Runner Gooner

NYTT ÅR OG BLANKE ARK???

2012-01-07T11:44:00.000+01:00

Jeg har en drøm om att 2012 skal bli bedre enn 2011 når det gjelder trening, men er ikke akkurat sikker på att det kommer til og skje.

2010 var et tragisk trenings år.
2011 var fullstendig TRAGISK.

Det er vel bare og slå en stor strek over hele 2011 i trenings dagboken.
Vil helst glemme hele året, selv om jeg fikk noen korte fine turer i november/desember som ga et lite håp om att det gikk rett vei.

Hittil i år har jeg ikke svettet en eneste dråpe pga. smerter i foten.
Har merket litt smerter mer eller mindere hele tiden, men etter en liten løpetur lille julaften
(7 km) sa det stopp igjen.

Bevegelsen i foten låser seg, vondt i helen osv. den samme gamle leksa igjen:-(

Tenkte da att det er bare og ta det med ro i julen så går det vel over igjen av seg selv, men det har det ikke gjort.

Nå går jeg på en voltaren kur, det hjelper faktisk, men jeg vet att selv om smertene blir borte nå, så er det ingen ting og begynne å løpe på, surt, men sånn er det bare.

Det er er noe som ødelegger for løpesettet mitt, som gjør att venstre fot får juling så det holder, men jeg har ikke peiling på hva det er, umulig og finne ut av det selv.

Så nå er planen å prøve og finne ut av problemet på Løp og Idrettsklinikken i Asker.
Det ligger 100 m fra der jeg jobber, så da slipper jeg og kaste bort så mye tid på kjøring til behandling, noe jeg har gjort nok av i hele fjor året.

Hun som eier dette stedet Hege Erichsen Godheim skal hvis være flink har jeg fått tips om, så da får jeg vel bare prøve, tror neppe jeg blir verre av det.

Planen blir å trene der 3 ganger i uken til hofter, bein og fot er på plass igjen.

Med dette innlegget så høres det vel ikke ut som jeg er så veldig munter om dagen.
Men det er jeg faktisk, jeg er mye bedre i foten nå en jeg var i hele fjor, så nå er det bare og få justert kroppen litt, så er jeg snart i gang igjen. (håper jeg)

Er stadig innom vaskerommet og klapper og prater litt med joggeskoene mine, og forteller de att en eller annen dag skal vi ut og løpe langtur igjen:-))

Bare vent dere!!!!

TAR DET ALDRI SLUTT

2011-12-20T14:33:00.000+01:00

Jeg prøver og komme meg tilbake i form, men det er ikke lett når man aldri blir 100% bra av skaden.

Vinteren, våren og sommeren ble det ikke noe løping på meg, men i begynnelsen av oktober var jeg så smått i gang igjen.

Fikk noen korte turer i skogen og en tur sammen med Frykholm før jeg dro på ferie til Cuba.

På Cuba ble det noen turer på mellom 7-10 km, det og løpe i Havanna var en utrolig spesiell opplevelse, nå vet jeg hvordan det var og løpe på 1950 tallet:-)

Må bare legge ved et bilde når jeg bader med delfiner, det er andre gangen jeg gjør dette.
Dette anbefales på det sterkeste, det er bare en av de tingene man må gjøre i løpet av livet, for noen fantastiske dyr.


Den nye dama mi!!

Vel hjemme igjen bar det rett til Drammen, måtte til med 3 stk behandlinger hos Tom Skjønnhaug. muskulaturen min tålte ikke asfalt løpingen der nede.
Tom fiksa kroppen så den ble klar for løping igjen, så etter en uke så var jeg klar for noen flotte skogsturer.

I november og første halvdel av desember hadde jeg noen flotte turer i skogsterreng, løp på stier i søle, myrer, det var så fint ute.
Dette passet meg fint, lav fart i søla, men ganske så bra trening avlikevel.

Løp med et smil om munnen hele tiden, klarte ikke og tørke det av, tenkte på hvor heldig jeg er som kunne gjøre dette.
Ikke minst så merket jeg att kondisen kom sakte men sikkert tilbake, ikke i nærheten der den var en gang, men jeg merket att det gikk lettere og lettere for hver tur.

Jeg løp annen hver dag i disse ukene, det funka som bare det.
Kunne ha litt vondt i foten på kvelden noen ganger, men med en hvile dag så var vontene borte igjen.
Så jeg kunne faktisk planlegge litt trening, det var et år siden sist jeg hadde gjort det.


Så fint var det i slutten av novemer i Nærsnes området.

Men så kom den helsikes snøen og jeg måtte finne meg andre steder og løpe.

Det har blitt noen runder rundt Semsvannet i Asker etter att snøen kom, det har fungert ganske bra.

Men så hadde jeg bilen til polering et par dager i forrige uke, så da ble det asfalt løping hjem fra jobb og inn til jobb dagen etter.
Det var ikke så bra, kunne ikke trene på tre dager etter dette, tragisk.

Lørdag var jeg klar for litt løping igjen, løp i skogen der folk hadde tråkket stier i snøen, det ble ca 7 km der, så svingte jeg nedom Slemmestadveien over Fossum og til Heggedal, så svingte jeg av mot Slemmestad igjen.
Fra Vollen og hjem fikk jeg møkka vondt i beinet, måtte gå de siste kilometerne.

Søndag ingen trening, men mandag var jeg klar for Semsvannet igjen.(trodde jeg)

Første runden på 4.7 km gikk utrolig lett og fint, merket ingen ting til foten.
Men på slutten av andre runde, var smertene tilbake.
Blir helt stiv i leddet mellom fot/legg, smerter i helen, og rista hovner opp.

I dag fredag har jeg fortsatt smerter, så trening er uaktuelt.

Vet egentlig ikke hva som skjer, men det er et eller annet jeg gjør feil når jeg løper, som gjør at venstre beinet får ekstra mye juling, høyere foten skulle man tro jeg hadde lånt av en 20 åring, det er det aldri noe galt med.

Så nå er det bare og ta det med ro en stund, så blir det det vel et par behandlinger hos Tom i romjulen.
Han får meg alltid så bra att jeg slipper og gå rundt med smerter.

Men jeg må finne ut av hva som gjør att jeg får dette kjeitete løpesettet, før jeg begynner og trene mer enn det jeg har gjort nå i det siste.
Problemet er att jeg ikke har peiling på hvem jeg skal gå til for å få ordnet opp i dette.

Men det finner jeg vel ut av etter hvert.

Planen har vært i et par måneder nå og bli med på ribbemaratonen i ca 20 km, men det blir ikke noe av i år eller, får vel bare prøve igjen til neste år da, jeg gir meg ikke så lett:-)

Så da vil jeg bare ønske alle ultravenner og andre normale venner en riktig god jul og et godt nyttår.

FANTASTISKE DAGER

2011-10-22T13:49:00.001+02:00

Etter noen uker med rolig løping, ser det nå ut til att jeg kan begynne og planlegge litt trening igjen.

Det er bare helt fantastisk og tenke på, jeg føler att jeg løper med et smil om munnen hele tiden, klarer ikke og få tørket det bort!!

Jeg har de siste ukene løpt annen hver dag, de dagene jeg ikke har trent, har jeg vært hos Tom Skjønnhaug for behandling.
Et år uten løping merker man på muskulaturen, når man begynner og belaste den igjen, jeg klarte nesten ikke og gå dagene etter jeg hadde løpt.

Takket være Tom så er jeg tilbake, han har all ære for dette.

Har de siste ukene løpt alt fra ca 10 km og opp mot 40 km.
Dette har vært helt rolige turer i et nydelig høst vær, legger ved et par bilder fra i forrige uke.

Ikke så ille og være ute og løpe i dette været

Klemetsrudveien

Jeg hadde behandling på torsdag, så i går skulle jeg teste meg på en litt lengre tur på kyststien.

Beina føltes lette og fine når jeg kom meg ut i går tidlig, det og ikke ha vondt når du setter de ned, er faktisk uvant, nesten litt rart.
Det har nesten blitt en vane og ha vondt, når du mer eller mindere har hatt det i 2 år.

Men i dag bare kruset jeg meg igjennom 21.3 km med et snitt på 05.15 min/km.
Det var mye bedre enn det jeg hadde håpet på, så nå er jeg fornøyd:-)
Bakkene fra Slemmestad og opp til Kiwi i Bødalen, og videre opp til Østskogen (2.5 km) bidro ikke til og få bedre km tid, jeg løp hele veien, men det gikk ikke fort:-)

Så nå ser det ut til att det er bare og fortsette med turene mine i Auke/Bårdsrud området.
Da får jeg en del bakker på turene mine, som jeg får prøve og dra på litt, så jeg får kondisen på plass etter hvert.

I dag lørdag har jeg vært ute på en rolig 9 km tur for og riste av meg litt stølhet etter løpeturen i går, og et 40 årslag jeg var på.
Stølheten er borte, men 40 årslaget sitter litt igjen enda merker jeg:-)

Jeg har ikke fått løpt i shorts og singlet i år pga. skaden, men på fredag reiser jeg til Cuba og skal være der i 15 dager, så da får jeg muligheten til og dra på meg løpe shortsen igjen, det blir helt rått.

Gleder meg selvfølgelig veldig til og se landet, men også til løpeturene tidlig om morgenen når byen begynner og våkne til liv, ingen ting kan måle seg med det.

Varadero

De 7 første dagene blir det full fart for og få med seg severdighetene i byene Havana og Trinidad, grisebukta, osv.
Vi har guide 3-4 timer hver dag, så vi får vel med oss det meste på disse 7 dagene kan jeg tenke meg.

Vi er 4 stykker som skal forlenge ferien med en uke i Varadero, der er det palmer, sand og blåtthav så langt man kan se.

Dette tror jeg blir bra:-))

REDDET AV JAYSUMA NDURE!!

2011-09-22T20:34:00.000+02:00

Jeg begynte og ta noen korte løpeturer på 4 - 5 km for en tid tilbake, det var bare så utrolig deilig og være ute i skogen igjen, etter snart 1 år uten trening.

Men det var ikke mange turene jeg fikk, jeg merket egentlig fra første steg att dette ikke kom til å gå bra. Hadde jeg fortsatt med løpingen, så hadde jeg fort havnet i samme helv.... som før jul, da jeg hadde store smerter bare ved normal gange.

Så det var bare og sette seg ned og deppe enda en gang, tankene svirrer i hodet, HVA GJØR JEG NÅ?

Det gikk 14 dager med rådville tanker, helt til jeg satt en kveld og så på TV2 sporten og et innslag om Ndure som hadde trent seg blytung i Italia rett før VM.

Jays

Han nevnte en mirakel mann som hadde fått han bra igjen på kort tid.
Jays var faktisk i tvil om han kom til og stille i VM en stund, men denne mirakel mannen hadde fått han så bra att han gjorde et av sine beste mesterskap noen sinne.

Her er innslaget jeg så

Jeg tok og googlet Jays, og fant frem til denne mirakel mannen.

Ut fra det jeg fant på nettet, så var det mange topp idrettsutøvere fra hele verden, som hadde vært innom denne mannen.
Tom Skjønnhaug fra Drammen?
Jeg hadde aldri hørt om han, men det hadde hvis de fleste andre som driver med idrett tror jeg.

Tom Skjønnhaug

I tilegg til de på listen under her, så har han behandlet Javier Sotomayor, Patrik Sjøberg osv.
Så denne mannen må drive med ett eller annet som var bra tenkte jeg, siden så mange av de beste bruker han.

Noen av de som Tom har behandlet finner du her

Og her Edvald Boasson

Jeg fikk tak i Tom på telefonen etter hvert, og jeg la ut en lang historie om min skade historikk.
Det eneste han nevnte i telefonen var att han skulle ta og ringe meg igjen.
Ja ja tenkte jeg, han ringer sikkert ikke, han tar sikkert i mot bare topp idrettsutøvere, ikke en halv gammel sliten ultraløper som meg.

Men etter tre dager ringte han tilbake, da var det bare og kaste seg i bilen og dra til Drammen.
Siden har jeg hvert der hver eneste dag siden, lørdager og søndager også, har vel rundt 20 behandlinger nå.
For å få meg bra, så har han måttet behandle meg uten stopp disse ukene, jeg fikk klar beskjed om att det var bare og stille seg til disposisjon.

Jeg har hatt dager som jeg har vært sikker på att jeg måtte bytte begge hoftene og et kne, natte søvnen har vært så som så pga. smerter.
Energien har blitt bare spist opp av smertene, har nesten ikke hatt ork til noen ting det siste året.

Men bare etter en time hos Tom fikk jeg en opptur, han slo fast med en gang att det ikke var noe galt med meg.

Det var "kun" muskulaturen som sto som noen vaiere helt fra hoftene og nedover begge bena.
Venstre fot har jeg ikke hatt bevegelse i de siste to årene tror jeg, har lagt til meg et underlig løpe/gå steg med denne foten for å slippe mest mulig smerte.
Hel plagen som alt begynte med, henger garantert sammen med den stive muskulaturen, utrolig att ingen har sett dette før.
Med den stive muskulaturen jeg har hatt, så blir det som ha en stål plate i skoene når du løper eller går.
Det er så vondt til tider att du gruer deg til og sette foten ned i bakken.

Kompangseringen som jeg har drevet med over lang tid, har bare gjort alt så mye verre.

MEN NÅ, etter bare 1 uke med behandlinger følte jeg det som om beina var 7 kg lettere, smertene var nesten borte, følte bare att jeg fløy:-)

Etter 4 uker, så er til og med løpe steget mitt nesten tilbake, UTROLIG.

Behandlingen er vanskelig og beskrive, den må nesten bare oppleves.
Teknikken han bruker har han brukt over 30 år på å utvikle, og jeg skal love deg att den fungerer.

Tenk om jeg hadde funnet denne mannen i oktober 2010, da hadde det ikke blitt lange trenings avbrekket tror jeg.

Tom mener att jeg kommer til å knuse mine personelige rekorder når han er ferdig med meg, så nå er det bare og glede seg til å komme i trening snart:-))
Men egentlig trenger jeg ikke og slå en eneste rekord, bare jeg kan trene det jeg har lyst til.

Men denne gangen skal jeg bruke "skynde meg langsomt metoden" jeg er jo bare 17 965 dager gammel, så jeg har jo god tid.

Det værste med og ikke trene på et år er faktisk det og miste kondisen, den er fullstendig borte, men jeg er så klar for trening nå, så jeg skal vel klare og få den på plass igjen etter hvert også.

Så nå bare krysser jeg armer og bein for att jeg er tilbake i trening om noen uker, noe jeg er 90% sikker på att jeg er.

OPTIMISTEN

2011-07-15T13:18:00.001+02:00

Nå håper jeg att det endelig skal gå den rette veien med skaden.

Det ser ut som alle timene jeg har hatt hos Drammen Sportsklinikk og naturmedisin, piller osv, (har prøvd det meste) endelig har klart å ta knekken på skaden.
Har fortsatt smerter i hofter og kne, men helen er 90 % bedre, den siste uken har det gått bare en vei, nemlig fremover, det er lenge siden sist!!

Bare for 5-6 uker siden ble jeg liggende på sofaen dagen etter med 30 min rolig sykling på letteste gir, med smerter og feber, klarte nesten ikke og røre på en muskel, var helt tom for energi.

Men nå er jeg en forsiktig optimist, etter 8 måneder uten trening, har jeg endelig fått på meg joggeskoene igjen.
Det var bare en fantastisk opplevelse, selv om formen er helt ræ...a.

Har de siste 14 dagene løpt/gått 3x4km og en langtur på 7km:-)

Høres kanskje ikke så veldig imponerende ut for en ultraløper, men bare det og komme seg ut i terrenget igjen var helt nydelig, har drømt om dette i lange tider nå.

Nå har jeg hatt tre dager med hvile, så i dag er planen og få til en 6 km, har ikke tenkt på noe annet siden jeg sto opp i dag:-)

Til dere som tenker att nå må han ikke starte for hardt med treningen igjen, så er ikke det noe problem, bare prøv og ligg på sofaen i 8 måneder, så skal dere se hvor fort det går :-))

Ellers så har jeg den siste tiden byttet klubb fra Asker skiklubb til Romerike Ultraløperklubb, så nå bare gleder jeg meg til å komme inn i det miljøet.

Mitt neste løp blir som saftkoker på Romerike 6-timers den 20. august, endelig noe og se frem til.

Livet er herlig
GOD SOMMER alle sammen.

JUBILEUM :-(

2011-05-19T15:16:00.000+02:00

Tenkte det var på tide å skrive litt på bloggen igjen, det er lenge siden sist nå.

Har vel ikke all verden å skrive om når det gjelder trening, når jeg tenker meg om så har jeg vel egentlig ingen ting.
11 mai hadde jeg jubeleum med 6 måneder uten trening, det er bare så jæ...... tragisk og tenke på, men ingen ting som jeg får gjort noe mere med enn det jeg gjør fra før.

To ganger i uken er jeg i Drammen for behandling og taping, dette må til for å få hverdagen til å fungere sånn passe.

Jeg har blitt mye bedre enn jeg var i vinter, men det er ikke i nærheten av å være bra.
Det er ingen ting som skal til før smerte og vondtene er tilbake.

Etter en gå tur i skogen på 7 km for 14 dager siden, var jeg helt ødelagt i to dager etter på, da hadde jeg i tilegg kaffepause på 20 min etter 3,5 km:-)
Etter en slik tur baller alt seg bare på, korsryggen går i lås, bekkenet verker, låret verker som jeg skulle ha løpt i 6 timer, vondt i kne og bakside legg, og i tilegg så lever helen sitt eget liv.

Ikke spesielt gøy når man er vant til å løpe noen timer i slengen når man er ute i terrenget.

Nå venter jeg på to nye sprøyter som jeg skal få på Drammen sykehus, det blir mest sannsynelig i uke 22
Med de så håper jeg att vi tar knekken på resten av smertene i helen.

Etter sprøytene så blir det 14 dager uten att jeg kan gjøre noen ting, men så er planen og begynne med trening 3 dager i uken på Drammensportsklinikk sammen med Tom Arild Wike.

