etter noen sekunder, men skjønte nesten ikke hvor jeg var i begynnelsen.
Surre pratet, mens svetten rant.

Grete hadde spurt meg flere ganger om hun skulle ringe legevakten, men jeg nektet, dette går over sa jeg bare la meg ligge i ro, orket ikke tanken på mye styr nå.
Typisk mannfolk fikk jeg beskjed om:-)

Men når Grete så hvordan jeg så ut, så var hun ikke lenge om og ringe, og ambulansen var på vei etter noen få minutter.

Når ambulanse personalet kom så nevnte de med en gang att de var redd for brudd i ryggen, så det ble dyttet en plastbåre under meg mens jeg lå på sofaen, for de turte ikke og bevege på meg.
Så etter kort tid så bar det i vei til sykehuset i Drammen.

Er det mulig tenkte jeg når jeg lå i sykebilen, skal det ingen ende ta dette her.

Runnergooner nede for telling igjen og igjen og igjen.

Fikk noen tabletter med morfin når jeg kom inn på sykehuset, dæven det var godt!!
Ble så salig og fin, helt nydelig he he.

Så ble jeg trillet rett inn på rønken og ct undersøkelse, og gudskjelov etter noen timer ble det bekreftet att det ikke var noe brudd i ryggen.

Dag to så ble det MR undersøkelse, fikk bekreftet att det var revet av to muskelfester og att det var en stor hevelse som lå og trykket på noen nerver som gjorde att det var så mye smerte.

Så jeg var overlykkelig over att det ikke var verre enn dette.
Det ble tre dager på sykehuset og noen rolige uker hjemme på sofaen.
Etter fem uker er jeg fortsatt ikke bra, men mye mye bedre, så nå går det den rette veien igjen:-)

Så det ble en brå slutt på 2012, kanskje like bra, for meg så kunne jeg gjerne ha hoppet over hele 2012.

Hvordan 2013 blir når det gjelder trening skulle jeg gjerne ha vist, ut fra det jeg kjenner på kroppen nå så er jeg veldig usikker.
Men jeg kan ikke tro att det skal bli verre enn 2012, det er ikke mulig.

Jeg har også i år meldt meg på Oslo maraton, jeg må bare ha noe og se frem til.
Det blir tredje året på rad som jeg er påmeldt, det har ikke vært mulig å løpe de to foregående årene pga. skader så det blir spennende og se år.

Det er i motbakke det går oppover sier dem, så i løpet av 2013 skal jeg på toppen av den jæv.... bakken, selv om jeg vet det blir tøft.
Det som er sikkert er att jeg skal bruke lang tid på opptreningen, takkler ikke flere tilbake fall nå.

Men først må jeg finne ut hva som er årsaken til att musklene ikke trives i kroppen min.
Så i morgen er det ny sjekk hos fastlegen og så skal jeg til lege og ryggspesialist Håkon Lie på Røa i neste uke.
Det er flere som har sagt att jeg skal prøve Håkon Lie for han har lang erfaring bak seg på de tingene som ikke fungerer hos meg, så da må jo det prøves ut.
Ikke noe skal være uprøvd her i gården.

Ha et fint løpe år alle sammen.

fredag 11. mai 2012

TIDLIG SESONG SLUTT I ÅR OGSÅ!

Den siste bra sesongen jeg hadde var i 2009, da var jeg i knall form og perset nesten i alt jeg stilte opp i.
Etter det har det bare gått en vei, nemlig den veien høna sparker.

2010 ble treningen nesten umulig og planlegge pga. skader, alle løpeturer ble gjennomført med smerter, det var sikkert kjempe lurt.
Følte meg ganske bra form selv om ikke treningen hadde vært noe og skryte av, følte att jeg cruiset på 2009 formen enda.
Avsluttet 2010 i "sinne" med Ultrabirken, Oslomaraton og en 6-timers treningsøkt sammen med Ultrarun i Drammen tre helger etter hverandre, kjempe lurt igjen.

