TAR DET ALDRI SLUTT

Jeg prøver og komme meg tilbake i form, men det er ikke lett når man aldri blir 100% bra av skaden.

Vinteren, våren og sommeren ble det ikke noe løping på meg, men i begynnelsen av oktober var jeg så smått i gang igjen.

Fikk noen korte turer i skogen og en tur sammen med Frykholm før jeg dro på ferie til Cuba.


På Cuba ble det noen turer på mellom 7-10 km, det og løpe i Havanna var en utrolig spesiell opplevelse, nå vet jeg hvordan det var og løpe på 1950 tallet:-)


Må bare legge ved et bilde når jeg bader med delfiner, det er andre gangen jeg gjør dette.
Dette anbefales på det sterkeste, det er bare en av de tingene man må gjøre i løpet av livet, for noen fantastiske dyr.

Den nye dama mi!!

Vel hjemme igjen bar det rett til Drammen, måtte til med 3 stk behandlinger hos Tom Skjønnhaug. muskulaturen min tålte ikke asfalt løpingen der nede.
Tom fiksa kroppen så den ble klar for løping igjen, så etter en uke så var jeg klar for noen flotte skogsturer.

I november og første halvdel av desember hadde jeg noen flotte turer i skogsterreng, løp på stier i søle, myrer, det var så fint ute.
Dette passet meg fint, lav fart i søla, men ganske så bra trening avlikevel.

Løp med et smil om munnen hele tiden, klarte ikke og tørke det av, tenkte på hvor heldig jeg er som kunne gjøre dette.
Ikke minst så merket jeg att kondisen kom sakte men sikkert tilbake, ikke i nærheten der den var en gang, men jeg merket att det gikk lettere og lettere for hver tur.


Jeg løp annen hver dag i disse ukene, det funka som bare det.
Kunne ha litt vondt i foten på kvelden noen ganger, men med en hvile dag så var vontene borte igjen.
Så jeg kunne faktisk planlegge litt trening, det var et år siden sist jeg hadde gjort det.

Så fint var det i slutten av novemer i Nærsnes området.

Men så kom den helsikes snøen og jeg måtte finne meg andre steder og løpe.

Det har blitt noen runder rundt Semsvannet i Asker etter att snøen kom, det har fungert ganske bra.

Men så hadde jeg bilen til polering et par dager i forrige uke, så da ble det asfalt løping hjem fra jobb og inn til jobb dagen etter.
Det var ikke så bra, kunne ikke trene på tre dager etter dette, tragisk.

Lørdag var jeg klar for litt løping igjen, løp i skogen der folk hadde tråkket stier i snøen, det ble ca 7 km der, så svingte jeg nedom Slemmestadveien over Fossum og til Heggedal, så svingte jeg av mot Slemmestad igjen.
Fra Vollen og hjem fikk jeg møkka vondt i beinet, måtte gå de siste kilometerne.

Søndag ingen trening, men mandag var jeg klar for Semsvannet igjen.(trodde jeg)

Første runden på 4.7 km gikk utrolig lett og fint, merket ingen ting til foten.
Men på slutten av andre runde, var smertene tilbake. 
Blir helt stiv i leddet mellom fot/legg, smerter i helen, og rista hovner opp.

I dag fredag har jeg fortsatt smerter, så trening er uaktuelt.

Vet egentlig ikke hva som skjer, men det er et eller annet jeg gjør feil når jeg løper, som gjør at venstre beinet får ekstra mye juling, høyere foten skulle man tro jeg hadde lånt av en 20 åring, det er det aldri noe galt med.

Så nå er det bare og ta det med ro en stund, så blir det det vel et par behandlinger hos Tom i romjulen.
Han får meg alltid så bra att jeg slipper og gå rundt med smerter.

Men jeg må finne ut av hva som gjør att jeg får dette kjeitete løpesettet, før jeg begynner og trene mer enn det jeg har gjort nå i det siste.
Problemet er att jeg ikke har peiling på hvem jeg skal gå til for å få ordnet opp i dette.


Men det finner jeg vel ut av etter hvert.


Planen har vært i et par måneder nå og bli med på ribbemaratonen i ca 20 km, men det blir ikke noe av i år eller, får vel bare prøve igjen til neste år da, jeg gir meg ikke så lett:-)

Så da vil jeg bare ønske alle ultravenner og andre normale venner en riktig god jul og et godt nyttår.