Så får jeg bare håpe att det går den rette veien derfra og til den første lille løpeturen en gang ut på sommeren.
Jeg var lovet en tur i juni, men det toget har nok gått allerede.

De tre - fire første måndene var jeg mer eller mindre lettere deprimert av att jeg ikke fikk trent, nå har det gått mer over til att jeg bare ler av det.
Har ikke gitt opp, men nå ser jeg lysere på det og en liten mulig for og bli bra i det fjerne, så nå er alt bare gøy.

Nå gleder jeg meg bare til i morgen, da får jeg en splitter ny bil Volvo V60, med masse utstyr:-)

Skal bli deilig og våkne i morgen å tenke på bil, og ikke en halv gammel skadet kropp.

i morgen er jeg 20 år igjen:-)

LENGE SIDEN SIST

2011-02-20T14:26:00.000+01:00

Nå var det på tide med et nytt innlegg, det er lenge siden sist.

Har vel ikke så mye og skrive om når det gjelder løping og trening, for jeg er fortsatt skadet.
Men noe klarer jeg vel og få liret av meg avlikevel.

Hverdagen går litt lettere nå etter fem omganger med sjokkbølge pistol, hos løp og idrettsklinikken i Asker.

Har faktisk hatt noen dager på jobb inne mellom som jeg ikke har tenkt på det forb..... beinet, det er bare vært herlig og ikke merke smertene hver gang jeg setter ned foten i gulvet.

Men etter den siste uken med mye tråkking på jobb, så er det nok til att smertene kommer tilbake, fredag og lørdag denne helgen var ikke bra, i dag er det litt bedre, men ikke mer enn att dagen må tilbringes innendørs.

Når jeg fikk denne skaden på slutten av 2009, klarte jeg etter hvert og opprettholde formen med å gå på ski, det fungerer heller ikke i år, har vel 5-6 korte skiturer på 11-12 km, og får like vondt etter hver tur.

Tommelen opp under Nordmarka skogsmaraton 2010 og ny pers, og det etter nesten bare og ha gått på ski i forkant av dette løpet, jeg hadde en halvmaraton i Drammen sammen med Fryken i påsken, og en 6-7 korte løpeturer pluss litt sykling i tilegg, det går garantert ikke i år, uff og uff.

Tror det blir lenge til den tommelen kommer opp igjen, for nå er formen helt på bånn, dager, uker og måneder uten trening har jeg sluttet og telle, det er ingen vits lenger.
Fokuserer nå kun på og få en smertefri hverdag, så humøret kan komme tilbake.


Sånn hadde jeg vel sett ut nå etter 1 kilometers løping:-)

For att dette innlegget ikke skal bli helt gravøl, så får jeg vel ta med noe positivt på slutten.

De fleste har vel fått med seg att jeg er en ekte Gooner og en stor Arsenal fan (40 års jubileum i år)
I år føler jeg att vi virkelig har noe på gang, nå har vi ventet i en 5-6 år på att Wenger skulle bygge opp et nytt lag (nesten uten og bruke penger) han har skapt verdensstjerner ut av guttunger, fantastisk.

Det og ha denne forelskelsen for Arsenal er bare noe som blir større og større med årene, det er min religion:-)
Hadde jeg brukt halvparten av tiden som jeg bruker på og dyrke Arsenal, til og legge opp f.eks. treningen, så hadde jeg sikkert hvert drit god til å løpe!!

Når jeg står foran Emirates som er et av verdens flotteste stadionanlegg, så er skader og dårlig form helt glemt.

Da er det gåsehud og våte øyekroker i steden (ja jeg vet jeg er litt gal) men det er umulig og ikke få det, når du står der og føler den spesielle atmosfæren.

Nå har jeg ikke hvert der siden november, (alt for lenge siden) så til tirsdagen blir det en ny tur til London og Arsenal-Stoke på onsdag kveld.
Gleder meg sinnykt til dette.

I uke 9 blir det vinterferie med familien til Tempelseter, det blir garantert bra.
Som dere skjønner så er ikke alt helt svartmalt, selv om det er det når det gjelder løpingen.

Etter vinterferien får jeg se om skaden er den samme, er den det, så får jeg finne på noe lurt.
En ny spesialist, sprøyter, et eller annet må det vel finnes som kan ta knekken på dette.

Jeg savner Ultramiljøet utrolig mye, så jeg får prøve å komme meg inn til Bislett på lørdag, for å hilse på noen av tøffingene som skal løpe 12 timers der inne.
Enda mer og glede seg til gitt:-)

RYKK TILBAKE TIL START

2010-12-30T13:42:00.000+01:00

Etter att Frøya døde mandag før julaften, har jeg omtrent ikke vært ute av døra.
Det er utrolig uvant og gå tur uten henne.
I tilegg er foten på langt nær i orden, det har vært grise kaldt og ikke minst har det blitt mye tid foran grytene fra lille julaften til og med 2. dag jul.

Verdens beste tur kamerat ble 14 år.

Men etter alle disse ukene uten trening følte jeg meg faktisk klar for en liten løpe tur 3. dag jul.

Hadde ikke hatt smerter i foten på mange dager nå, etter all hvilen jeg ufrivillig har fått i det siste.

Jeg skulle i tilegg på behandling i Drammen dagen etter, så det passet fint og få testet det litt nå.

Jeg fikk heller ikke i år deltatt på Frykholmens ribbetrim så en privat ribbedilt på 8 km, ble målet denne dagen.

Jeg tar kort versjonen av turen:

Etter passering postkassen ca 80 m, begynner jeg og få smerter i helen og under venstre fot.

Dette blir ganske mye verre etter ca 4 km, men smerten holder seg jevn vond til jeg er tilbake etter 8 km.

I tilegg til den skaden jeg har hatt lenge, begynner det også og gjøre vondt i høyere akilles.

Jeg har nå løpt denne runden i frustrasjon og sinne, det går opp for meg under veis att det er veldig lenge til att jeg kan gjøre det jeg liker best, nemlig og løpe.

På kvelden hadde jeg store problemer med og kunne gå pga. av smerten, følte meg som en 70 åring med årforkalkning og div andre sykdommer.

Kom meg til behandling i Drammen tirsdag morgen, da var det mer og nok og gå fra parkeringen og inn til Drammen sportsklinikk .

Det var bare så møkka vondt.

Inne hos Marius og Tom Arild fikk jeg litt pes for att jeg ikke hadde iset ned hevelsen, men det var ikke i mine tanker en gang, depresjonen tok over hånd, hjernen funger heller ikke.

Så nå er det full pakke igjen med taping, for og støtte opp helputen og avlaste plantar fasiten.

Mye av smerten er borte i dag torsdag, men jeg kjenner skaden i begge beina for vært skritt jeg tar inne eller ute.
Det er bare så sykt deprimerende.

Vi vurderte en ny runde med sprøyter på sykehuset i dag torsdag, men etter litt frem og tilbake valgte vi og ikke gjøre det, for da er muligheten for og gjøre dette senere borte, man kan ta kun to runder med denne hestekuren.
Og da er et kirurgisk inngrep det neste, noe jeg ikke er særlig lysten på og gjøre under foten.

Jeg føler nå att jeg har rykket tilbake til start, det er bare og begynne forfra igjen, med enda mer behandling, taping og den forferdelige treningen i apparater på helsestudioet.

Er faktisk i tvil her jeg sitter nå om det i heltatt blir noe løping i 2011.

Men langt bak i hodet ligger det fortsatt et lite håp om og kunne løpe et eller annet løp til neste år.

Under Oslo maraton fikk jeg et maraton kick, har fått veldig lyst på og bedre persen min på 2.58.
Så i 2011 hadde jeg sett meg ut London Maraton 17 april til og gjøre dette, men det har gått i dass allerede.
(Men tur til London blir det vel uansett da det er Arsena-Liverpool den 16 april.)

Så var planen etter London, 6-timers på Fetsund, halvmaraton i Drammen (for og slå konas pers på 1.20) og så avslutte med Ultrabirken.
Uansett hva som skjer, løypa i Fetsund og Ultrabirken digger jeg, så der tror jeg att jeg stiller opp selv om jeg må gå hele veien til Lillehammer og i 6 timer på Fetsund :-)

Benytter anledningen til og ønske mine Ultra venner et riktig Godt Nytt Løpe År.

FORTSATT INGEN TRENING

2010-12-09T14:23:00.000+01:00

Får vel komme med en liten status rapport igjen, det er lenge siden sist.

Etter 6-timers trenings økta i Drammen 2.oktober, har det bare gått en vei for meg, nemlig den veien høna sparker.

Fikk føling med samme skaden som i fjor, så jeg satte raskt skoene på hylla.
Tenkte att det var best, så jeg ikke gikk på en ny smell (brukte nesten 5 måneder i fjor på og bli bra)

Var også ganske tom etter tre harde helger etter hverandre, med Ultrabirken, Oslomaraton og trenings økta i Drammen, hadde litt dårlig grunnlag for disse tre helgene.

Så lysten til å trene var ikke tilstede i hele tatt i fire uker.
Tenkte att det var like greit med en liten "ferie" siden foten ikke likte og løpe lenger.

Jeg har gått på behandling med foten hver uke siden dette hendte, og gjør det fortsatt.

Smertene ble borte etter hvert, lysten til og trene var tilbake, så her var det bare og få på seg treningstøyet igjen.
Tenkte att noen rolige turer må det gå an og få til nå.

Tok meg en tur inn til Lørdagskameratene for og få en rolig tur sammen med de, vi løp 13.5 km på kyststien.
Det var deilig og være tilbake i joggeskoene, og det beste med det var att jeg ikke kjente noe til skaden på denne turen.
Smart og begynne rolig med treningen igjen fant jeg ut, så jeg tok to dager treningsfri igjen etter denne turen.
Så ble det to korte turer i marka på 10 og 11 km i 15 cm ny snø, det var mykt og fint for beina, trodde jeg.

To nye hvile dager ble det også etter disse to turene, gledet meg bare til neste tur som var en lørdag for X antall uker siden.
Da var planen en rolig tur i marka på ca 13 km, gå og løpe tur.

Det var knall sol denne dagen og -5 grader, et perfekt løpe vær, hadde nesten ikke tid til og spise frokost for jeg gledet meg sånn til og komme meg ut, nå hadde jeg faktisk begynt og drømme om å bli med på ribbetrimmen til Fryken. i romjula.

Var utrolig innstilt på og komme i form igjen nå.

De 2 første kilometerne gikk kjempe fint, men etter ca 3 km begynte jeg og kjenne litt smerter i akillisen/hel og under foten, men fortsatte selvfølgelig litt til.
Det ble bare verre og verre, etter ca 7 km så sa det bare stopp (da hadde jeg gått og løpt litt de siste 4km)
det var ikke mulig og trå ned på foten lenger.

Fant korteste vei hjem, 4 km gåing med en fot som jeg nesten ikke klarte og sette ned i bakken, var ikke gøy.
I tilegg så kom tankene om att løping kanskje ikke var mulig i lang tid fremover rasene over meg.

Hadde etter dette flere dager som det ikke var mulig og gå over stuegulvet en gang, de meste av smertene er borte nå, klarer faktisk og gå nesten normalt etter mange behandlinger i Drammen.

Men kjenner fortsatt smerter gjennom hele dagen, uansett hva jeg gjør, kjøre bil, på jobb, til og med når jeg sitter rolig i sofaen hjemme (det har jeg blitt jæ..... god på) så dette surrer rundt i hodet på meg nesten 24 timer i døgnet, ikke spesielt gøy akkurat.

Har hvert lenger ned enn i kjelleren i en lang periode nå, har ikke orket og lese blogger om løping en gang, det og se noen på treningstur langs veien har til og med vært deprimerende.

Men når 24 timers løpet gikk på Bislett klarte jeg ikke og holde meg unna lenger, satt ved pc til langt ut på natta, og var tidlig oppe for og få med meg innspurten.
Det var jo faktisk gøy og følge med alle sprekingene på skjermen, selv om de hjemme synes det var for spesielt interesserte og sitte med dette en lørdags kveld:-)
Dette så jo så spennende ut att dette må jo bare prøves en dag, uansett hvilket år det blir.

Nå har jeg fått et lite håp igjen om og bli bra, i morgen skal vi (drammenssportsklinikk) avgjøre om det blir en ny runde med sprøyter på sykehuset (det hjalp veldig i fjor) så jeg satser alt på dette.
Så man kan begynne og lunke litt på mølla utover vinteren.

Så får vi se om det blir noe Ultraløp igjen etter hvert, det som bekymrer meg er att nå kom skaden tilbake selv om treningen ikke har vært i nærheten av det jeg trente i fjor.

hmm ikke bra.

EN LITEN STATUS RAPPORT

2010-10-28T18:02:00.000+02:00

Oktober har ikke hvert bra for meg når det gjelder løping, jogge skoene står mer eller mindere ubrukte på vaskerommet.

Har hatt tendenser til og få det samme problemet med beinet igjen som i fjor, men nå har jeg (nesten) stoppet i tide, så det ser ut til att det skal ordne seg ganske raskt.

Først var det Ultra birken da kjente jeg ikke noen ting til smerten i foten, men det er kanskje ikke noe rart, for det beste man kan løpe i er vel vann og det gjorde jeg jo i 8 timer, så det var vel bare bra for foten:-)
Men under Oslo maraton begynte jeg og kjenne litt til skaden, men ikke mer enn att jeg kunne fortrengte det.
Så jeg dro selvfølgelig til Drammen helga etter og fullførte 6 timers økta til Ultrarun teamet der.
Det var kjempe lurt!!

Der løp jeg med vondt i foten de fire siste timene, men jeg ville bare fullføre så det var ikke snakk om og stoppe, ikke noe sjakk trekk det akkurat.

Det er venstre bein/fot som er problemet, jeg hovner opp på rista når jeg løper, det gir igjen smerter under foten, og da legger jeg til meg helt feil løpesett, som igjen fører til att jeg fikk betennelse i høyere hofte, pga. kompangsering.

Dette toppet jeg med en liten prolaps i ryggen når jeg la om til vinter dekk på 2 biler, livet er herlig:-)

Har prøvd meg på et par turer på kyststien denne måneden, men det går ikke mer enn 3-4 km før lissa på skoen må løses hel opp, pga. att foten hovner opp, og smertene bare baller seg på, det er helt umulig og løpe med når det begynner.
Så det og rusle på kyststien, har jeg blitt kjempe god på.

Hvis jeg skryter på meg en kilometer eller to, så er jeg nok oppe i en 12-13 km disse 4 ukene, det er egentlig tragisk, men ikke noe og gjøre med.
Hadde planer om å prøve og holde formen oppe frem til Jessheim maraton, men det er avskrevet for lenge siden.

Jeg har kjørt på med behandlinger på Drammens sportklinikk hele veien fra jeg begynte og få smerter igjen.
Jeg var på behandling i går, og da følte jeg att det skjedde et eller annet bra under behandlingen, da kunne jeg faktisk gå tur med Frøya på kvelden uten smerter i foten, så nå er jeg bare glad og munter igjen:-)

Så neste uke har hvert planen i et par uker nå for å begynne og små løpe litt igjen på kyststien, kanskje en 6-7 km i starten, det skal bli så deilig og komme i gang igjen.

Men før jeg setter i gang med treningen igjen så blir det en ny tur til London for og se på verdens beste fotball lag igjen, nemlig ARSENAL.

07.15 fredag morgen er jeg på vei til byen jeg elsker, blir aldri lei av denne byen ( Den som er lei av London er lei av livet heter det vel )
Fire dager her skal bli deilig, tror dette kan bli en bra lang helg gitt;-)

ARSENAL er i kjempe slag om dagen, vi bare bøtter inn mål så dette kan bli gøy, i tilegg så har jeg og Grete VIP billetter sammen med flere andre GOONERE Dette blir garantert sykt bra IGJEN.

Gleder meg til og gruse naboen West Ham, det er alltid like deilig.

EMIRATES


Square dial Restaurant på Emirates

Her blir det mat og drikke i bøtter og spann og garantert en god fotball kamp, under middagen pleier det også og dukke opp noen gamle ARSENAL legender så det blir spennende og se hvem det blir i år.

God helg alle løpe venner og andre litt slappere venner :-)

OSLO MARATON 2010

2010-10-06T13:01:00.000+02:00

Da var det endelig klart for Oslomaraton igjen, jeg var litt skeptisk til formen bare en uke etter Ultrabirken,
men jeg gledet meg til dette arrangamentet uansett, for her er det alltid gøy og løpe, masse folk og kjempe stemning.
Det var første gang jeg skulle løpe helmaraton i Oslo, har kun løpt halvmaraton der inne de årene jeg har vært med.

Jeg tenkte att 03.30 var greit og komme inn på i dag, da fikk jeg gjennomført dette løpet uten alt for mye slit, orket ikke tanken på og gå i kjelleren denne dagen.

Jeg var på plass i startfeltet 10 minutter før start, og her traff jeg flere kjente som jeg har løpt sammen med før.
Tider og løps opplegg ble diskutert her.
Det endte med att jeg endret min plan til 03.15, fant ut att det var mer passe, jeg hadde tross alt 03.15 på Nordmarka maraton, så da burde jeg klare det samme her siden løypa er flatere.

Ikke minst så var jeg litt mer giret nå, enn jeg var når jeg kjørte innover til Oslo, Ultrabirken kjente jeg litt i kroppen, men ikke noe mer enn att jeg var litt stiv i lårene, så det var bare og legge i vei å prøve og finne den gode flyten.

Starten gikk uten noe som helst problem, jeg tok det veldig pent i begynnelsen, ingen vits og snuble og rote det til her tenkte jeg, så dårlig tid hadde jeg ikke.

Tenkte jeg fikk følge 03.15. ballongmannen så slapp jeg å stresse med klokka, la meg 100 meter bak, der var det en lomme nesten uten folk, det var bare å ligge og nyte livet rundt i løypa.

Sjursøya ble rundet, tok et glass med vann her, og fortsatte videre etter balongmannen.

Løpingen gikk lett nå, jeg lå på et veldig behagelig tempo, vekslet mellom 4.15-4.20 og 4.25 tempo.