2011 ble det værste året noen gang, hadde stort sett betennelser i hele kroppen, store smerter, all energien gikk med til og holde seg oppe så man klarte og komme seg gjennom hverdagen på et vis.
Bare det og klippe gresset eller vaske bilen ble en kjempe oppgave, det var ingen krefter igjen.

Setemuskulaturen, lysken, låret, baksidelegg og hel, ja faktisk hele venstre benet var totalt ødelagt, på det værste så var jeg faktisk sikker på att det ikke ble noe mer løping på meg noen gang, jeg var nå så langt nede kjelleren som det går ann og komme.

Men så begynte jeg hos Naprapat Tom Skjønnhaug i Drammen, jeg var der hver eneste dag i nesten 7 uker og han fikk jobbet betennelsen ut av kroppen min, og nytt håp om løping var tent.
Han var utrolig flink til og få deg på beina igjen, det er sikkert derfor så mange proffe utøvere bruker han, men han var ikke så interessert i hva som kunne være årsaken til skaden.

Men nå kunne jeg faktisk ta noen korte løpeturer igjen, men jeg kjente jo med en gang att det var noe som fortsatt ikke var bra.
Jeg har ikke på flere år klart og fullføre løpesteget med venstre bein, det er et eller annet som har stoppet dette uten att jeg eller andre spesialister har klart og funnet ut av det.
Jeg har følt det som att muskulaturen er 5 cm for kort, så venstre bein har bremset i steden for og fullføre steget rundt.

Med betennelsen ute av kroppen og i tilegg til att jeg begynte og trippe mer når jeg løp,  gjorde att jeg i fra slutten av februar 2012 har kunnet ta noen korte løpeturer i nærområdet her jeg bor, og formen har kommet sakte og sikkert tilbake.
Har nå fått mange fine småturer alene og også noen sammen med andre ultravenner, morgen tur med Geir, langtur på kyststien i Stavern, og nå sist helg over 30 km på to turer i Hyde Park i London.

Jeg har gått til behandling hos fysioterapeut Svein Tore Aksnes på Akimi Slemmestad i 6-7 uker nå, og det var et lykke treff att jeg begynte der.
Jeg fortalte om mitt problem til han, og han koblet det med en gang til en forelesning han hadde vært på uken før.
Nemlig en forelesning med Tom Henry Sundøen på Volvat medisinske senter om Labrum skade i hoften.
Han viste meg også en bok med et bilde av en hofte/fot der det var merket av hvor du fikk smerter når du hadde en labrum skade.
Det var som om det var et bilde av min fot, det var merket med rødt der smertene var, og det var akkurat der jeg hadde vondt, sete,lysk, lår, legg og hel.

Vi fikk time hos Tom Henry Sundøen og det var fantastisk og komme til en sånn engasjert spesialist.
Han ville virkelig ditt beste, han hørte på min historie og litt bøy og tøy på benken så var det stadfestet 95% sikker på att dette er en labrum skade.

Nå 2 uker etter første besøk hos Tom Henry er jeg ferdig operert.

Du kan lese mer om Labrum skade HER

Tegning av Labrum




Det var 2 fliker pluss 2 langsgående revner i muskelen som har gjort att jeg ikke har kunnet fullføre steget, flikene har gått inn i hoftekulen så beine har automatisk trukket seg tilbake før steget har blitt fullført for og slippe smerte.
I den siste tiden har også hoften begynt og låse seg, spesielt når jeg har løpt i oppover bakker.
Det sier seg selv att hele beinet får feil belastning hele tiden, Tom Henry sa det på en enkel måte hvordan dette oppfører seg.

"Det er som du har en stein på størrelse med en klinkekule i skoen hele tiden, og du prøver og løpe slik att det gjør minst mulig vondt, og da overbelaster du all annen muskulatur i beinet, Setemuskulaturen, lysken, låret og hel."

Ferdig operert:-)
Opptreningen er den samme som om jeg hadde byttet hoften, så nå blir krykker og sofaen i 3-4 uker og fysioterapeut i 5-6 måneder og kanskje begynne og løpe litt igjen ut på sensommeren/høsten en gang, og det kanskje uten smerter.

Jeg gir aldri opp, konkurrere igjen skal jeg garantert:-)

lørdag 7. januar 2012

NYTT ÅR OG BLANKE ARK???



Jeg har en drøm om att 2012 skal bli bedre enn 2011 når det gjelder trening, men er ikke akkurat sikker på att det kommer til og skje.

2010 var et tragisk trenings år. 
2011 var fullstendig TRAGISK. 

Det er vel bare og slå en stor strek over hele 2011 i trenings dagboken.
Vil helst glemme hele året, selv om jeg fikk noen korte fine turer i november/desember som ga et lite håp om att det gikk rett vei. 

Hittil i år har jeg ikke svettet en eneste dråpe pga. smerter i foten.
Har merket litt smerter mer eller mindere hele tiden, men etter en liten løpetur lille julaften 
(7 km) sa det stopp igjen.

Bevegelsen i foten låser seg, vondt i helen osv. den samme gamle leksa igjen:-(


Tenkte da att det er bare og ta det med ro i julen så går det vel over igjen av seg selv, men det har det ikke gjort.


Nå går jeg på en voltaren kur, det hjelper faktisk, men jeg vet att selv om smertene blir borte nå, så er det ingen ting og begynne å løpe på, surt, men sånn er det bare.

Det er er noe som ødelegger for løpesettet mitt, som gjør att venstre fot får juling så det holder, men jeg har ikke peiling på hva det er, umulig og finne ut av det selv.


Så nå er planen å prøve og finne ut av problemet på  Løp og Idrettsklinikken i Asker.
Det ligger 100 m fra der jeg jobber, så da slipper jeg og kaste bort så mye tid på kjøring til behandling, noe jeg har gjort nok av i hele fjor året.


Hun som eier dette stedet Hege Erichsen Godheim skal hvis være flink har jeg fått tips om, så da får jeg vel bare prøve, tror neppe jeg blir verre av det.

Planen blir å trene der 3 ganger i uken til hofter, bein og fot er på plass igjen.

Med dette innlegget så høres det vel ikke ut som jeg er så veldig munter om dagen.
Men det er jeg faktisk, jeg er mye bedre i foten nå en jeg var i hele fjor, så nå er det bare og få justert kroppen litt, så er jeg snart i gang igjen. (håper jeg)


Er stadig innom vaskerommet og klapper og prater litt med joggeskoene mine, og forteller de att en eller annen dag skal vi ut og løpe langtur igjen:-))


Bare vent dere!!!!

tirsdag 20. desember 2011

TAR DET ALDRI SLUTT

Jeg prøver og komme meg tilbake i form, men det er ikke lett når man aldri blir 100% bra av skaden.

Vinteren, våren og sommeren ble det ikke noe løping på meg, men i begynnelsen av oktober var jeg så smått i gang igjen.

Fikk noen korte turer i skogen og en tur sammen med Frykholm før jeg dro på ferie til Cuba.


På Cuba ble det noen turer på mellom 7-10 km, det og løpe i Havanna var en utrolig spesiell opplevelse, nå vet jeg hvordan det var og løpe på 1950 tallet:-)


Må bare legge ved et bilde når jeg bader med delfiner, det er andre gangen jeg gjør dette.
Dette anbefales på det sterkeste, det er bare en av de tingene man må gjøre i løpet av livet, for noen fantastiske dyr.





Den nye dama mi!!

Vel hjemme igjen bar det rett til Drammen, måtte til med 3 stk behandlinger hos Tom Skjønnhaug. muskulaturen min tålte ikke asfalt løpingen der nede.
Tom fiksa kroppen så den ble klar for løping igjen, så etter en uke så var jeg klar for noen flotte skogsturer.