Nå begynte vi og nærme oss Karl Johan, da fikk jeg plutselig øye på Frants Mohr foran meg (jeg kjente han igjen på sveisen)
Løp meg frem til han og hilste, han var som alltid like blid og munter.

Vi ble løpene og prate i ca 1 kilometer, men ga oss etter hvert med det, det gikk ikke akkurat i prate tempo dette her.

Det skulle vise seg att vi ble løpene sammen i resten av løpet, når jeg har "dagen", så er det gøy og kunne klare å henge på Frants, for jeg vet hva han er god for.

Vi fortsatte gjennom Vika, Frogner og Sjølyst det gikk fortsatt i et bra tempo, men ikke for fort.
Jeg hadde sett etter et sted å få tømt blæra i et par kilometer nå, og nede ved Frognerstranda var det mulig og få gjort dette bak en busk.

Da mistet jeg gruppa som jeg løp sammen med, så jeg måtte gi litt ekstra gass for og få tatt de igjen.
Dette var vel rundt 18 kilometer ut i løpet.

Når jeg ga på litt for å ta de igjen, så var det bare så behagelig å løpe litt raskere, enn det jeg hadde gjort.
Så når jeg tok igjen gruppa som jeg hadde ligget sammen med, så bare fortsatte jeg forbi, hadde bare ikke lyst til og senke tempoet igjen nå, det fikk briste eller bære.

Hadde kilometer tider på fra 03.55 til 04.10 de neste 7-8 kilometerne.

Jeg regnet med att Frants kom som ei kule etter meg, så når jeg hadde rundet ute på Sjursøya og var på vei tilbake så var Frants bare en 4-500 meter bak.
Fikk ropt på han, att han fikk bare sette opp farten:-) skulle jeg fortsette i dette tempoet, var jeg avhengig av en god rygg.

Når jeg nærmet meg Karl Johan igjen, så hadde allerede Frants tatt meg igjen.
Ved drikke stasjonen uten for stortinget, smatt han forbi.

Jeg fikk tatt meg et glass med vann, og la meg på hjul.

Nå hadde tydelig vis Frants lyst til og dra på litt, det gikk rimelig fort opp ved Vika, Frogner og ned Bygde alle.
Vi hadde hatt kilometer tider fra 4 blank til 04.10 i en god stund nå.

Frants i fint driv inn mot mål.

Jeg tenkte att dette tempoet holder jeg ikke lenge, jeg var litt kjørt, men forbannet meg på att dette skulle jeg klare.
Nå var jeg sugen på en god tid.

Hang fortsatt på langs Frognerstranda, når vi kom inn i den delen av løypa som gikk inne mellom havne området, holdt jeg på og begynne å gå flere ganger, men tenkte hele tiden, litt til, litt til nå er det snart mål.

Vi fortsatte forbi Aker brygge i 4 blank tempo, nå var jeg stolt som hadde klart å henge på nesten helt inn til mål.
Planen var og henge på hele veien inn, men når vi svingte inn mot festnings plassen ca 6-700 meter fra mål, så ble bena mine stive som to pinner, hadde ikke mulighet til og følge Frants på brosteinen de siste meterne inn mot mål.

Frants knuste meg med 15 sekunder:-)

Takk for en fin tur Frants.

Jeg kan ikke huske att jeg har hvert så fornøyd etter et løp noen gang, det og komme i mål når du har fått til en negativ splitt er bare helt utrolig.
Hadde nesten på følelsen att jeg hadde vunnet hele Oslo maraton.

3.03.39 var bare 5 minutter unna min egen pers fra København i fjor, fantastisk herlig, i april var jeg usikker på om det i helt tatt ble noen løping i år pga. skader.

Det ble 11. plass i klassen i Oslo maraton og 7. plass i klassen i NM maraton, tror du jeg er fornøyd heller:-))

Etter mål gang så jeg en kar som jeg dro kjensel på. http://frodemonsen.blogspot.com/

Han var like hyggelig som jeg hadde fått inntrykk av etter og lest bloggen hans en stund.
Frode kom inn noen sekunder forsent til og komme under 3 timers grensen, men da hadde han hatt kramper flere ganger under løpet.
Når jeg ser hva denne karen legger ned av trening, så tror jeg ikke det skal bli noe problem for han og komme under 3 timer på en maraton.

ULTRABIRKEN 2010

2010-09-30T10:30:00.000+02:00

Nå er det jaggu på tide og oppdatere bloggen, så historikken for løpene mine blir oppdatert.
Har vært sløv lenge nå med skrivingen, men prøver og skjerpe meg litt nå.

Ultrabirken 2010. 73 kilometer gjennom et herlig terreng, jeg både gruet og gledet meg til dette.

Jeg plukket opp Anders Lindell i Sanvika fredag 17.09. kl.13.00.

Det ble selvfølgelig mye løpe prat i bilen oppover til Lillehammer, men vi var også innom flere andre temaer, tro det eller ei.

Vi kom frem til Lillehammer ca 16.00. der ble tid til en liten runde i Håkonshall og middag på Egon, før vi tok bussen til Rena kl.18.00.

På skolen i Rena fikk jeg meg en madrass pakket ut og begynte og pakke dropp bagene som skulle leveres tidlig på lørdags morgen.
Masse tenking rundt om hva man skal ha i disse posene, man må tenke gjennom flere scenarioer så man er sikker på att men er forbredt for det meste.
Pakket ut og inn frem og tilbake, opp og ned, ble aldri helt ferdig med dette på fredagen, så resten ble gjort rett før starten gikk.

Masse styr med disse droppbagene, og jeg endte opp med og ikke bruke noe av det jeg hadde pakket, kun mat og drikke ble brukt:-)

Starten gikk kl.07.00 på lørdag det var bra vær og et par varmegrader, helt ideelt og løpe Ultraløp i.

Det eneste kriteriet jeg hadde for dette løpet, var att jeg skulle ha en bedre opplevelse enn i fjor, da det var en kamp om og komme seg til mål, da jeg var helt kjørt etter 40 km.

Anders og jeg løp ut sammen ut fra start, og det skulle vise seg att vi var et bra team, for vi ble løpene sammen på hele turen over til Lillehammer, uten de store diskusjonene om farten vi skulle holde.

Rett etter Skramstadsetra slo vi følge av Rolf Bakken, vi la oss etter han i noen kilometer, fant ut att det var lurt, for han var mye bedre kjent enn det vi var og ikke minst er han en hyggelig og blid kar.

Vi tre løp sammen ned i djupdalen (tror jeg det heter) over en masse myrer, våte stier, det var vått, vått og bare vått hele veien, jeg var så kald på beina i en periode så de var nesten uten følelse.
Når man kom ut på litt hardere stier innemellom, så kjente man nesten ikke att man satte føttene i bakken, de var bedøvet av det kalde vannet som vi løp i hele tiden.

Ved Tingstadbua (tror jeg igjen att det heter) måtte Rolf på hvis sted, så da ble jeg og Anders løpene alene frem til Åkersetra.


Anders og jeg forserer elva Åsta

Der ble det litt mat og drikke, Rolf hadde da tatt oss igjen og kom inn rett etter oss her.

Ut fra Åkersetera løp vi tre sammen igjen i noen kilometer, mens Rolf slapp taket etter en stund, men ble liggende noen minutter bak oss hele veien inn til mål.

Resten av turen ble bare en opptur for min del, jeg fikk det aldri denne dagen jeg fatter ikke enda hva som var årsaken til det, beina var bra på hele veien over til Lillehammer.
Mulig det var att jeg var flink til og drikke, det gikk med 4,5 liter på turen, så mye har jeg aldri fått i meg noen gang.

De siste 10-12 kilometerne fikk Anders det litt i beina, men vi fullførte med stil hele veien inn til mål.

Det ble en del banning over alt vannet og søla på denne turen, men det var vel det eneste vi hadde og klage på også, alt annet var jo bra denne dagen, både været og merkingen av løypa var bra.

Vi kom i mål på 8 timer 6 min, det var vi kjempe fornøyd med, 12 plass på Ultrabirken, det må man bare være fornøyd med.


Så glad var Anders etter og ha fullført Ultrabirken for første gang.

Dette var en kjempe opptur, og vi kommer garantert tilbake neste år.

Takk for turen Anders.

ROMERIKE 6-TIMERS

2010-08-22T12:20:00.004+02:00

Da var dagen kommet for et nytt ultraløp, jeg gledet meg veldig til og starte på et 6-timers løp igjen.

Bare det og få hilse på alle disse "gale" Ultraløperne igjen, var hvert turen opp til Fetsund, det er bare en utrolig fin gjeng.

Jeg hadde også fått med meg hovedsponsoren min (kona) oppover til Fetsund i dag, hun tok seg av alt som hadde med mat og drikke og gjøre, noe hun er veldig god på.
Det var bare en liten glipp i dag etter ca 2,5 time var plutselig VG mer interessant enn et Ultraløp, så da ble det litt stress i depoet.
Jeg kan jo enda ikke fatte hva som var mer spennende i VG, enn og se over 100 veltrente Ultraløpere i sin beste alder løpe runde etter runde, time etter time.

Det må jo bare være drit gøy og se på!!

Jeg får ta et evalueringsmøte med hovedsponsoren til uka, så ikke dette skjer flere ganger:-)
Men det skal sies att hun tok seg pent inn igjen og avsluttet langingen eksemplarisk, takk for det Grete.

Starten gikk kl.10.00. i et lett overskyet vær.


Starten gikk 426m fra arenaen.

Jeg satte på musikk på ørene, og la meg på et 05.00 tempo noe som kjentes greit ut til og begynne med.

Løypa traseen på 2 km var fantastisk, her likte jeg meg, jeg hadde enda ikke funnet flyten, så jeg økte farten til 04.45 på km.

For og finne flyten, og komme inn i en "transe" for og slutte og tenke, må jeg ha et hvis tempo.
Går det for sakte, så får jeg litt gampe løping stil, noe som jeg nesten syns sliter mer på beina enn det og løpe fortere.

Etter ca 5 runder var jeg i flytsonen min, nå gikk alt av seg selv, følte nesten ikke jeg brukte krefter i hele tatt, alt var bare gøy.

Etter ca 2 timer fikk jeg det litt, men etter litt inntak av mat kom jeg meg fort igjen.

Det var bare så deilig og løpe her, blide Ultraløpere med tommelen opp uansett hvor du var i løypa.


Cruise kontrollen er satt på 04.45 tempo :-)

3 timer var passert, nå gikk det lettere enn noen gang, måtte sjekke klokka flere ganger for og holde tempoet nede.
For jeg vet att et 6-timers løp ikke begynner før etter ca 4 timer.

Det hadde jeg i bakhodet hele tiden.

Passering maraton på 3.23.38. og det gikk nesten like lett fortsatt, kjente det selvfølgelig litt i beina nå, men ikke mer enn normalt etter en maraton.

Men etter ca 3.50 så stoppet det helt opp for meg, prøvde og spise litt mens Grete dyttet meg i gang igjen.

Fortsatte en runde, så fikk jeg med meg drikke og gel ut på neste runde, begynte og gå mens jeg fikk i meg dette, men kom jeg meg aldri i gang igjen, det var bare helt umulig.

Så jeg tok av meg musikken og gikk rundt i en runde, (jeg koste meg da også) jeg kunne sikkert ha gått de 2 siste timene men det fristet ikke, så jeg kastet inn håndkledet i steden, det var ikke noe mer og hente denne dagen.

Men 50151 meter på litt over 4 timer er jeg fornøyd med, det var faktisk en opptur for meg selv om jeg ikke fullførte 6 timer løpet.

Jeg tror faktisk ikke jeg er god for mer for tiden, har alt for lite kilometer i beina, dette er og blir ett surre år løpsmessig.

I dag lå alt til rette for et bra løp, løypa var fantastisk, skoa var perfekte, været var bra (mulig litt varmt) jeg fikk i meg nok drikke hele veien, så her er det ikke mange unnskyldninger og finne gitt, (fillern å)

Det eneste kan være maratonen jeg løp forrige helg, mulig den tok litt for mye krefter, og att ipoden hang seg opp på et album den siste 1,5 timen, da var det kun 4 sanger med planet funk, det ble veldig irriterende etter hvert:-)

Dette var den beste 6-timers løypa jeg har løpt noen gang, så jeg gleder meg allerede til NM i 6-timers her til neste år.

Jeg må også få nevne hvor imponert jeg var over Frants Mohr og Anders Lindell som sleit litt under løpet, men klarte og komme tilbake og fullførte med stil de 2 siste timene, det står det respekt av, gratulerer gutter.

Jeg har hvert så lur att jeg aldri har fått hentet hytteplanken for 5 stk gjennom førte Ultraløp i 2009, så den fikk jeg med meg hjem i dag, det er lurt og ha noen utmerkelser til gode når det går litt dårlig.


Da ble det premie i dag også:-)

Det som var mest positivt med og ikke fullføre 6-timers løpet, var att jeg rakk Arsenal kampen i dag, der Arsenal grusa Blackpool 6-0.

Kanskje ikke den beste motstanden, men det var gøy og se att gutta spilte så bra fotball, det er bare å glede seg til resten av sesongen.

NYE SKO I STALLEN

2010-08-18T11:58:00.000+02:00

Da har jeg gått til innkjøp av nye sko igjen, dette blir par nummer 4 og 5 bare i løpet av sommeren.

Har handlet inn fra før i sommer Inov-8X-Talon 212 terreng sko, ikke helt fornøyd med de, men de står i hylla og blir vel brukt igjen en dag.


Inov-8x-Talon 212

Nike Lunaracer, disse brukte jeg i Nordmarka Skogsmaraton, fantastiske og løpe i men jeg fikk litt vondt i et par tær.
Prøvde de igjen i Kickmaster Ultra Maraton i Drammen, da fikk jeg et par blodige tær, fikk betennelse i den ene tåen og mistet neglen.
De er litt for trange foran i tuppen, disse er nå gitt bort.


Nike Lunaracer

Så var det par Asics DS Trainer, salg på xxl for 700 kr, så det var jo bare og kjøpe. Bruker de en del på trening i Asker, da går det mest på grus og stier, jeg liker de.


Asics DS Trainer

I går var jeg innom Per Sletholt sport igjen, og da ble det selvfølgelig Mizuno sko.
Wave Precision 11 ap+.
Precision har jeg to par av fra før, det funker jo alltid, prøvde de 6 km på mølla i går, men på denne modellen var det et eller annet som ikke stemte, mulig det var beina mine etter maratonen på lørdag. de får en ny mulighet etter hvert, har alltid trua på Mizuno.

Mizuno Wave Precision 11

Det ble også et par Mizuno Elixir 5, prøvde de også i 6 km på mølla i går, passet meg helt perfekt, de blir første valget i noen uker tror jeg.

Mizuno Wave Elixir 5

Så da er det bare og få ryddet litt i sko hylla, så de nye får plass. Skal ikke se bort fra att det blir et par til i høst.

RINGERIKSMARATON

2010-08-15T18:32:00.000+02:00

Da er en ny maraton gjennomført, og dette var den hardeste maraton jeg noen gang har løpt.

Det er sjelden jeg stiller i løp uten og være forbrett når det gjelder løypeprofil, hvor start/mål er osv.
men det gjorde jeg i dag, og det skulle jeg få svi for.

Første bommen var att jeg trodde starten gikk kl.11.00. men starten gikk 13.00. herlig, jeg var på plass 09.40:-)
Jeg var også sikker på att start og mål var på samme sted, men det var det jo ikke, start på Vik, mål gang på Jevnaker.
Fikk undersøkt litt om hvordan jeg skulle komme meg tilbake til bilen som sto på Vik, da var det bare og ta en rute buss fra Jevnaker til Hønefoss sentrum, og en ny buss derfra til Vik, de gikk vist hver time mot Oslo, deilig tenkte jeg og bruke et par timer tilbake til bilen, når du har løpt en maraton.

Men når man ikke har undersøkt mer en det jeg hadde gjort til dette løpet, så fikk jeg bare bite det i meg, og gjøre det beste ut av det.

Det som syket meg helt ut på denne maratonen var att jeg trodde jeg skulle løpe på asfalt hele tiden, og att det ikke var noe spesielt med bakker, men da tok jeg feil igjen.
Det var mange kilometer med skogs terreng, og bakker og kneiker, stort sett hele veien.
Jeg viste om en lang bakke fra Hønefoss sentrum og opp til Eggemoen, den hadde jeg syket meg opp til, men det skulle vise seg att der skulle vi ikke løpe, løypa gikk et helt annet sted:-)

Før start fikk jeg en hyggelig prat med Per Lind, det er jo alltid like hyggelig, han var speaker på Vik denne dagen.
Per vet det meste om de fleste løp, så jeg fikk litt historie rundt Ringeriksmaraton, det var noe jeg trengte.

Fikk også en prat med Gjermund Sørstad før start, han var like blid som vanlig, og han er i knall form om dagen (han og Øystein Mørk løp par maraton på 2.32 så det sier litt om formen til disse to gutta)
Jeg spurte Gjermund om det var noen spesielle harde partier frem mot halvmaraton passering, og han nevnte noen bakker opp mot en kirke, men jeg tenkte att det kunne vel ikke være rare greiene, er det ikke bare jorder i dette området av Hønefoss da?


Heredshuset på Vik ,der starten gikk.

Kl. 13.00 gikk starten i et overskyet vær, det var brede fine veier ut fra start området så det var ingen trengsel, problemet mitt var att det gikk så lekene lett.
Hadde bestemt meg for ca 04.45 på km, jeg skulle jo ta dette som en langtur, men de 5 første kilometerne lå jeg mellom 04.05 og 04.15, duste løping ut fra den formen jeg er i.

Nå forsvant også skyene, temperaturen steg mange grader og det ble veldig varmt og løpe.
Vi gikk også inn i det første partiet med skogsterreng, det kan vel ikke vare så lenge tenkte jeg, og det stemte, det var vel bare et par kilometer før vi var ute på asfalten igjen.

Frem til 17 - 18 km ved Ringerike sykehus, hadde det vært flatt tereng, litt nedover og MYE oppover bakker, lange oppover bakker.

Jeg begynte og få det allerede og jeg var ikke halvveis en gang, uff dette kunne bli en laang dag.
Var inne på tanken og bryte ved passering halvmaraton, men sekken min var sendt opp til Jevnaker med bil nøkkler og skift, så tanken på og gå rundt i Hønefoss med kliss vått løpetøy fristet ikke, det var bare og krumme nakken og stå på videre.
Nå skulle jeg i tilegg inn på den delen av løypa som jeg var kjent, opp mot Eggemoen, trodde jeg!!!

Passering halvmaraton var mitt i sentrum av Hønefoss,(Hønegata) med masse folk på hver side av gata og kjempe stemning, det hjalp litt, men det varte jo bare noen sekunder, så var det tilbake til de negative tankene og slitet med og komme seg videre.
Jeg lå fortsatt på ca 04.30. - 04.40. tempo og var vel oppe i ca 05.00. i partiene med oppover bakker.
Tror jeg passerte halvmaraton på ca 1 time 34 min, det var sikkert 10 min for fort denne dagen:-)

Kom meg så igjennom sentrum av Hønefoss og når jeg trodde jeg skulle ta av til høyere mot Eggemoen, bar det i vei til venstre i steden, snakk om å ha løypetrassen i hodet!! tror ikke jeg har fått med meg noe som helst info. om dette løpet.
23 km nå, og jeg var helt kjørt, nå var de neste 8 km, oppover, bortover og oppover, terreng, oppover og oppover.
Sånn føltes det i fart fall for meg, det var som jeg fikk et slegge slag i hodet, ingen ting fungerte beina stoppet helt opp, jeg begynte og fryse fikk vondt i hodet, også bare 20 km igjen herlig, de blir sikkert ikke lange:-)

Her er noen bilder fra løpet

Det var omtrent slik som dette jeg følte meg nå, det eneste som sto i hodet mitt nå var og få tak i noe drikke, og det fort.
Jeg hadde drukket underveis, men tydelig vis ikke nok.

Etter et par kilometer var det drikke stasjon, jeg bare helte ned på flere glass, nå gikk jeg alle bakker og prøvde og få i gang beina på de slake partiene, det gikk sånn tålig bra.

Løypa gikk mellom flere boligfelt, der flere hadde satt ut spredere og vannslanger som spylte ut i veien, det var bare helt utrolig deilig, noen hadde også satt opp bord med både vann og saft.
Jeg tror jeg stoppet på hver eneste en av disse, jeg takket og bukket for hvert glass jeg fikk.

Men nå ble det for mye drikke på kort tid, så da bar det i gang med mage kramper, for en herlig dag.
Jeg prøvde og holde motet oppe, tenkte kun på og få se neste km skilt.

Tre løpere som løp helmaraton, hadde passert meg i denne delen av løypa, det var løpere som jeg bare suste i fra for under 1 time siden, det var bittert, men sikkert en fint for dem.

Men ved passering av 32 km skiltet, skjedde det noe, kreftene var tilbake, i vart fall noen av dem. 10 kilometer igjen, det må vel en Ultraløper klare tenkte jeg.

Nå klarte jeg til og med og henge på noen rygger som løp stafettmaraton, jeg var møkka sliten, men nå var autopiloten koblet inn, så det var bare og holde beina i gang.

Etter 37 km tok jeg igjen den ene av de tre som hadde passert meg når jeg sleit som mest, og etter ca 39 km de to siste:-) nå var det plutselig gøy og løpe igjen gitt.

Når jeg kom inn på oppløpet i Jevnaker, med masse tilskuere, heia rop og musikk, og når jeg i tilegg hører over høytaler anlegget att Sten Gunnar Hansen løper inn til seier i sin klasse, var alt slitet denne dagen glemt.

Så ble det premie utdeling på senen og greier, vin glass fra Hadeland til runnergooner, det fortjente jeg virkelig etter alt slitet.
Jeg var ikke alene om og takkle varmen dårlig i dag, det var mange som løp kortere enn meg, som fikk det så det holdt
Så jeg satser på att det var grunnen for att det ikke gikk helt etter planen i dag, formen er selvfølgelig på topp:-)

Turen fra Jevnaker til Vik gikk lettere enn fryktet, rute buss fristet ikke. Men jeg var så heldig att jeg fikk sitte på med ei dame fra Ringerike blad ned til Hønefoss, så når jeg kom dit ringte Harald fra Bryn Ventilasjon for og høre hvordan det hadde gått med meg i løpet.
Samtalen endte opp med att Harald kom og hentet meg og kjørte meg til Vik, fantastisk flott gjort, takker for den.
Bare for og ha sagt det, så slo jeg Bryn Ventilasjon AS i dag :-)

FJÆRLANDS TUR

2010-07-28T13:30:00.001+02:00

Lørdag 24.07 kom Grete og jeg oss av gårde til Fjærland, nå var det trening og fjellturer i en uke, det skal bli deilig.

Lørdag rett etter ankomst og 6 timer i bilen, ble det en tur i "test runden " min her inne som er på 5.6 km, har en pers på 22.02 på denne for noen år siden.
Kom inn på 22.31 denne dagen, noe som jeg var veldig overasket over, etter som jeg tok det veldig pent de 2 første kilometerne, hmm var jeg i form allikevel?

Søndag morgen ble det en tur opp til fjellstølen i Mundal, en tur på 20.4 km t/r her går det fra 10 moh til ca 350 moh.
Den ble unna gjort på 1.49, en rolig og fin tur:-)
Det ble også en sykkel tur sammen med Grete denne dagen på 25 km, så det var en god trenings dag.

Mandag morgen før frokost var jeg klar for en flat halvmaraton, inn og ut til Suppele breen så 2 runder i "runden" startet pent og prøvde og øke etter hvert, noe som fungerte tålig bra.
http://connect.garmin.com/activity/41890789

Det ble også en liten sykkel tur denne dagen på 10 km.

TIRSDAG VAR DAGEN FOR DEN LANGE FJELLTUREN.
Da skulle vi endelig komme oss opp på Blånipa en topp på ca 1469 moh, her starter vi også på 10 moh så det er en bra tur.
Dette er en topp som vi har sittet og sett på i alle år fra hytta, men aldri kommet oss opp til, da man helst må ha med seg en kjent mann og ikke minst bra vær, for det er så bratt noen steder att hvis det regner og blir glatt så er det ikke forsvarlig og gå opp der.

Denne dagen var vi så heldige og bli med kjent mann Gaute Dvergsdal Bøyum, en herlig kar på bare 21 år, men med langt over 100 fjellturer på cv'n allerede, så her hadde vi med oss mer enn nok av erfaring.
Dere kan lese mer om Gaute og Fjærland her: http://www.dagbladet.no/2010/07/02/magasinet/postkort/postkort_fra_norge/sommer_2010/12393789/

Gaute

(trykk for større bilde)

Gaute hadde med seg 6 stk til på denne turen, så vi ble totalt 9 stk, 7 fra Norge, Ida fra Sverige og Kirak fra India (bor i Nederland).

De lå på alder fra 19 til 23-24 år, så her skulle Bestemor og Bestefar få kjørt seg:-)

Flere av disse (nesten all tror jeg) hadde erfaring fra flere turer i fjellet rundt omkring i Norge.

Turen tok 11 timer 45 min så det ble god tid til og bli kjent med denne flotte ungdommen, jeg var utrolig imponert over alle sammen.

Jeg tar kortversjonen og legger bare ut bildene, så kan de spesielt interesserte gå inn for og ta en titt.

Men jeg må få takke Gaute, Ida, Hege, Bodil, Marie, Grete, Hans Jørgen og Kirak for en KJEMPE tur.

Kunne ikke fått bedre tur følge enn dere.

Link til bilder: http://picasaweb.google.com/stengunnarhansen/TurTilBlanipaIFjRland#

KORT OPPSUMMERING AV DE TRE FØRSTE FERIE UKENE

2010-07-28T11:10:00.000+02:00

De første dagene av ferien gikk med til et familie stemne i Fjærland, så noen dager hjemme før turen gikk til Spania sammen med familien.
Der skulle vi bare slappe av med noen korte utflukter og strand liv.

Stranden var stort sett det eneste stedet som det gikk an og være, da det var mellom 40 til 45 grader hver eneste dag i 14 dager.
Men det er jo greit, når man bare skal kose seg med bading, god mat og vin:-)

Det ble noen løpe turer i spania, men det og løpe i den varmen er ikke det beste jeg vet, hadde et par turer på rundt 15 km, og det var som å løpe en helmaraton, totalt utslitt.
I tilegg så var det bare asfalt eller fortau med fliser å løpe på, ikke det som er mest gunstig for mine sære føtter.

Fant ut att det beste var og løpe til og fra stranden, da fikk jeg ca 11 km om dagen, 5,5 km på en tur var mer en nok i denne varmen, prøvde og løpe disse i litt hurtig tempo for og få i gang pusten litt.
Linn Kristine ble også med på flere av turene, da går det litt lettere når man har noen og løpe sammen med.

En dag vi løp fra stranden, etter ca 1 km ser vi det står en kar på toppen av en bakke, når vi kommer frem til han så fekter han med armene, peker på seg selv, så på oss, vi skjønner etter hvert att han hadde lyst til å løpe sammen med oss.
Dette kunne jo bli en artig løpetur, en spanjol i bare spido og pulsbelte, som ikke kunne et ord engelsk.

Etter noen hundre meter fikk han forklart med armer og bein att var trialton utøver, og han var i form, det fant vi fort ut.
Tempoet bare økte og økte etter som vi løp, kilometerne gikk unna på rett under 4 min, vi fikk ledet han i retning vår leilighet etter hvert, for jeg og LK hadde ikke noen planer om og løpe lenger enn planlagt denne dagen, og i alle fall ikke i dette tempoet han holdt.
Etter ca 5 km sammen med denne karen i spido:-), var vi endelig fremme ved leiligheten våres, vi hadde ikke forventet oss noen intervall økt denne dagen, men man kan jo ikke gi seg heller, må jo vise att man er fra Norge.
Jeg prøvde og forklare han om hva Ultraløp var, mulig han fattet det etter hvert, men jeg tror det egentlig ikke.

Vi takket pent for turen, så forsvant han bare videre på sin løpe tur, vi så han et par ganger til her nede, men han så gudskjelov ikke oss:-)
Jeg var i alle fall ikke klar for flere så raske turer i den voldsomme varmen.

Jeg fikk med meg 102 km i Spania på disse 14 dagene(trente kun i 9 dager), det var langt over det jeg trodde jeg skulle klare.
I tilegg så hadde fikk jeg en betennelse i lille tåa, jeg skadet den før jeg dro nedover, så jeg hadde noen dager da som det ikke var mulig å løpe.

Etter et par dager fikk jeg fjernet neglen, smørte på med sårsalve, og da gikk det fint og løpe igjen.
Hva skal vi egentlig med disse neglene??

Det ble en kjempe bra ferie i varmen, men nå gleder jeg meg bare så sinsykt til og komme meg på hytta i Fjærland for og trene, i normal norsk sommer temperatur.

KICKMASTER ULTRA MARATON 3

2010-06-28T11:14:00.001+02:00

Da har jeg endelig fått gjennomført et Ultraløp i 2010, det var bare så forferdelig deilig.

Løypa i Drammen kan i utgangs punket virke lett, men her har jeg gått på en smell flere ganger, man blir lurt til og løpe litt for fort hele veien her.
Det var i tilegg en kraftig motvind nedover på Strømsø siden, som tok en del krefter.

I dag var det kun det og komme seg gjennom et Ultraløp som var målet, i bilen bortover så var jeg også innom tanken og klare dette under 4 timer, bestemte meg for att det fikk bare være en bonus, ikke noe jeg skulle satse alt for å klare.

Starten gikk presis 10.00. ikke store feltet, men noen var det da som hadde kommet seg til elve byen denne søndagen.
To av de som startet var Erik Nossum og Peter Rietveld som skal løpe Norge på langs i sommer, det var hyggelig og få hilse på disse to tøffingene.

Frants Mohr stilte selvfølgelig på startstreken, selv om han hadde løpt Kristins runde forrige helg.

Frants la i vei ut fra start, han ville ha følge av meg, men det var ikke aktuelt for meg, nå som jeg føler jeg har litt dårlig trenings grunnlag så har jeg ikke selvtillit til og henge på noen, selv om jeg kanskje hadde greid det.

Jeg hadde bestemt meg for å legge meg på 4.45 på km, men lå for det meste rundt ca 4.30 noe jeg følte var helt greit.
Etter ca 3 runder så var Frants 7-8oom foran meg, han holdt et bra tempo.

Men rundt 25-26 km så var tempoet utlignet, og jeg hadde vel tatt litt inn på han, etter 32 km så var jeg helt i rygg på han, selv om det ikke hadde kostet meg noe ekstra.
Jeg lå konstant på den farten jeg hadde bestemt meg for, så fort jeg løp fortere så satte jeg bare ned farten, Hadde bestemt meg for att jeg skulle komme meg gjennom løpet i dag, skulle ikke stoppe på helmaraton, denne gangen.

Passerte helmaraton på 3t 14 min, følte det gikk veldig bra hit, men så gikk det bare 1 km til så var jeg dønn sliten i beina, det bare datt på meg.

Asfalt løping tar på, spesielt når jeg ikke har fått trent på det.

Nå var det bare og hente ut det siste, jeg var i tet, og den hadde jeg lyst til og beholde hele veien inn, ikke ofte man får en seier, tror faktisk aldri jeg har fått det før:-)

Nest siste gang over Landfalløy brua gikk jeg halve brua for å prøve og strekke ut litt, gjorde det også nede på Ypsilon brua, og det hjalp.
Klarte og holde farten ganske greit på siste runden, når jeg passerte Landfalløy brua for siste gang, så jeg på klokken att jeg hadde 12 min på meg, for og komme meg under 4 timer.

Satte i gang med noe som skulle ligne på en langspurt i motvinden, det så vel ikke spesielt fint ut tror jeg, men farten var raskt oppe på det jeg behøvde.

Jeg karret meg under 4 timer med et nødskrik, det var bare helt utrolig deilig.

Her har jeg fått premie av Tom Rune, jeg er stoltere enn jeg ser ut som:-)

Repotasje fra kondis:
http://www.kondis.no/sten-gunnar-hansen-vant-kickmaster-iii.4797130-127676.html

Garmin:
http://connect.garmin.com/activity/38370836

ER I JOGGE SKOENE IGJEN

2010-06-24T20:16:00.000+02:00

Etter 6 dager med ingen trening pga. strekken, har jeg nå begynt og løpe litt igjen.

Har vært mega flink til og tøye/strekke disse dagene, det har gjort underverker for låret,.
Jeg har også hvert på behandlinger med massasje på Drammen sports Klinikk.

Dette til sammen, har gjort att strekken nesten er helt borte nå.

Har hatt tre stk korte turer, ca 20 km til sammen de tre siste dagene, har da løpt med kompress og det har gått kjempe fint.

Planen er nå og starte i Kickmaster Ultra Maraton 3 i Drammen på søndag, for for å få til en langtur, er litt lettere og løpe sammen med noen, enn aleine når kroppen ikke er helt på topp.

Det skal bli tøft og komme seg gjennom 50,6 km, det er veldig lenge siden jeg har vært oppe i den lengden.
Men det får bare gå som det går, tar man det litt rolig, så kommer man seg alltids igjennom.

Jeg gleder meg i alle fall til dette.

ER DET IKKE DET ENE, SÅ ER DET DET ANDRE

2010-06-18T12:51:00.000+02:00

Tirsdag var det siste løp i Sturla Karusellen 12 km, jeg kjente att jeg ikke hadde kjempe lyst til å løpe der etter maratonen på lørdag, kunne faktisk tenkt meg en hvile dag til.

Men jeg dro jo til Drammen for og starte, klarer ikke og holde meg unna.

Jeg kjente noe murring på bak siden av låret før start, men tenkte att det gir seg sikkert utover i løpet.

Men etter noen kilometer bare hogg det til i låret, strekken var et faktum, dette var akkurat det jeg trengte nå,Uff.
Måtte begynne og gå, men fullførte løpet.

Prøvde å løpe litt i går, men beinet er ikke mulig å løpe på, så her er det bare og ta det med ro.
Går med kompress, det hjelper en del, da er det i alle fall ikke vondt under vanlig gange.

Denne helgen så var planen et par topp turer på Vestlandet, planen var og trene litt til et bakke løp, og ikke minst få litt fart på pulsen.
Tenkte jeg skulle kjøre litt hardt denne helgen, men så blir det ikke trening i helt tatt, snufs snufs.
Vestlands turen er droppet, får heller prøve og ta unna noen små ting som skulle hvert gjort på huset.

Jeg får heller prøve litt strekk og bøy på helsestudioet lørdag.

Men barnebarnet kommer hjem fra ferie i dag, så da kan jeg jo dulle litt med Sebastian i steden.

Ellers så ønsker jeg alle Ultra tøffingene som skal løpe Kristins runde lykke til i morgen. http://www.kondis.no/kristins-runde.4726640-127695.html

NORDMARKA SKOGSMARATON

2010-06-13T14:10:00.003+02:00

Da er en ny maraton gjennomført, hadde noen sagt til meg for to måneder siden att jeg skulle løpe maraton i juni, så hadde jeg trodd de var gale.

Men det har gått greit med de korte turene i det siste, så en start i Nordmarka skogsmaraton var faktisk mulig.
Jeg angret vel litt på att jeg hadde meldt meg på når jeg sto opp kl. 06.30. på lørdags morgenen, og regnet pisset ned ute.

Men har man meldt seg på, så får man bare stille til start, sånn er det bare.

Jeg kjørte mitt faste opplegg med mat, kaffe, aviser, jeg må ha en og halv time med frokost, hater og stresse med frokosten, spesielt før et løp.
Selv om jeg koser meg med frokosten og leser aviser, så er hodet i Nordmarka fra jeg har tatt det første steget ut av senga, sånn har jeg det faktisk når jeg skal ut på en vanlig lang tur også, hva man skal løpe i og løype traseen surrer rundt i hodet.