I november og første halvdel av desember hadde jeg noen flotte turer i skogsterreng, løp på stier i søle, myrer, det var så fint ute.
Dette passet meg fint, lav fart i søla, men ganske så bra trening avlikevel.

Løp med et smil om munnen hele tiden, klarte ikke og tørke det av, tenkte på hvor heldig jeg er som kunne gjøre dette.
Ikke minst så merket jeg att kondisen kom sakte men sikkert tilbake, ikke i nærheten der den var en gang, men jeg merket att det gikk lettere og lettere for hver tur.


Jeg løp annen hver dag i disse ukene, det funka som bare det.
Kunne ha litt vondt i foten på kvelden noen ganger, men med en hvile dag så var vontene borte igjen.
Så jeg kunne faktisk planlegge litt trening, det var et år siden sist jeg hadde gjort det.


Så fint var det i slutten av novemer i Nærsnes området.

Men så kom den helsikes snøen og jeg måtte finne meg andre steder og løpe.

Det har blitt noen runder rundt Semsvannet i Asker etter att snøen kom, det har fungert ganske bra.

Men så hadde jeg bilen til polering et par dager i forrige uke, så da ble det asfalt løping hjem fra jobb og inn til jobb dagen etter.
Det var ikke så bra, kunne ikke trene på tre dager etter dette, tragisk.

Lørdag var jeg klar for litt løping igjen, løp i skogen der folk hadde tråkket stier i snøen, det ble ca 7 km der, så svingte jeg nedom Slemmestadveien over Fossum og til Heggedal, så svingte jeg av mot Slemmestad igjen.
Fra Vollen og hjem fikk jeg møkka vondt i beinet, måtte gå de siste kilometerne.

Søndag ingen trening, men mandag var jeg klar for Semsvannet igjen.(trodde jeg)

Første runden på 4.7 km gikk utrolig lett og fint, merket ingen ting til foten.
Men på slutten av andre runde, var smertene tilbake. 
Blir helt stiv i leddet mellom fot/legg, smerter i helen, og rista hovner opp.

I dag fredag har jeg fortsatt smerter, så trening er uaktuelt.

Vet egentlig ikke hva som skjer, men det er et eller annet jeg gjør feil når jeg løper, som gjør at venstre beinet får ekstra mye juling, høyere foten skulle man tro jeg hadde lånt av en 20 åring, det er det aldri noe galt med.

Så nå er det bare og ta det med ro en stund, så blir det det vel et par behandlinger hos Tom i romjulen.
Han får meg alltid så bra att jeg slipper og gå rundt med smerter.

Men jeg må finne ut av hva som gjør att jeg får dette kjeitete løpesettet, før jeg begynner og trene mer enn det jeg har gjort nå i det siste.
Problemet er att jeg ikke har peiling på hvem jeg skal gå til for å få ordnet opp i dette.


Men det finner jeg vel ut av etter hvert.


Planen har vært i et par måneder nå og bli med på ribbemaratonen i ca 20 km, men det blir ikke noe av i år eller, får vel bare prøve igjen til neste år da, jeg gir meg ikke så lett:-)

Så da vil jeg bare ønske alle ultravenner og andre normale venner en riktig god jul og et godt nyttår.



lørdag 22. oktober 2011

FANTASTISKE DAGER

Etter noen uker med rolig løping, ser det nå ut til att jeg kan begynne og planlegge litt trening igjen.

Det er bare helt fantastisk og tenke på, jeg føler att jeg løper med et smil om munnen hele tiden, klarer ikke og få tørket det bort!!

Jeg har de siste ukene løpt annen hver dag, de dagene jeg ikke har trent, har jeg vært hos Tom Skjønnhaug for behandling.
Et år uten løping merker man på muskulaturen, når man begynner og belaste den igjen, jeg klarte nesten ikke og gå dagene etter jeg hadde løpt.

Takket være Tom så er jeg tilbake, han har all ære for dette.

Har de siste ukene løpt alt fra ca 10 km og opp mot 40 km.
Dette har vært helt rolige turer i et nydelig høst vær, legger ved et par bilder fra i forrige uke.




Ikke så ille og være ute og løpe i dette været

Klemetsrudveien
 
Jeg hadde behandling på torsdag, så i går skulle jeg teste meg på en litt lengre tur på kyststien.

Beina føltes lette og fine når jeg kom meg ut i går tidlig, det og ikke ha vondt når du setter de ned, er faktisk uvant, nesten litt rart.
Det har nesten blitt en vane og ha vondt, når du mer eller mindere har hatt det i 2 år.


Men i dag bare kruset jeg meg igjennom 21.3 km med et snitt på 05.15 min/km.
Det var mye bedre enn det jeg hadde håpet på, så nå er jeg fornøyd:-)
Bakkene fra Slemmestad og opp til Kiwi i Bødalen, og videre opp til Østskogen (2.5 km) bidro ikke til og få bedre km tid, jeg løp hele veien, men det gikk ikke fort:-)


Så nå ser det ut til att det er bare og fortsette med turene mine i Auke/Bårdsrud området.
Da får jeg en del bakker på turene mine, som jeg får prøve og dra på litt, så jeg får kondisen på plass etter hvert.


I dag lørdag har jeg vært ute på en rolig  9 km tur for og riste av meg litt stølhet etter løpeturen i går, og et 40 årslag jeg var på.
Stølheten er borte, men 40 årslaget sitter litt igjen enda merker jeg:-)

Jeg har ikke fått løpt i shorts og singlet i år pga. skaden, men på fredag reiser jeg til Cuba og skal være der i 15 dager, så da får jeg muligheten til og dra på meg løpe shortsen igjen, det blir helt rått.







Gleder meg selvfølgelig veldig til og se landet, men også til løpeturene tidlig om morgenen når byen begynner og våkne til liv, ingen ting kan måle seg med det.




Varadero
De 7 første dagene blir det full fart for og få med seg severdighetene i byene Havana og Trinidad, grisebukta, osv. 
Vi har guide 3-4 timer hver dag, så vi får vel med oss det meste på disse 7 dagene kan jeg tenke meg.


Vi er 4 stykker som skal forlenge ferien med en uke i Varadero, der er det palmer, sand og blåtthav så langt man kan se.


Dette tror jeg blir bra:-))

torsdag 22. september 2011

REDDET AV JAYSUMA NDURE!!


Jeg begynte og ta noen korte løpeturer på 4 - 5 km for en tid tilbake, det var bare så utrolig deilig og være ute i skogen igjen, etter snart 1 år uten trening.

Men det var ikke mange turene jeg fikk, jeg merket egentlig fra første steg att dette ikke kom til å gå bra. Hadde jeg fortsatt med løpingen, så hadde jeg fort havnet i samme helv.... som før jul, da jeg hadde store smerter bare ved normal gange.

Så det var bare og sette seg ned og deppe enda en gang, tankene svirrer i hodet, HVA GJØR JEG NÅ?

Det gikk 14 dager med rådville tanker, helt til jeg satt en kveld og så på TV2 sporten og et innslag om Ndure som hadde trent seg blytung i Italia rett før VM.

Jays
Han nevnte en mirakel mann som hadde fått han bra igjen på kort tid.
Jays var faktisk i tvil om han kom til og stille i VM en stund, men denne mirakel mannen hadde fått han så bra att han gjorde et av sine beste mesterskap noen sinne.

Her er innslaget jeg så

Jeg tok og googlet Jays, og fant frem til denne mirakel mannen.

Ut fra det jeg fant på nettet, så var det mange topp idrettsutøvere fra hele verden, som hadde vært innom denne mannen.
Tom Skjønnhaug fra Drammen?
Jeg hadde aldri hørt om han, men det hadde hvis de fleste andre som driver med idrett tror jeg.