Jeg tok på meg lange skins tights og t-skjorte, men var usikker, det er et eller annet med skins tights som jeg ikke liker, den passer bare ikke til min kropp.
10 min før start regnet det så kraftig, så jeg begynte og bli redd for att jeg skulle bli løpene i en våt tights i flere timer, så jeg fikk skiftet til shorts og singlet, regner det mye så er det faktisk bedre med mye bar hud enn klær.

Dette ble antrekket i år også, bare uten solbriller, bilde er fra NMS 2009

I dag var det ikke snakk om og varme opp, det var bare og stå inne så lenge som mulig, jeg skulle ikke løpe fort, så jeg kunne bruke de første kilometerne til oppvarming.

Starten gikk, jeg tok det helt rolig ut, men jeg merket att jeg var lett og fin i dag, så det tok bare en 3-4 km før jeg begynte og tråkle meg fremover i feltet :-)

Etter ca 6 km fant jeg ryggen til Hanne Kristiansen fra Vidar, hun ble nest beste dame i løpet.

Denne ryggen passet meg glimrende, kilometerne gikk så jevnt att det var en fryd, pulsen min lå og vandret fra ca 160 til 167.
Det er der jeg liker og ligge, og jeg vet att min motor kan holde det i gang lenge i denne farten, det er beina som stopper først i så fall.

(Foto Olav Engen)

Her nærmer vi oss 20 km og vending, Hanne holdt fortsatt en utrolig jevn og fin fart, mens jeg satt på som en klegg, en halv meter bak.

Jeg passerte vending 8 min seinere enn i fjor, noe som skulle vise seg og være mitt i blinken for en god tid i år.

Nå hadde også det meste av regnet gitt seg, og det ble akkurat passe varmt løpe vær.

Men etter ca 27 km, begynte beina mine og bli stive som stokker, nå trodde jeg faktisk jeg hadde gjort mitt å måtte slippe denne gode ryggen jeg hadde.

Med det trenings grunnlaget jeg har nå, så var dette kanskje max av det jeg var god for.

Men nå var det bare å få koblet vekk de negative tankene og bite seg fast, og håpe på att beina blir lettere igjen.

Jeg klarte og holde følge til neste mat/drikkestasjon ved kobberhaugen 30 km, fikk i meg litt mat og drikke noe som skulle gjøre att kreftene kom tilbake.

Hanne er nesten døv, så det ble ikke mye prating underveis, men på matstasjonene ansikt mot ansikt får hun med seg det meste som jeg sier uten problemer.

Jeg skryter av den jevne løpingen hennes, og jeg sier jeg fortsatt kommer til og prøve å henge på, med den farten hun holder, så har jeg ikke mulighet til og gå opp og hjelpe til.

Nå kom vi inn på partiet med et par kilometer med sti, dette var tydeligvis terreng som hun likte å løpe i, for hun satte opp en vannvittig fart, men kreftene var tilbake så jeg klarte og følge etter, og det var som denne stien var gull for beina mine, nå var de lettere enn på lenge.

Etter stien ved Ullevålseter, var vi plutselig i rygg på tre løpere, Frants Mohr var en av de, nå fikk jeg enda et gir, hadde jeg endelig mulighet til og slå denne mannen :-)

Hanne var sliten nå, så hun slapp litt i bakkene vi var i, mens jeg hang en to tre meter etter Frants.

Ved den siste matstasjonen var jeg helt i rygg på Frants, men jeg bestemte meg for å bare slippe han, jeg måtte bare ha i meg et par kopper med drikke.

Han fikk ca 200 meter på meg, men etter litt over 1 km var jeg i rygg igjen, jeg følte meg sterk, så også att Frants hadde litt problemer med og løpe i disse nedover bakkene rett før sognsvann, så jeg skjønte fort att det var her jeg kunne gjøre det.

Bortover hadde jeg ikke hatt mulighet til og følge han.

Fikk en del meter nå, når jeg snudde meg for og se bakover ca 3-400 m fra mål, kom han i store klyv, jeg holdt unna, men hadde det vært noen hundre meter til, så tviler jeg på om jeg hadde klart det.

Jeg kom i mål på 3.15.26 og ny pers i denne løypa.

(foto Olav Engen)

Deilig og endelig kunne slå denne mannen :-)

Hanne kom i mål på 3.16.40, utrolig bra gjort, i tilegg så var det første gang hun løp her, mulig det var den første maratonen hennes også, takk for dra hjelpen:-)

Herlig med pers i dag, og deilig med en opptur igjen, premie fikk jeg også:-)

Foten holdt, iset den ned to ganger på kvelden, og i dag søndag kjenner jeg ikke noe annet enn støle bein:-)

http://www.emit.biz/races/2010.06.12/Nordmarka_Skogsmaraton/resultat/RESULT.HTM

http://connect.garmin.com/activity/36563982

Jeg gjorde noen bra valg før og under løpet, som gjorde att dette ble en flott opplevelse.

Jeg hadde ikke lagt noe press på meg selv, om att jeg skulle løpe fort.

Jeg startet langt bak i feltet, noe som gjorde att jeg slapp unna den høye farten i starten, det er jo noe som kan ta livet av en halv gammel mann.

Jeg var så heldig og fant ryggen til Hanne.

Jeg hadde tenkt til og stikke fra etter ca 15 km, men gjorde det ikke, det er jeg glad for, for da hadde jeg garantert fått det etter hvert.

Jeg turte og velge de nye skoene mine, selv om jeg bare hadde prøvd de i ca 15 km fra før, bedre sko har jeg aldri løp med.

Nike Lunaracer +2

Herlige sko, nå tror jeg Mizuno skoene mine får hvilt seg litt, for i disse har jeg lyst til å løpe mange km i.

Ellers så har bloggen fått sommer drakten på, er det ikke fint?

DA BLE DET START I NORDMARKA SKOGS MARATON

2010-06-10T21:39:00.000+02:00

Bestemte meg i dag att jeg skulle starte i Nordmarka skogsmaraton på lørdag, meningen er og ta det som en litt hurtig lang tur.

Dette blir min lengste tur siden desember, så det kan bli gøy og se hvordan det utvikler seg.
Alt under 4 timer er jeg fornøyd med.

Det att jeg starter på lørdag er hvis store nyheter i utlandet:-)

STURLA KARUSELLEN I DRAMMEN

2010-06-09T08:44:00.000+02:00

Tirsdag var det igjen tid for Sturla karusellen, denne gangen var det 9 km som skulle løpes.
Været var perfekt for løping, 16-17 grader og over skyet.

Denne løypa går også for å være en veldig hard løype, masse bakker og over en kilometer med nedover bakke på slutten.

Fikk gleden av og starte sammen med Jon Harald i dag,( http://www.ultrarun.no/ ) men han så jeg ryggen på i ca 6,5m, så der var det ikke mye dra hjelp og få:-)

Jeg startet litt pent, for jeg kjente att beina var litt tunge etter en litt for rask tur på mandag.

Men etter ca 3,5 kilometer begynte det og løsne litt, og jeg presset km tidene mine nedover, følte faktisk att det fungerte tålig bra, spesielt i oppover bakkene.

http://connect.garmin.com/activity/36182376

Kom i mål på 36.56, er fornøyd med det, men til høsten så burde jeg være nede på 35 tallet.

Jeg merker att kondisen ikke er der den burde være, men med så lite kvalitets trening som jeg har i år pga. skaden, så får jeg bare slite litt med det utover sommeren.

Bare på 3 uker nå føler jeg att formen har tatt seg betraktelig opp, så her er det bare og stå på videre.

Målet er å være tilbake der jeg var i september, så jeg har god tid på meg, tror jeg da, bare beine holder utover sommeren.

Ned joggen på 2 km, tok jeg sammen med Jon Harald, det ble en hyggelig tur og prat, praten dreide seg selvfølgelig om Ultraløp:-)

PRØVER OG KOMME MEG I FORM IGJEN.

2010-06-06T11:14:00.000+02:00

Nå var det nesten så jeg hadde glemt passordet til bloggen, så lenge siden er det jeg har hvert her inne.

Føler att de treningsturene jeg har om dagen, ikke er så veldig mye og skrive om, de er så korte att jeg rekker ikke og ta et bilde til bloggen engang.

Jeg startet opp med løpingen igjen ute hos Frykholmen 8 mai, etter 5 1/2 måned nesten uten løping(har ca 40km på disse månedene)

Det var en fantastisk fin tur, med mange hyggelige ultraløpere, det var nesten så tårene kom når vi begynte og løpe der ute:-) det var bare en utrolig opptur, og få kunne være med i denne flotte gjengen igjen.

Jeg løp 39 km på Hurum, og jeg hadde ikke klart en meter til, overkroppen fungerte overraskende bra, men beina var totalt stive.

De to dagene etter denne turen var det nesten umulig å gå, jeg kan aldri huske og ha vært så støl noen gang.

Helen holdt, men jeg tror ikke den skal ha alt for mye asfalt løping denne sommeren, vil ikke utfordre skjebnen, så det blir nok mest terreng på meg i sommer, så får man heller svinge innom asfalten en gang i mellom.

Nå løper jeg turer på mellom 5 og 10 km i terrenget, 3 - 4 ganger i uken, langturene prøver jeg og få til på sykkel, det fungerer ganske bra, selv om det ikke går like lett som det gjorde før jeg ble skadet i nov 2009, men det er vel ikke og forvente heller.

Men jeg tro på att jeg skal klare og finne den formen igjen, uansett hvor lang tid det tar.

Første målet blir og kunne gjennomføre Oslo maraton i september, på en brukbar tid.
Men hvis jeg skal det så må jeg ut på asfalten i løpet av sommeren, og ikke minst må jeg fort i gang med intervall trening, det er noe det ikke har vært mye av i det siste.

Sturla karusellen på tirsdager i Drammen, prøver jeg og få med meg, det er en glimrende måte å få litt fart på pusten, i tilegg så er det så utrolig fint og løpe der i "Stibolten land".

Enten så går det i hundre nedover bakke eller så er det noen oppover bakker som er skikkelig tøffe, det harde løyper, spesielt når hode er bedre form enn kroppen.

I disse løpene konkurrerer man mest med seg selv, men det er jo litt gøy og vinne klassen sin da, det rakk jeg bare på 3 km i år, 5 km fikk jeg ikke løpt, og 7 km da var Jon Harald tilbake på startstreken, så da var det slutt for vanlige dødelige og få noen klasse seier:-)

Han er jo i en kjempe form om dagen,(hadde ikke slått han selv om han hinket rundt løypa) det er bare en fryd og se han lange ut, han minner meg faktisk litt om han karen som dro til verdens ende på 2 min, for og hente vann.(det er et kompliment Jon Harald:-)

Men det er fint og ha et sted og sammenligne tider, det er 5 løp på våren, 3,5,7,9 og 12km, og det samme på høsten, så da får man sett hvor mye eller lite grilling det har vært i løpet av sommeren.

Har planer om en tur på 20-30 km denne helgen, går det bra, så har jeg planer om og starte i Nordmarka skogs maraton neste helg.

Blir det start i Nordmarka, skal jeg ikke slå følge med Tero og Frants denne gangen, da holder jeg vel ikke mer enn et par kilometer.

Blir det start i år, så er det bare for turen skyld, da er jeg fornøyd bare jeg kommer i mål på rundt 4 timer, noe jeg tror er mulig selv om langturene har ute blitt i det siste.

Dette innlegget begynte jeg på for noen dager siden, så i går lørdag hadde jeg min langtur, det var lenge siden sist, jeg har løpt så langt på en trenings tur.
Jeg hadde håpet på mellom 20-30 km, og havnet på 34 km.

http://connect.garmin.com/activity/35729008

Tror du jeg var fornøyd eller:-)

Turen startet her hjemme fra ca kl. 10.00, så løp jeg over Fossum mot Heggedal, det var så fint å løpe i går
Sol og passe varmt på hele turen.

Fossum veien

(Klikk på bildet for større format)

Så ble det asfalt fra Heggedal til Asker, nydelig og kjenne denne harde asfalten under skoa igjen:-)

Passerte E18 i Asker, så var det vending i sentrum, så tok jeg noen småveier inne mellom borte mellom

Havnet her, utrolig fint, Leangbukta i bakgrunnen

Så fine stier var det ned mot Leangbukta, når jeg kom meg ned dit så var det noen få meter på asfalten igjen, før jeg kom inn på kyststien mot Konglungen.

Her starter kyststien, nesten som en liten plantasje.

Så fine stier er det ut mot Konglungen, det var bare fantastisk og løpe på, i tilegg så kjente du lukta fra saltvannet, en bedre dag og ta en langtur på tror jeg ikke jeg kunne få, og ikke minst, jeg var enda ikke stiv i beina, det gikk lett som bare det etter ca 20 km.

Kyststien her ute har til og med skilt som viser att det kan komme en løper i ny og ned, tøft.

Parti fra kyststien rett før Konglungen.

Her er jeg fremme ved Konglungen, der krana står er tomta og huset til Røkke, en fantastisk tomt og et fantastisk hus, må være gøy og kunne bygge noe slikt, et lite kryp inn på 1000 kvm.

Etter en liten pause med litt drikke, så var det bare og legge i vei på den siste delen av turen. Jeg kan nå løpe på kyststien helt frem til Slemmestad.

I båthavna ved Blakstad er det et vannhull, så her fylte jeg opp vannflaskene mine, måtte ha med meg nok drikke på de siste 12 km mot Bødalen.

Det var mye varmere nå så det var greit og litt drikke på den siste biten av løypa, litt tung i beina begynte jeg og bli også, så det og få i seg litt mer væske var sikkert lurt-

Her nærmer jeg meg Sjøstrand, med Veas pipa i bakgrunn, ca 7 km igjen til jeg er hjemme, er litt sliten nå, men ikke mer enn normalt, jeg holder et jevnt og fint tempo.

Kyststien ender opp ved Statoil Slemmestad, da har jeg ca 3 km herfra på asfalt, før jeg er hjemme i Fjellveien. Jeg kjente att jeg hadde vært på løpe tur nå, men jeg mannet meg opp for og avslutte med stil, bakkene opp mot Bødalen gikk ikke lekene lett, men jeg kom meg opp og hjem.

Endelig hjemme, nå var det bare og få tatt seg dusj og litt mat, mens jeg spiser tar jeg også å iser ned foten.

Har fått beskjed om og gjøre det, jeg kunne kjenne litt antydning til litt bevring i muskulaturen under foten, så da skal det hvist være lurt å ise det ned, for da gir det seg, så det ikke tugger seg til igjen under der.

Dette var bare en fantastisk dag, håper bare det blir mange fler av disse dagene utover sommeren.

I dag søndag kjenner jeg ikke noe spasielt til turen i går, verken i lår eller fot, så dette er oppløftene.

Jeg kommer til og ta det rolig i mange uker til, jeg har ikke planer om og bli skadet igjen med en gang, for det og ikke kunne løpe når du har lyst til det er et helv..... dit vil jeg ikke igjen.

Nå har jeg endelig fått meg en litt ryddigere adresse http://www.runnergooner.com/ så da kan jeg endelig herme litt etter Fryken, og få meg et klistremerke til bilen med adressen på, man får jo ikke mer morro enn det man lager sjøl vettdu.

EN FLOTT DAG I OSLO

2010-04-26T20:52:00.000+02:00

Lørdagen ble tilbrakt i Oslo for og se på alle sprekingene som skulle løpe sentrumsløpet.

Jeg stilte meg opp 200 m før frogner kirke i Bygde Alle, det var et bra sted og stå for å prøve og se noen kjente, i bakken her går det ikke så fryktelig fort, så det er mulig og kjenne igjen noen.

Min datter Linn Kristine var en av de, dette var hennes første løpe konkurranse noen gang.

Hun har trent med Asker Skiklubb nesten et år nå, stort sett på løpebanen inne i Holmen hallen, så det var på tide og lufte seg litt nå, hun tror 3 eller 5000m er det hun vil satse på etter hvert.

Hun stilte på startstreken stinn av trening etter to harde intervalløkter på tirsdag og torsdag, og i tilegg ute med venner til langt på natt på fredag.

Men målet for henne var bare og komme seg i mellom løpet for og oppleve stemningen og få litt erfaring med konkurranser, så hvordan uken hadde hvert før løpet, spilte ikke så stor rolle denne gangen.

Linn Kristine løp et utrolig jevnt løp og kom inn på 45.25 og ble nr 7 i klassen damer 17-19 år, en fantastisk bra tid for en 17 åring, i en ikke spesielt lett 10 km.

Dette gleder jo en far, og en halv gammel skadet ultraløper veldig:-)

Det gikk opp for meg på lørdag, att jeg nesten over natta hadde fått en kjempe trenings kamerat i huset.

Jeg håper jeg kan få være med henne på noen raske distanse treninger og intervaller utover sommeren, bare den hersens helen blir i orden igjen.

Siden sprøytene jeg fikk i helen på torsdag, så har jeg honket rundt siden da, litt på krykker og litt på tå spissene, har tatt det helt med ro som jeg har fått beskjed om av Tom Arild.

Helen har ikke fått belastning i hele tatt siden torsdag, det er sikkert noe den liker:-)

Onsdag skal jeg til Drammen for sjekk og taping, så blir det sykkling noen dager, før jeg setter i gang med nye behandlinger og opp trening igjen.
Jeg skal være kjempe forsiktig de nærmeste ukene, så jeg ikke gjør ting verre, har fått streng beskjed om det.

Men jeg har virkelig trua nå, (atter en gang) så jeg ser faktisk for meg en løpetur om noen uker.
Selv om jeg ikke har snøring på hvordan helen vil oppføre seg under og etter en løpe tur.

Det eneste jeg vet, er att jeg ikke skal tilbake til der jeg var i begynnelsen av desember 2009, for det var møkka vondt, så noe mer fornuftig må jeg bli i fremtiden, hvist jogge skoene skal brukes mer enn det jeg gjør nå om dagen.

IKKE NOE SENTRUMSLØP PÅ DENNE KAREN

2010-04-22T18:04:00.006+02:00

Da er sentrumsløpet skrinlagt for min del, Tom Arild på Drammens sports klinikk skulle ordne en time på ortopedisk på Drammen sykehus for meg.

Jeg trodde det tok noen uker og få plass der, men Tom Arild brukte bare to dager på og få meg inn hos den hyggelige damen der:-)

Så i dag har jeg hvert på sykehuset og sprøytet inn tre forskjellige stoffer inn i hel og plantar facitt, kortison var selvfølgelig det ene stoffet, de to andre stoffene husker jeg ikke hva het(typisk meg)

Meningen med dette er att plantar facitt og vevet på helen skal "bade" i disse stoffene, for og reparere seg raskere.

Så nå er det krykker på meg, frem til mandagen.

Så derfor ikke noe løping til lørdagen, det kan ta tre til fire uker før jeg merker noe virkning av dette som er gjort i dag.

Etter jeg var ferdig på sykehuset så bar det rett ned til Tom Arild for og tape meg opp, dette gjøres, for att stoffene skal kunne virke under optimale forhold uten belastning.

Med ny taping til onsdagen, så er det mulig jeg kan ta sykkelen i bruk til uken.

Løping får være så som så noen måneder til, det viktigste nå i første omgang er og få til en smerte fri hverdag.

Så får jeg heller prøve og få til en løpe tur inne mellom, har ikke helt gitt opp turen til Fryken enda:-)

Sentrumsløpet på lørdag skal Linn Kristine løpe, så innover på krykker skal jeg uansett for og se på henne.

Gleder meg til og se henne løpe, og oppleve Sentrumsløpet live, det blir også spennende å se om det blir over 6000 startende, noe som er helt utrolig.
Det var snakk om og legge ned hele løpet for en 6-7 år siden, pga. få startende, men nå stiger antallet for hvert år.

Løping er skikkelig INN igjen, det er herlig og se.

ER I LIVE:-)

2010-04-20T10:02:00.006+02:00

Tenkte jeg fikk skrive et par linjer på bloggen, selv om det ikke er den store aktiviteten om dagen.

Har ikke løpt en meter siden halvmaratonen som jeg løp sammen med Geir i Drammen i påsken.

Helen har ikke hvert motagelig for det, kjenner fortsatt smerte under normal gange.

Men selv om jeg ikke har fått løpt på lenge, så føler jeg att det går den riktige veien, er fortsatt kjempe fornøyd med Drammen sports klinikk, og føler jeg er hos rett mann der.

Jeg følger også spent med på hvordan det går med helen til Olav (krampegammel'n) spennende og se om de går for operasjon på han.
Jeg har blitt frarådet operasjon av de jeg går hos, men jeg begynner og bli så lei att jeg vurderer det som eneste løsning snart.

Har endelig fått kjøpt meg sykkel, men når jeg endelig fikk den, så klarte jeg det kunst stykket og ødelegge ryggen når jeg skiftet dekk på bilen, er det ikke det ene så er det det andre......

FIN LITEN SAK DETTE:-)

Så jeg har gått i 45 graders vinkel en ukes tid, men er på bedringens vei nå, så da er det snart klart for noen turer på den nye sykkelen.

Jeg har veldig lyst til og stille i Sentrumsløpet på lørdag, selv om det er en femi distanse for en ultraløper, men jeg har så lyst til og oppleve den festen som sentrumsløpet er, det er et fantastisk arrangement.

Linn Kristine skal løpe også, så innover må jeg uansett.

Skal ta en prat med Tom Arild i dag, og høre om det er mulig og tape det såpass att jeg ikke gjør helen verre med en 10 kilometer.

Jeg så for første gang 37 tallet i sentrumsløpet i fjor (37.57) så med nesten ikke noe løping siden i slutten av november og ikke en eneste intervall, så kan jeg jo ha et mål om 47.57 i år:-)

Tror faktisk det kan være ganske fin opplevelse å bare ta en rolig tur rundt i Oslos gater uansett, men det kommer helt ann på hvordan helen og ryggen oppfører seg utover i uken.

Blir det ikke noe løping på lørdag, så må det neste målet bli turen til Geir (ultrafryken) den 8 mai, det hadde hvert en kjempe opptur å fått hvert med der.

Kanskje jeg er så grise heldig att jeg får blitt med på både senterumsløpet og turen til Geir, det er faktisk noe jeg fortjener nå, synes nå jeg:-)

MANDAG MORGEN I DRAMMEN.

2010-04-05T19:02:00.016+02:00

Mandag morgen i Drammen, høres kanskje ikke så gøy ut, men det ble det gitt.

Har stilt opp i de fleste (ikke den første tror jeg) påskemaratonene til Tom Rune, så uansett hvor lite jeg har løpt siden slutten av November, og hvor vond helen var, så skulle det løpes i år også.

Jeg har bare løpt halvmaraton i disse løpene, så det var målet også i år.

Noe lengre enn det var uaktuelt.

Med taping av helen og et normalt tempo, så tror jeg det skulle gå bra i dag.

Linn Kristine (datteren min) skulle ha hvert med i dag, men trakk seg kvelden før, så jeg kjørte alene bortover ved 08.30 tiden.

Jeg gledet meg sinsykt til og komme til Drammen i dag for og treffe mange av de jeg kjenner i løpe miljøet, og ikke minst Geir (fryken) som jeg hadde en avtale å løpe sammen med.

Løpe sammen med Geir, var faktisk noe jeg har hatt lyst til i hele vinter, men skaden har gjort att det ikke har vært mulig, og få til en skitur sammen med den mannen, har heller ikke hvert aktuelt, for den mannen bare løper, løper å løper:-)

Den første jeg treffer på parkeringsplassen er Geir, han er i et kjempe humør, så helen var fort glemt, nå var det kun løping som sto i hodet mitt.

Vi startet nesten helt bakerst i feltet, det var ingen vits å starte foran i feltet med det tempoet vi skulle ligge i (5,00-5,30 tempo)

Men vi spratt opp i 4,55, 4,45 og 4,44 på de 3 første km, og etter det så lå vi jevnt rundt 4,35, 4,33, 4,36..............

SER GANSKE TRIVELIG UT DA.

Vi fikk et gjennom snitt på 4,37, noe som var langt over det jeg hadde forventet i dag.

Slutt tiden ble 1,38,01 :-)

Noe vi var kjempe fornøyde med begge to, det er ikke ofte Geir løper halvmaraton, ca 30 år siden sist, så den gamle rekorden han sin ble smadret i dag.

(les Geir sitt referat fra rekord løpet her http://www.ultrafrykholm.com/ )

Ikke nok med att vi løp mye raskere enn det vi hadde forventet, vi hadde også pust til og skravle sammen gjennom hele løpet, det var noe som overrasket meg, hadde trodd jeg skulle slitt mye mer enn det jeg gjorde.

Tempoet passet meg så fint, att jeg følte meg aldri ordentlig sliten i dag, da er det så gøy og løpe, når kreftene er så riktig disponert.

Dette var en fantastisk dag, og en flott opplevelse som jeg virkelig trengte nå.

Nedturen regnet jeg med kom etter løpet, for jeg kjente helen nesten under hele turen, så når jeg kom hjem og skulle ut av bilen, var det nesten ikke mulig og tråkke ned på foten.

Da kommer de negative tankene fort tilbake, jeg som har så lyst til og ta meg en ny løpetur dagen etter, eller helst hver dag, men må innse att det ikke er mulig.

Det er bare så utrolig bittert.

Jeg klarte i tilegg og slipe ned tuppen på den ene tåa, ikke spør hvordan, for jeg vet ikke hva som har skjedd, ikke hadde jeg nye sko eller noen ting, hmmm.

Slipper og klippe den neglen på en stund:-)

Tirsdag var jeg på en ny behandling på Drammen sports klinikk, det var en bra time, følte jeg fikk tilbake noe av humøret.

Tom Arild mener att han skal klare og holde meg i form, under behandlingstiden, bare jeg gjør som han sier.

Så det er jo positivt att det blir en del trening, selv om mye av den treningen ikke er akkurat det jeg ønsker og gjøre.

Men det viktigste er att formen ikke daler mer nedover nå, så det er bare og ta i mot den treningen som man kan få.

Jeg ble tapet ordentlig opp igjen i går, så nå har jeg nesten ikke smerter, så det blir faktisk en del trening frem til fredag, da jeg skal tilbake til Tom Arild for å tape på nytt, så blir det en ny behandling på mandag.

Så får man bare håpe det blir bedre etter hvert.

Her er det bare og tenke positivt, selv om det ikke er lett til tider.

FULL KLAFF MED PÅSKETUREN

2010-03-31T09:15:00.008+02:00

Det ble en tidlig påsketur dette året, og det var kanskje ikke så dumt når man ser hvordan været har blitt de siste dagene.

Vi var bedt opp til den nye hytta til Jorunn og Trond (kusinen til Grete) på Rauland, Vierli heter området hytten ligger på.

Det var en fantastisk hytte som lå i et nydelig område, vi hadde noen flotte dager her oppe.

VANSKELIG OG FÅ DET BEDRE ENN DETTE.

Må legge ved et bilde fra hytta også, dette sier litt om standarden, denne peisen har Trond satt opp selv, noe av det fineste jeg har sett, et fantastisk håndverk.

På lørdagen var vi klare for en skitur rundt i området, vi skulle gå en runde på ca 25 km.

Det ble en flott tur i det fine terrenget innover i Silkedalen, som badet i sol, men jeg kjente jo helen min verke hele tiden, det var det eneste som var negativt denne dagen.

Helen ble så vond etter denne turen, att det ble den eneste skituren på meg, men jeg koste meg i solen, å slappet bare av, noe som jeg har blitt veldig bra på i det siste:-)

Etter 4 dager på fjellet, var det rett på behandling på Drammen Sports klinikk, hadde gledet meg til denne timen, for det var muligheter for att jeg kunne løpe ute etter att jeg hadde fått tapet opp beinet.

Men det gikk i dass, når Tom Arild fikk høre hvordan helen hadde oppført seg etter skituren.

Men jeg fikk behandling, taping, nye såler (igjen) og 10 km på mølla, det var mer enn det jeg hadde håpet på denne dagen, så jeg var fornøyd.

Kilometer tiden var om trent den samme som da jeg røykte 25 prince om dagen, sånn føltes det i vart fall:-) formen har gått drastisk nedover, klarer ikke helt motivere meg heller, så lenge denne helen gir fra seg smerte for hvert eneste skritt jeg tar.

Helen var vond som bare det i går kveld, selv om jeg var flink til og ise den ned, men den er bedre i dag, så det blir litt tøy og strekk utover dagen.
Har en masse styrke øvelser og strekking som skal gjennom føres hver dag, vi får se hvor flink jeg er med dette etter hvert, jeg har dårlig erfaring med dette, pleier og begynne og slurve bare etter noen få dager.

Men jeg må prøve og være flink, skal jeg klare og komme meg ut i jogge skoene så mye som jeg vil.

I dag er jeg glad for att jeg ikke kan løpe ute, det bøtter jo ned, tror jeg tar Kvikk Lunsjen inne i dag gitt:-)

Har faktisk planer om og starte i påskemaraton (halv) til mandagen, Tom Arild kunne muligens tape meg på morgenen, så da skal jeg sikkert klare å komme meg igjennom løypa, gå og løpe er planen.

Har startet i alle påskemaratonene til Tom Rune, så jeg har ikke lyst til og hoppe over i år heller, uansett hvor dårlig formen er.

Har fått Linn Kristine (min yngste datter) til og legge langturen sin dit, hun har begynt og løpe for Asker Friidrett i vinter, hun satser på mellom distanser, men lang turer må hun jo ha, så da er det glimrende og starte i Drammen, det blir vel det lengste hun har løpt noen gang hvis hun klarer og gjennom føre halvmaratonen der.

Så får jeg se om jeg klarer og holde følge med henne noen runder.

OPPSUMMERING UKE 10 OG LITT OM SKADEN.

2010-03-17T12:38:00.009+01:00

Uke 10 ble en bra uke for meg når det gjelder trening, har vel ikke svettet mer på flere uker.

Mandag: Spinning intervall 1 time.
Tirsdag : Spinning maraton 3 timer.
Onsdag : Fri
Torsdag: 6 runder i lysløypa 14,7 km
Fredag: Fri
Lørdag: LØPING:-) 5,7 km
Søndag: LØPING:-) 13,8 km

Som dere ser så har jeg vært ute på et par løpe turer, jeg skulle sikkert ikke ha gjort det, men jeg bare måtte, i det fine været.

Helen var litt vondere under løpeturen, veldig vond på kvelden, men tilbake til den samme smerten som før jeg løp, dagen etter.
Løpeturen var hvert smerten, og jeg fikk tilfredsstilt litt av løpe behovet for en stund.

Jeg hadde som sagt planer om og reise helt ned til Skien for behandling, men jeg hadde fått et tips for lenge siden av Toini, en venninne av Grete (hovedsponsoren), om å prøve Drammen sportsklinikk.
Jeg var ikke veldig lysten til og kjøre t/r Skien i flere uker, så tipset om Drammen måtte prøves ut først.

Er det noe jeg er glad for att jeg gjorde, så er det vart fall att jeg ringte dit.

På http://www.drammensportsklinikk.no/ driver Tom Arild Wike han er Osteopat og fysioterapeut, han har også ansvaret for fysio avd. til Drammen håndballklubb (DHK)

Dette var karen jeg har lett etter, han viste virkelig hva han pratet om, og hadde lang erfaring med idretts skader.

Etter en lenger samtale med Tom Arild om skaden min, så var det ned på benken, han undersøkte foten, trykket litt på forskjellige steder, mens jeg skrek som en gris, han forklarte hva han og jeg måtte gjøre de neste 6 til 8 ukene for og få orden på dette.

Han spurte også om mine mål i 2010, for det var viktig og ha, når man skulle trene seg opp igjen.
Jeg svarte att mine mål hadde gått rett i dass for lenge siden, så mine mål er flyttet til 2011.
Men det ville han ikke god ta, så vi kom frem til att Oslo Maraton i september, skulle være mitt mål i år.
Tom Arild lovet meg att han skulle få meg i topp form til det.

Jeg har nå blitt tapet opp, for og avlaste helen og har treningsforbud i 2 uker, det eneste jeg kan er og løpe i vann med vest, men tror ikke det er noe jeg gidder, så seriøs er jeg ikke.
Mulig jeg skjerper meg litt og trener styrke på min slappe overkropp i steden.

Uke 14 kan jeg muligens få lov til og løpe en time på mølle før behandling, og etter det så regner jeg med att det blir bare mer og mer løping fremover, etter ferien så er jeg i full gang igjen:-)

Et mål som ligger litt kortere frem i tid, er treningsturen til http://www.ultrafrykholm.com/ 1 mai på hurumlandet.
Den håper jeg og få med meg, den siste langturen i joggesko hadde jeg 29.11.2009, så det kan jo bli en spennende trenings økt 1 mai.

Selv om jeg har fått treningsforbud nå, så er jeg gladere enn på lenge, jeg vet att dette er rett mann for min skade, så nå er jeg på rett vei.

Like optimist igjen:-)

Må jo også fortelle att Tom Arild var lettere sjokkert over att jeg hadde hatt fem behandlinger med trykkbølge, funker det ikke etter 1 eller 2 behandlinger,(max 3, hvis de som gjør det har lang erfaring) så er det bare og kutte ut, gjør du ikke det, kan du faktisk ødelegge mer enn det reparerer.

Men nå er jeg bare glad om dagen, alle bort kastede uker med skader er glemt, så jeg må bare si det igjen:-)

JEG KOMMER GRUSOMT TILBAKE.................SNART.

EN NY LANG SKITUR

2010-03-07T19:46:00.006+01:00

I uke 9 ble det bare ski gåing på meg, grunnen til det er att jeg fortsatt ikke kan løpe, og så var det jo et nydelig vær denne uken, så en tur i skiløypa var faktisk en flott opplevelse.

Har hatt tre dager i løypenettet som rett uten for stuedøren, der ble det 52 km disse tre dagene, en av øktene var en intervall økt i lysløypa.

Lørdag var dagen som jeg hadde bestemt meg for en langtur på ski.

Det var veldig kaldt denne morgenen, men det skulle bli bare sol utover dagen så dette kunne bli bra, jeg sto klar på Solli parkeringen i Asker kl. 08.15 i minus 15 grader.

Jeg var faktisk før ute enn parkeringsvaktene, så jeg slapp og betale 25 kr, snakk om og være heldig:-)

Satte i gang innover, det var kaldt, men fint føre.

Dette synet møtte meg ca 3 km fra park.plassen, fantastisk.

(trykk for større bilde)

Dro på litt innover nå, for det var kaldt på fingrene, men jeg regnet med att når jeg bare fikk opp dampen så ble fingrene varme også.

Etter ca 6 km, var jeg på toppen av Havreåsen, dit opp er det en lang bakke på 1,3 km, som jeg gikk fort, og det hjalp, nå var jeg også varm på fingrene, så nå var bare å legge i vei, skiene var litt tråe, men helt greie.

Planen var og komme lengere inn forbi Sollihøgda, enn det jeg gjorde sist gang, da snudde jeg ved Sørsetra.

I dag hadde jeg for første gang med meg sekk, med ekstra votter, trøye, og mat, drikke, penger og skismøring, så jeg følte jeg var bedre rustet for en langtur enn noen gang.

Etter 17 km står jeg på ringeriksporten, her hadde faktisk ikke tåken lettet enda, men det gikk bare 10 min så var den borte.

(her behøver du ikke og trykke for større bilde)

Jeg ser veldig kald ut, men etter 17 km med rask ski gåing, så var jeg ikke det, heller motsatt:-)

Hadde vel åpnet litt raskt, så jeg måtte roe tempoet litt, hvis jeg skulle klare og komme meg hjem igjen i dag.

Etter ca 25 km kommer jeg til Sørsetra, serverings stedet ligger rett over toppen her.

Sørsetra i Påske stemning.

Fra Sørsetra så jeg det gikk ei løype mot Kleivstua, det var 11 km dit, nå var jeg i et område som jeg aldri hadde hvert i før, og det er jo spennende.