Tom Skjønnhaug

I tilegg til de på listen under her, så har han behandlet Javier Sotomayor, Patrik Sjøberg osv.
Så denne mannen må drive med ett eller annet som var bra tenkte jeg, siden så mange av de beste bruker han.

Noen av de som Tom har behandlet finner du her 

Og her Edvald Boasson

Jeg fikk tak i Tom på telefonen etter hvert, og jeg la ut en lang historie om min skade historikk.
Det eneste han nevnte i telefonen var att han skulle ta og ringe meg igjen.
Ja ja tenkte jeg, han ringer sikkert ikke, han tar sikkert i mot bare topp idrettsutøvere, ikke en halv gammel sliten ultraløper som meg.

Men etter tre dager ringte han tilbake, da var det bare og kaste seg i bilen og dra til Drammen.
Siden har jeg hvert der hver eneste dag siden, lørdager og søndager også, har vel rundt 20 behandlinger nå.
For å få meg bra, så har han måttet behandle meg uten stopp disse ukene, jeg fikk klar beskjed om att det var bare og stille seg til disposisjon.

Jeg har hatt dager som jeg har vært sikker på att jeg måtte bytte begge hoftene og et kne, natte søvnen har vært så som så pga. smerter.
Energien har blitt bare spist opp av smertene, har nesten ikke hatt ork til noen ting det siste året.

Men bare etter en time hos Tom fikk jeg en opptur, han slo fast med en gang att det ikke var noe galt med meg.

Det var "kun" muskulaturen som sto som noen vaiere helt fra hoftene og nedover begge bena.
Venstre fot har jeg ikke hatt bevegelse i de siste to årene tror jeg, har lagt til meg et underlig løpe/gå steg med denne foten for å slippe mest mulig smerte.
Hel plagen som alt begynte med, henger garantert sammen med den stive muskulaturen, utrolig att ingen har sett dette før.
Med den stive muskulaturen jeg har hatt, så blir det som ha en stål plate i skoene når du løper eller går.
Det er så vondt til tider att du gruer deg til og sette foten ned i bakken.

Kompangseringen som jeg har drevet med over lang tid, har bare gjort alt så mye verre.

MEN NÅ, etter bare 1 uke med behandlinger følte jeg det som om beina var 7 kg lettere, smertene var nesten borte, følte bare att jeg fløy:-)

Etter 4 uker, så er til og med løpe steget mitt nesten tilbake, UTROLIG.


Behandlingen er vanskelig og beskrive, den må nesten bare oppleves.
Teknikken han bruker har han brukt over 30 år på å utvikle, og jeg skal love deg att den fungerer.

Tenk om jeg hadde funnet denne mannen i oktober 2010, da hadde det ikke blitt lange trenings avbrekket tror jeg.

Tom mener att jeg kommer til å knuse mine personelige rekorder når han er ferdig med meg, så nå er det bare og glede seg til å komme i trening snart:-))
Men egentlig trenger jeg ikke og slå en eneste rekord, bare jeg kan trene det jeg har lyst til.

Men denne gangen skal jeg bruke "skynde meg langsomt metoden"  jeg er jo bare 17 965 dager gammel, så jeg har jo god tid.

Det værste med og ikke trene på et år er faktisk det og miste kondisen, den er fullstendig borte, men jeg er så klar for trening nå, så jeg skal vel klare og få den på plass igjen etter hvert også.

Så nå bare krysser jeg armer og bein for att jeg er tilbake i trening om noen uker, noe jeg er 90% sikker på att jeg er.
 

fredag 15. juli 2011

OPTIMISTEN

Nå håper jeg att det endelig skal gå den rette veien med skaden.

Det ser ut som alle timene jeg har hatt hos Drammen Sportsklinikk og naturmedisin, piller osv, (har prøvd det meste)  endelig har klart å ta knekken på skaden.
Har fortsatt smerter i hofter og kne, men helen er 90 % bedre, den siste uken har det gått bare en vei, nemlig fremover, det er lenge siden sist!!