Det var noen voldsomme oppover bakker i 3 - 4 km, men etter det så bare åpnet det seg i et fantastisk små kuppert landsskap.

Dette var utsikten når jeg kom meg opp alle bakkene, her ser du Norefjell til venstre, hva annet vi ser her, er jeg dårlig på, men fint var det.

Etter noen kilometer til, gikk jeg forbi kongens utsikt, og noen lange nedfor kjøringer så var jeg fremme ved Kleivstua, da hadde jeg vel gått rundt 32 km. Jeg tror jeg er inne i Hole kommune nå, men er ikke sikker på det heller:-)

Kleivstua

Etter nedforkjøringene så hadde jeg ploget av all smøringen, så her måtte jeg smøre om, skiene var helt blanke under, men sånn går det vel når man ikke bruker mer enn 4 min på prepping av ski om morran.

Tok også litt drikke og en rask brødskive, før jeg satte kursen mot Søretra, det var bare 5 km dit, så jeg begynte og glede meg til en solskinns bolle og solbær toddy, og selvfølgelig en kvikk lunsj.

Det var deilig med en rast inne i varmen, nå var jeg klar for siste etappe hjem. Bare 25 km til bilen fra Sørsetra.

Bakkene fra Sollihøgda og til Mikkelsbånn, er som alltid utrolig harde, jeg går de sikkert litt for fort også, føler att når jeg bare har kommet meg til Mikkelsbånn så er mye av hjemturen gjort unna, så derfor blir det alltid litt pes opp dit.

Mikkelbånn.

Her var det ingen når jeg passerte på tur innover, men på hjem turen krydde det av folk her.

Traff også Harald, en Lørdagskamerat her, det var jo gøy, det var lenge siden sist vi hadde treffes. Det blir ikke så ofte vi treffes nå som jeg ikke får løpt, men kanskje en gang så er jeg tilbake i joggeskoene og på trening i Asker igjen:-(

Harald Bowitz.

Harald er en tøffing, "En lørdagskamerat gir seg aldri" han trener å trener og blir aldri lei.

Etter en rask prat, så måtte jeg komme meg videre, etter ca 50 km begynte jeg og bli passe sliten, ville hjem nå.

Harald skulle gå en annen løype enn meg, så vi ønsket hver andre god tur. Etter et par km så hadde jeg plutselig noen oppe på skiene mine, det var jo Harald som hadde ombestemt seg, og lå nå og peset meg.

Nå begynte vi på den lange bakken opp mot Havreåsen, og det var ikke deilig og ha en på bak skiene etter over 50 km på ski, det gikk alt for fort, men så er det det med å gi seg da, vi gikk ganske raskt noen kilometer før Harald svingte av mot Vestergylden, det var så jæ... deilig når han ble borte:-)

Men jeg håper og se han igjen på trening en dag, kanskje i løpet av dette året.

Nå begynte jeg og nærme meg Solli, så det var på tide og sjekke klokka, så att jeg lå an til 58 km, så det var bare og snu igjen det, selv om jeg var møkka sliten, jeg hadde perset allerede i dag, men jeg ville se 6 tallet.

Solli.

Etter 60.56 km og 5 timer 39 min på ski, så var jeg fornøyd, det lengste jeg har gått noen gang.

Det var knall tøft og gå i dag, jeg trodde det skulle bli lettere denne helgen, enn det var i snø været forrige helg.

Att det ble såpass tøft nå, var vel sikkert att det var 10 km lengere, mulig jeg gikk litt for raskt, jeg forserte ca 1000 høyde meter, så det var ingen lett løype.

Men det værste med denne turen, var att jeg hadde negative tanker på hele turen, som sugde kreftene ut av meg.

Fra første stav tak i Asker så kjente jeg smerte i helen, hver gang jeg strakk beinet bakover, eller fremover i en bakke, så gjorde det vondt, det att jeg ikke kan løpe, begynte og surre oppe i hodet, det ble bare verre og verre.

Tankene gikk fra løp jeg hadde løpt, konkurranser jeg ville være med i år, alle de flotte treningsturene jeg går glipp av, nå og utover, kan jeg noen gang løpe igjen osv

Når jeg ser det begynner og smelte langs veiene slik som nå, så har jeg bare så lyst til å løpe.

Men så har jeg ikke mulighet til og gjøre det, dette kvernet i hodet mitt i 5 timer, så jeg tror det var det som gjorde turen litt ekstra hard, får nesten tårer i øynene bare om skrive om det her nå, begynner og bli sentimental på mine gamle dager:-)

Det var bra jeg traff Harald som er psykolog, så fikk jeg tømt hodet mitt litt:-)

Når jeg kommer hjem, etter og ha sittet i bilen i 30 min, er det nesten ikke mulig og sette beinet i bakken. Men på søndagen så er det ikke noe verre enn det var på fredagen, har fått beskjed om att jeg bare kan gå på ski og sykkle, så da gjør jo jeg det, men nå har jeg faktisk ingen tro på att det blir bra på lenge lenge, og det er så forferdelig tragisk.

Mulig 113km uka på ski, er litt i over kant også:-)

Men jeg satt rolig med beinet i over 2 måneder, det ble heller ikke noe bedre av det, så her er det bare og trene det man får trent.

Nå skal jeg ha en trykkbølge behandling til den 16.03. så får jeg se etter noen dager hva jeg gjør videre.

Har blitt anbefalt en i Skien ( husker ikke navnet, det har jeg på jobben) som tar seg av de langtids skadde i Larvik Håndball, har pratet med han i ca 1 min, han hadde hvert borti flere med samme skade, dette kjente han til, så dette skulle ikke være noe problem.

Han sa att det var bare og komme, også han skulle få meg til og løpe igjen etter 6 til 8 uker.

Jeg går sikkert på med krom hals her også, selv om det er 5 timer med bil kjøring t/r.

50 KILOMETER I SNØVÆRET

2010-02-28T08:07:00.006+01:00

Lørdag klokken 09.54. gikk jeg ut fra parkeringsplassen på Solli i Asker, i et forferdelig snøvær.
Det skulle vise seg att snøværet ikke ville gi seg i dag, men heller snø, sier jeg, enn mange minus grader.

Målet var og komme meg opp mot 40 kilometer i dag, klarte jeg det i dette været, så var det noe av det lengste jeg har gått på ski i hele mitt liv.
Kanskje ikke den beste dagen og gå så langt, men jeg var så klar for en langtur i dag.
Jeg er ikke spesielt kjent i disse områdene, så jeg synes det tryggeste er og gå til et punkt, og samme vei tilbake, da roter jeg meg i vart fall ikke bort:-)

Jeg viste att Asker - Sollihøgda var ca 35 km t/r, så da var planen og bare gå 2,5 km forbi Sollihøgda, snu, og samme vei tilbake.

Ut fra Solli, fikk jeg noen glippe tak, men jeg fikk justert teknikken litt etter hvert, så satt skiene som bare det.
Jeg hadde fått låne skiene til Grete i dag også, og de var perfekte som vanlig, dette er skiene over alle ski, hun var grise heldig når hun fikk tak i dette paret.
Tror nesten Petter kunne tenkt seg dette paret i dag, på 5 mila i Vancouver.

Tror jeg må lure Grete til og kjøpe seg et par nye, så jeg kan få overtatt dette paret:-)

Det var mye snø i løypene og lite med folk, så her var det bare og gå fornuftig ut.
Løypene var nesten borte flere steder.

I dag hadde jeg tatt med, drikke, penger og smøring på turen, det er mye til og være meg.
Men jeg fant fort ut, att det viktigste og ha med i dag var briller eller skjerm, skjermen hadde jeg tak i, rett før jeg gikk ut av døra hjemme, men klarte og legge den igjen på vaskerommet, det var kjempe lurt.

Det var umulig og se noe i nedforkjøringene, det var nesten som og få sandkorn inn på øynene, det var skikkelig vondt.
Måtte bare se rett ned på bindingene, og titte opp et kort sekund inne mellom, så det var bra det var lite folk ute i dag, så jeg slapp å kjøre ned noen.

Etter 10 km kom jeg frem til Mikkelsbånn, tok litt drikke der, før jeg fortsatte mot Sollihøgda.

Løypa til Sollihøgda, er ikke første pri. for løypemannskapene, det har jeg sett før.
Nå var det kanskje 3 - 4 timer siden den hadde hvert her, og det snødde tett, jeg kunne så vitt skimte ei løype under all snøen.

Men jeg hadde bestemt meg for denne turen, og hadde ingen plan B.
Det var bare og tråkke i vei.

Kom meg frem til Sollihøgda, det hadde gått overaskende bra, bare noen få min senere ute, enn det jeg pleier og bruke på denne turen.
Jeg var våt nesten tvers igjennom, men det var ikke kaldt, og jeg hadde masse krefter igjen.

Jeg måtte gå enda lenger for og få 40 km denne dagen, så jeg bare fortsatte innover til noe som heter Sørsetra, dit var det 8 km.
Jeg behøvde bare og gå 2,5 km innover for og nå mitt mål, men jeg hadde aldri hvert på Sørsetra, så hvorfor ikke.
Belønningen var vaffel og varm sjokolade på Sollihøgda, på tilbake turen.

Løypene var mye bedre her, det var også mer folk ute, så det var deilig og få litt ordentlige løyper å gå i.
Fikk også heng på et par skiløpere, de tre siste km inn til setra, da gikk det rimelig fort en stund, men med de skiene jeg hadde i dag, så var det lekene lett og ligge i rygg, selv om jeg hadde gått nesten 25 km allerede, noe jeg ikke tror disse to som jeg hang på hadde gjort.

Snudde med en gang jeg kom frem til Sørsetra, for jeg ville ikke bli kald, og så var jeg veldig klar for en vaffel:-)

Kom meg inn på kafeen på Sollihøgda, da hadde jeg passert litt over 30 km, og det beste var att jeg hadde bare lyst til å gå lengre.
Bestilte vaffel, varm sjokolade og VG av kineseren som driver stedet, satt vel nede i 10 - 15 min, bladde fort i VG, mens jeg slukte vaffel og kakaoen, det var bare så utrolig godt.
Hadde ikke lyst til og sitte for lenge, for da tror jeg det kunne bli vanskelig og komme i gang igjen.

Fylte opp flaska mi, og satte VG tilbake i stativet og takket for meg, da kineseren skjønte att han kunne selge VG en gang til, så gikk nesten gliset trill rundt på han:-

Smørte på litt blå swix, før jeg gikk videre, nå var det 7 km med nesten bare oppover bakker, så jeg ville ha bra feste opp disse.

Perfekte ski, er det ikke ofte jeg har, men i dag så hadde jeg det.
Jeg gikk nesten rett opp overalt, uten fiskebein, og hadde i tilegg god glid.

Det var noen forferdelige dårlige løyper, på noen strekk var det ikke løyper i hele tatt.
Følte det nesten som jeg gikk 5 mila i Oslo under OL 52, hvis noen tror att jeg var der, så var jeg ikke det, det er noe jeg har sett på tv, selv om jeg har blitt bestefar, så er jeg ikke så gammel:-)

De siste 10 kilometerne til parkeringen på Solli, gikk overaskende bra, jeg hadde disponert mine krefter perfekt.
Jeg var gjennomvåt, kald på ryggen og veldig klar for en dusj nå, men ser på klokka att jeg har 47,4 km:-)

Og hva gjør en Ultra løper da?

Selvfølgelig snur man skia inn mot skauen igjen, og fortsetter ut på nytt, for å samle flere meter.

Gikk nesten inn til Myggheim igjen, snudde, å la i vei den siste kilometeren tilbake mot bilen.

50,7 kilometer, det hørtes bedre ut ja:-)

Ny rekord på ski for meg, har aldri gått så langt før, og det beste var att det var en fantastisk fin opplevelse i det dårlige været.
Brukte 4t,41 min på turen, noe jeg er kjempe fornøyd med, da jeg i tilegg måtte brøyte løyper i en 20 - 25 kilometer.

Det er jo nesten så jeg får lyst til og gå birken, men det kommer ikke til og skje, er ikke fysen og stå på Rena og smøre ski klokka 5 om morran.

Så må jeg jo bare skryte litt av sålene mine igjen, jeg får alltid smerter under foten når jeg går på ski, litt sånn man får når man går på skøyter.
Men i går med sålene mine, kjente jeg ingen ting, helt utrolig.
Har fått laget meg såler før, men de har ikke vært i nærheten av disse, jeg gleder meg til hver gang jeg skal bruke de.

Så har du vondt i beina, LØP OG KJØP SÅLER på AKIMI Slemmestad.

Har faktisk lyst på en skitur i dag også, men må reparere snøfreseren først, så jeg får måkt snø, mulig jeg tar taket også litt, der det har føyket mest.
Det er jo trening det også:-)

Selv om jeg har fått tips av Jon Harald hvordan jeg legger ut kart over turen, så klarer jeg det fortsatt ikke, kløne som jeg er.

Kanskje neste gang:-)

EN GLAD ULTRALØPER

2010-02-26T09:30:00.003+01:00

Så glad kan en Ultraløper bli, etter og ha løpt kun 5.75 kilometer:-)

Tirsdag og onsdag denne uken brukte jeg de nye sålene mine på jobb, det var bare helt utrolig og kunne gå igjen uten smerter.

Det var nesten som en av og på bryter, med såle ingen smerte. Uten såle. smerten tilbake med en gang.
Så når dette fungerte på jobb, så burde det vel fungere på en liten løpetur også tenkte jeg:-)

Jeg gledet meg som en liten unge, når jeg snørte på meg jogge skoene igjen, en herlig følelse, så for meg en liten runde på ca 8 km.

Etter ca 6-700 m på løpeturen var det vondt igjen, så jeg tenkte jeg fikk ta bare en liten runde rundt byggefeltet, og komme seg hjem igjen før jeg forverret skaden.

Men etter noen 100 metere til, forsvant smerten mer og mer, så det var bare og fortsette, var fortsatt ikke sikker på om dette var så lurt, så jeg la ut på en runde på ca 5 km.

For en herlig følelse og være i joggeskoene igjen, fullførte runden, fikk litt mer smerter på slutten, men det var det vært.
Jeg var møkka sliten etter 5,75 km:-) forserte en bakke på 1,3 km, og det gikk ikke fort på toppen, det var vel mer noe som lignet på gange enn løping på toppen av bakken, og med 187 i puls:-)

Torsdag gikk jeg 23 km på ski, på 1t.54 min, det er jo ikke så sakte synes nå jeg, men jeg tørr nesten og påstå att jeg ble mer sliten av løpeturen på litt over 5 kilometer.
Det og løpe er et hel..... i forhold, da fikk jeg kjenne hvordan kroppen har forfalt:-)

Beinet var vondt på kvelden etter løpeturen, og også vondt på hele skituren, men den var ikke verre en før, så kanskje det er mulig med en 5-10 km i uka.
Det får jeg høre med fysioterapauten på tirsdag, når jeg skal ha en ny trykkbølge behandling.

Har gått til innkjøp av et hjelpemiddel for og strekke plantar facitt og achilles, den er bare helt genial.
Den kan brukes i 4 - 12 uker når skaden har blitt kronisk (det vil si att den har vart i over 3 måneder)

Det som er genialt med denne, er att jeg kan bare kan ligge rolig i sofaen og se på OL, eller ligge og sove om natten, mens jobben blir gjort:-)
Det digger jeg.

Jeg har følt lenge før skaden kom, att den store leggmuskelen bak, achilles og plantar facitt har hvert for korte, dette har bare blitt verre og verre, så det er bare helt nydelig og få strekt disse med min nyinnkjøpte Nattortose UFO.

Den er kjøpt oss ORTOCARE i Bodø, koster 1000 kr, og det er svin billig, ut fra det den gjør med mine muskler og sener.

NATTORTOSE UFO

I dag fredag blir det trenings fri, kun snømåking, så skal jeg kjøre opp til Blefjell, for og hente Linn Kristine, som har hvert på vinter ferie.

Men jeg satser på en litt lengere skitur i morgen lørdag.

Skulle gjerne ha lagt inn kart fra mine turer, nå som jeg har fått ny Garmin klokke, men det klarer jeg ikke enda:-) er ei kløne når det gjelder sånt.

Så jeg tar gjerne i mot tips, fra noen med samme klokke, Garmin 310 xt.

BESTEFAR RUNNER GOONER

2010-02-23T16:01:00.003+01:00

SE SÅ HERLIG DA, LILLE SEBASTIAN

Onsdag 17.02. kl.14.56 ble jeg bestefar til lille Sebastian på 3045 gram.

En fantastisk søt og pen liten gutt, som slo seg til ro med en gang han var i armene til bestefar:-)

Litt rart og bli bestefar, men det er nesten enda rarere og se lille Stine Marie bli mamma, synes ikke det er lenge siden jeg hentet henne på skolen, men tiden flyr, "unge" Ultra Gooner nærmer seg jo snart 50 år:-)uff.

Er 100% sikker på att Sebastian har fått verdens beste mamma og pappa, gratulerer begge to Stine Marie og Thomas, oppveksten er jeg sikker på er sikret gjennom dere.

Så da kan bestefar bare konsentrere seg om skogsturer og trening:-)

Sebastian er jeg sikker på kommer til og bli en løper, merket det faktisk med en gang jeg fikk kontakt med han, "ULTRA SEBBE" klinger godt i mine ører.

Skal bli gøy og forme en Ultra løper fra bunn av gitt:-)

ULTRA GOONER er det ikke mye fart i om dagen, mandag i forrige uke var det spinning, så var det en ny trykkbølge behandling på tirsdag.
Etter behandling skulle jeg ikke trene på 48 timer, og så ble jeg bestefar, så plutselig hadde hele uka gått uten mer trening, men men det får gå.
En uke fra eller til uten trening, med den formen jeg er i nå, tror jeg ikke spiller noen rolle uansett.

Helen min er 20% bedre nå, føler att det er noe på gang, det er vondt, men vondt på en annen måte, så det er tydelig att kroppen har satt i gang et eller annet for og reparere.