Bare for 5-6 uker siden ble jeg liggende på sofaen dagen etter med 30 min rolig sykling på letteste gir, med smerter og feber, klarte nesten ikke og røre på en muskel, var helt tom for energi.

Men nå er jeg en forsiktig optimist, etter 8 måneder uten trening, har jeg endelig fått på meg joggeskoene igjen.
Det var bare en fantastisk opplevelse, selv om formen er helt ræ...a.

Har de siste 14 dagene løpt/gått 3x4km og en langtur på 7km:-)

Høres kanskje ikke så veldig imponerende ut for en ultraløper, men bare det og komme seg ut i terrenget igjen var helt nydelig, har drømt om dette i lange tider nå.

Nå har jeg hatt tre dager med hvile, så i dag er planen og få til en 6 km, har ikke tenkt på noe annet siden jeg sto opp i dag:-)

Til dere som tenker att nå må han ikke starte for hardt med treningen igjen, så er ikke det noe problem, bare prøv og ligg på sofaen i 8 måneder, så skal dere se hvor fort det går :-))

Ellers så har jeg den siste tiden byttet klubb fra Asker skiklubb til Romerike Ultraløperklubb, så nå bare gleder jeg meg til å komme inn i det miljøet.

Mitt neste løp blir som saftkoker på Romerike 6-timers den 20. august, endelig noe og se frem til.

Livet er herlig
GOD SOMMER alle sammen.




torsdag 19. mai 2011

JUBILEUM :-(

Tenkte det var på tide å skrive litt på bloggen igjen, det er lenge siden sist nå.

Har vel ikke all verden å skrive om når det gjelder trening, når jeg tenker meg om så har jeg vel egentlig ingen ting.
11 mai hadde jeg jubeleum med 6 måneder uten trening, det er bare så jæ...... tragisk og tenke på, men ingen ting som jeg får gjort noe mere med enn det jeg gjør fra før.



To ganger i uken er jeg i Drammen for behandling og taping, dette må til for å få hverdagen til å fungere sånn passe.

Jeg har blitt mye bedre enn jeg var i vinter, men det er ikke i nærheten av å være bra.
Det er ingen ting som skal til før smerte og vondtene er tilbake.

Etter en gå tur i skogen på 7 km for 14 dager siden, var jeg helt ødelagt i to dager etter på, da hadde jeg i tilegg kaffepause på 20 min etter 3,5 km:-)
Etter en slik tur baller alt seg bare på, korsryggen går i lås, bekkenet verker, låret verker som jeg skulle ha løpt i 6 timer, vondt i kne og bakside legg, og i tilegg så lever helen sitt eget liv.

Ikke spesielt gøy når man er vant til å løpe noen timer i slengen når man er ute i terrenget.

Nå venter jeg på to nye sprøyter som jeg skal få på Drammen sykehus, det blir mest sannsynelig i uke 22
Med de så håper jeg att vi tar knekken på resten av smertene i helen.

Etter sprøytene så blir det 14 dager uten att jeg kan gjøre noen ting, men så er planen og begynne med trening 3 dager i uken på Drammensportsklinikk sammen med Tom Arild Wike.

Så får jeg bare håpe att det går den rette veien derfra og til den første lille løpeturen en gang ut på sommeren.
Jeg var lovet en tur i juni, men det toget har nok gått allerede.

De tre - fire første måndene var jeg mer eller mindre lettere deprimert av att jeg ikke fikk trent, nå har det gått mer over til att jeg bare ler av det.
Har ikke gitt opp, men nå ser jeg lysere på det og en liten mulig for og bli bra i det fjerne, så nå er alt bare gøy.

Nå gleder jeg meg bare til i morgen, da får jeg en splitter ny bil Volvo V60, med masse utstyr:-)

Skal bli deilig og våkne i morgen å tenke på bil, og ikke en halv gammel skadet kropp.

i morgen er jeg 20 år igjen:-)