Løping går fortsatt ikke, men en eller annen gang skal du nok se att jeg er i gang igjen.

Spinning intervall i går, en kjempe artig time, og i dag blir det skitur igjen i lysløypa, så jeg er da i gang.
Føler meg ikke i så dårlig form om dagen, men man merker vel ikke hvor dårlig formen er før man begynner å løpe igjen, det er litt lettere og trene ski og spinning synes jeg.

I dag tok jeg i bruk de nye sålene mine www.esoles.com fikk de fra USA i går og det var bare helt utrolig, har gått rundt på jobb i dag uten smerter under foten:-)

Det var en rar følelse, lenge siden sist jeg ikke har kjent smerte der.
Når jeg kom hjem, og gikk uten såler, så er smerten tilbake med en gang, men når jeg har fått banket i stykker den kroniske betennelsen, så blir nok dette bra.

Kommer sikkert til og løpe som en liten gaselle, med disse sålene:-)

Skitur fra Sollihøgda til Kjekstad golfklubb

2010-02-14T09:03:00.009+01:00

Lørdag var jeg klar for en langtur på ski, for erfarne skiløpere så er det vel sikkert ikke 35 km så veldig langt, men for meg så er det mer enn nok.

Grete og svigermor skulle ut og handle denne lørdagen, så de skulle svippe meg opp til Sollihøgda først, og plukke meg opp i Røyken litt senere på dagen, snilt gjort da:-)

Grete og Svigermor har losset av lasten på Sollihøgda.

(Jeg tror bildene kan trykkes på, for større bilde)

Da er Skigooner klar for tur.

Klokka 10.00 var jeg klar for tur i minus 11 grader, mine sære fingere hadde jeg kontroll over, følte jeg, de første 8 km av denne turen er stortsett oppover, så det er ikke noe problem og holde varmen.

Hadde kjempe feste på skia, men lite glid, det var skikkelig trått, men det var vel sikkert det kalde været som hadde skylden for det.

Jeg hadde med meg kun penger og litt skismøring, planen var og kjøpe det jeg skulle ha av mat og drikke under veis.

Etter ca 8 km kommer man frem til Mikkelsbånn, planen var og ta seg noe drikke her, men det var jo stengt, jeg var litt for tidlig ute.

Mikkelsbånn etter ca 8 km.

Så da var det bare og fortsette innover mot Asker og Myggheim, det var ca 7 km dit, så det var ikke så langt, før det var mulighet for og få kjøpt seg noe drikke.

Like flott som dette, var det hele veien til Røyken.

Da var jeg fremme ved Myggheim, nesten halvparten av turen var tilbake lagt, og her var det åpent også.

Her ble det to glass med varm solbær toddy, og en smultring, det smakte godt, jeg merket att kroppen var klar for litt næring nå, jeg kjente att kreftene kom tilbake, bare ved det lille jeg tok til meg her.

Myggheim.

Da var det bare og fortsette nedover bakkene mot Lierskogen, og for noen bakker, hadde jeg møtt noen nede i bakkene, så hadde jeg kjørt de rett ned:-) her hadde jeg ikke mye kontroll, det var reine alpinbakken, det gikk bare fortere og fortere, det var umulig og ploge, da det var nesten bare is, hele veien ned.

Men jeg kom meg ned (litt stolt) skulle ta hardt til venstre i bunn av bakken, men det var bare og glemme, her gikk det rett frem noen hundre meter til man fikk stoppet, så var det bare og gå tilbake til krysset:-)

Da gikk løypa en 4-5 km gjennom skogsterreng, nede i en dal uten sol, før løypa igjen gikk ut på solfylte jorder. Jeg kunne skimte Lierskogen et stykke lenger frem nå.

Jeg stoppet også og la på et par tynne lag med blå swix, da jeg synes de begynte og bli litt bak glatte, da hadde jeg vel gått en 20-23 km.

Under gangen under E18 ved Lierskogen

Når jeg kom ned til Lierkogen, så måtte jeg ta av skiene for og gå en 3-400 meter på beina for og komme meg under E18 og opp på jordet som løypa fortsatte på.

Når jeg skal krysse veien i sentrum av Lierskogen så stopper det en bil, og det er jo bare en utrolig sammen treff, det er faktisk Grete og svigermor som har gjort unna storsenteret, mens jeg har gått et par mil på ski og nå er de på vei til Liertoppen, snakk om timing.

På jordet der løypa starter igjen, har starten på Ulveløpet også gått i dag, det er et løp som går fra Lier til Røyken og tilbake, så jeg må nok regne med og møte en del løpere på veien mot ROS hytta.

Denne hang på et tre rett etter att jeg startet fra Lierskogen, tror det er en del av et rådyr, ser bedre ut i live, vil jeg si.

Når jeg kom et par kilometer opp i skogen igjen, så møtte jeg de første løperne i Ulveløpet, ble stående og titte litt på de, da fant jeg ut att jeg ikke hadde teknikk allikevel gitt, når jeg så hvordan disse gutta spant av gårde.

Her går det unna.

Etter noen kilometer hadde jeg kommet meg unna løpet, og kunne bare nyte de fine løypene de 5 neste kilometerne mot ROS hytta.

ROS Hytta.

Etter ca 30 kilometer var jeg fremme på ROS hytta, her ble det mer solbær toddy og vaffel, det var deilig med litt næring nå, det har blitt litt lite drikke på turen.

Denne hytta tror jeg att jeg var på første gang når jeg var en 5 - 6 år, så det har blitt en del besøk oppover årene, det er alltid like koselig og komme hit.

Da var jeg klar for mine siste 4 kilometer i dag, fortsatt var det like fantastisk ute, det var ikke mer enn en 3 - 4 grader i lufta nå, jeg var rykene varm på fingrene:-)

Kjekstad Golfklubb

Da var jeg fremme ved mitt mål i dag, etter 34,14 km på 3 timer,(2t59 faktisk) det var jeg kjempe fornøyd med, en fantastisk tur på en fantastisk dag.

Etter 25 min kommer endelig Grete og svigermor, det var akkurat passe, til att jeg begynte og fryse:-)

Damene har endelig fått revet seg løs fra kortautomatene:-)

Må jo skrive litt om helen i dag også, jeg merket ikke noe spesielt til den de første 20 km, men da jeg måtte ta beina fatt i mellom Lierskogen sentrum, så var den veldig vond, da merket jeg den også resten av skituren, da var den også vond utover hele lørdags kvelden.

Søndag så var den tilbake på sitt normale, passe vondt, hele tiden:-) Tirsdag skal jeg på ny trykkbølge behandling, som jeg gleder meg til, selv om det var grise vondt.

Når jeg merket sola varmet i ansiktet i går, så er det første jeg tenker på en, LØPETUR.

Jeg gleder meg bare helt sinsykt til det, har et mål om og kanskje få det til i løpet av mars.

Nå har jeg vært 10 uker uten løping, det ligner faktisk litt på det og slutte og røyke, man blir like potte sur, og vet ikke helt hva man skal foreta seg.

Har man holdt opp en stund, så går det faktisk mye lettere, sånn er det med løpingen også, jeg tenker på det hver dag, men ikke hvert sekund lenger. Sånn var det med røyken også.

Det verste er att jeg føler att hele sesongen har gått rett i dass allerede, ser for meg att jeg kanskje stiller i Oslo maraton, hvis jeg har fått noen mil i jogge skoene da, orker ikke stille i konkurranser uten trening, for det er bare vondt, vondere enn det behøver og være.

MEN JEG ER OPTIMIST, FORTSATT, bare litt mer frynsete i kantene.

SKI GOONER

2010-02-12T08:34:00.003+01:00

Nå kan jeg vel snart bytte navn på bloggen, nå er det nesten bare ski gåing om dagen, så det er lite RUNNER GOONER for tiden, men veldig mye SKI GOONER.

Egentlig så er jeg bare glad for at jeg er i gang igjen, selv om løping fortsatt ikke er aktuelt.

Mandag spinning intervall 60 min
Tirsdag 4 runder i lysløypa 10,0 km
Onsdag 5 runder i lysløypa 12,17 km
Torsdag 5 runder i lysløypa 12,17 km
Fredag lysløypa og ut på jordene 14,25 km

Nesten 50 km på ski, på bare kveldstid, er jo bare helt utrolig til og være meg, men når man går litt på ski, så sitter teknikken bedre og bedre, så da er det straks litt mer gøy.

Ellers så har jeg hatt en time på Akimi med trykkbølge behandling, det var møkka vondt, men jeg har trua på dette, jeg tror det må så kraftige ting til for og få løs den kroniske betennelsen jeg har i helen.
Tror ikke det er mulig og gjøre noe med den, med vanlig muskelkraft.

Så nå avventer jeg Drøbak litt, og satser alt på trykkbølge behandling.

Jeg har kanskje ikke blitt så veldig mye bedre i helen etter en behandling, men det er vondt på en annen måte nå, så jeg tror faktisk kroppen har satt i gang et eller annet.
Det er ny time på tirsdag igjen.

Nye såler er det tatt mål av, og de er sendt over til USA, det tar ca 10 dager og få de, dette er bare noe jeg må bruke tror jeg, med den bein stillingen jeg har:-)

I dag har jeg planer om en langtur på ski, bare noen står opp her i huset og kan kjøre meg snart, jeg har jo hvert klar fra 06.15:-)

Håper Grete Gidder og kjøre meg til Sollihøgda, da blir det tur der i fra og til golfbanen i røyken, skal ta med meg mobilen på den turen, så skal jeg prøve og få tatt noen bilder under veis.

UT PÅ TUR DAGEN

2010-02-07T14:50:00.012+01:00

Søndag var det "ut på tur dagen" i regi Turistforeningen, så da hadde jeg ikke samvittighet til og sitte inne.

Det var bare jeg som var hjemme denne morgenen, jeg våknet ca 04.45 (det er helt normalt til meg og være) og det første jeg kjenner er att beinet verker så det holder, sikkert den ene kilometeren jeg tok på mølla på lørdagen som er grunnen til dette.

Her var det bare og komme seg opp og få dyttet inn noen parasetter, så jeg kunne få tatt meg en ski tur.

Klokken 07.00 hadde jeg spist frokost, lest avisen(fra dagen før) skrelt poteter, ordnet grønnsaker, satt steika klar i ovnen, tømt oppvaskmaskinen, hvert ute med Frøya og smurt skier.
Snakk om og være effektiv:-)

Så da var det bare og få skiftet og komme seg ut, målet i dag var t/r Bødalen - Dikemark.
Jeg satte steika på 110 grader, når jeg gikk ut døra hjemme:-)

Ca kl. 08.00 var jeg klar for og legge ut fra Bø jordet, med min finslipte teknikk.

Fantastisk, helt alene og med solen på vei opp

Jeg hadde optimale ski til min teknikk, 95% feste og 5% glid.

Det var bare utrolig herlig ute, selv om det var litt kaldt -10 var det denne morgenen, så det skulle vise seg att fingrene mine skulle få testet seg i dag.

På vei mot Asker, Vardåsen i bakgrunnen.

Når du går på ski i tettbebygde strøk, sånn som jeg gjør, så er det vanlig att noen veier må forseres, for og komme seg videre.

Veien ved Heggedal/Yggeset

Det er veien ved Rustad, Heggedal og Gullhella, som man må over for og komme seg videre innover i Asker, det er litt pes, men går helt greit, da fikk jeg også litt tid til og prøve og varme fingrene mine.

Jeg går nesten til Gullhella før jeg møter folk, og da kommer det en av alle ting joggende i skiløypa, han tørr ikke og se på meg en gang, for han tror sikkert att han skal få kjeft. Men han skulle bare vist, att jeg ville heller ha jogget jeg også, mye mer enn og gå på ski, så jeg bare smiler og synes det var litt artig, ikke ødeleger han noe heller for det er knall hardt i skiløypa, så det var et artig innslag.

Fingrene mine begynner og få kjørt seg, hånden på venstre side hadde jeg fått i gang, men fingrene på høyre hånd fikk jeg ikke varmen gi, selv om jeg hadde to par bra vanter, som jeg hadde brukt i minus 14 for noen uker siden, og da gikk det helt greit.

Når jeg kom til Gullhella i Asker etter og ha gått på ski bare i ca 40 min, merker jeg att jeg har ingen mulighet til og klare og få varmen igjen i fingrene, er sikkert like hvit som snøen i ansiktet nå, og begynner og bli kvalm, med mine "Ravnaudfenomen" fingre, så baller det seg bare på med en grusom smerte, og som regel ender med besvimelse for og resette kroppen:-)

Har ikke mulighet til og snu, det tar for lang tid og komme seg tilbake til bilen, ikke er jeg fysen på og ringe på oss noen heller, for det er jo flaut og komme stupende inn i et hus, og ligge lang flat i gangen til noen ukjente på søndags morgen.

Men jeg finner fort ut att det er ca 1 km til Vardåsen skisenter, der vet jeg att det er en varmestue, det var min mulighet til og få varmen igjen i fingrene tenkte jeg. Det er 1 km med bakker opp til Vardåsen, fant ut att det kunne være bra, for da må pumpa jobbe litt ekstra, med blodomløpet.

Kom meg oppover bakkene, og fram til bua og der var det jo låst, men jeg så preppemaskinen oppe i bakken, og veivet med stavene, og han kom faktisk kjørende ned til meg med en gang, utrolig fint gjort.

Varmestua i Vardåsen skisenter.

Jeg fikk forklart att fingrene holdt på og dette av meg, og jeg trengte og komme meg inn for og fåvarmet dem, jeg forklarte att det er mulighet for att jeg svimer av, men jeg sa klart i fra att han behøvde ikke og ringe noen steder for det, jeg kommer meg igjen, fort som bare det(jeg så for meg at førerkortet fikk vinger igjen,hvis han hadde ringt til f.eks.lege) Selv om jeg er møkka lei disse fingrene, så føler jeg att jeg har ganske kontroll på de, selv om jeg feilberegner kulda litt innemellom.

Nå er jeg såpass utafor, att jeg hører jeg begynner og prate utydelig, så jeg setter meg rolig inn til veggen, for jeg har lært meg att det er dumt og stå, når man skal svime av:-)

Rett før jeg blir borte , kommer min redningsmann, (rune) med en bøtte med varmtvann, som jeg putter handa nedi, og det hjelper, merker med en gang att blodomløpet er i gang igjen, smertene forsvinner etter bare to tre minutter, fy f..... så deilig.

Da begynner formen og komme tilbake, jeg får en kopp kaffe og selv om jeg er litt "sliten" etter episoden føler jeg meg nå helt fin igjen, "Redningsmannen" min drar ut og prepper videre, jeg bestemmer meg for og vente i ca 10-15 min til før jeg går videre, når jeg kommer meg ut igjen, så er jeg gloheit på fingerne, så nå er det bare og fortsette de 5 siste kilometerne til Dikemark, nå føler jeg meg bedre enn da jeg startet.

Så fint var det i Vardåsen denne dagen, Tro meg, det ser varmere ut på bildet, enn det var ute:-)

Jeg kommer meg opp til toppen av Vardåsen og videre til Dikemark, og snur der for og komme meg hjem til steika, etter mine beregninger så var det på tide og snu, den hadde stått i 1,20 min nå.

Jeg stikker en liten tur innom varmebua på vei hjem, bare for og være sikker på att jeg er fullladet med varme, så det holder hele veien tilbake, men det er ikke noe problem, tror ikke det er mer en en 4-5 grader nå.

Eneste problemet nå var att, løype maskinen hadde hvert på en runde, og da fikk jeg skikkelig glatte ski, og så rutinert som jeg er, så hadde jeg selvfølgelig ikke med smøring, så det var bare for meg og ta i bruk min V overkropp og svulmende overarmer og stake seg i vei hjemover:-)

Herlig over Bøviddene, på en slik dag. Vilingstadåsen i Røyken, skimtes i bakgrunn.

Selv om det var litt problemer under veis, så ble det en fantastisk tur på 22,6 km, det er langt til og være meg, når jeg ikke har jogge sko på beina.

Skal ikke se bort fra att jeg kommer meg ut på flere skiturer etter hvert.

Ikke ille den vil jeg si.

Etter 110 grader i 2t,20 min, så den slik ut, helt perfekt, noe av den saftigste steika vi har hatt her i huset.

Så til alle dere som trener mye, da vet dere att dere ikke behøver og ha kona hjemme for og lage middag til dere, den lager seg selv mens dere bygger kropp, trengs bare noen få forbredelser, og masse kokke erfaring:-)

ENDELIG LITT SVETT I PANNA

2010-02-06T14:17:00.002+01:00

Nå som lappen er tilbake i lommeboka, er det litt enklere og komme seg på helsestudio, så i dag var det endelig litt trening igjen.

60 min med spinning var planen i dag, for og teste om det er noe som beinet tåler.

Tror det er over 15-16 måneder siden sist gang jeg satt på en spinning sykkel, så jeg var litt spent på både formen og teknikken, spinning er heller ikke akkurat favoritt øvelsen heller.

Det var splitter nye sykkler på plass i hallen, så det ble litt fomling med innstillingene før jeg var i gang med det første tråkket.
Merket med en gang att sykkel skoene med sin stive såle, var gull for meg, virket som jeg ikke fikk noe bevegelse på de stedene jeg har vondt, så det var bra.

Jeg hadde en dame på hver side av meg, og to stk damer bak meg, så her var det bare og disponere kreftene fornuftig, ser ikke bra ut og få en knekk på slutten da:-)

Oppvarmingen var i gang, fy fanken hvor var det blitt av kondisen min, følte det var som jeg sluttet og røyke i går og ikke for 6 år siden, dette var tungt gitt.

Ble fort varm i trøya, følte det gikk bedre og bedre, teknikken satt også etter hvert, så det ble faktisk en fin trenings økt, tror jeg holdt samme tempo som damene også, så da er jeg fornøyd.

Merket faktisk ikke noen ting i helen under spinning timen, så det er bra, da er nok dette tingen fremover.
Deilig og bli svett igjen.

Når jeg kom ut av spinning salen, så sto min favoritt mølle og vinket til meg, måtte selvfølgelig bortom for og ta en liten prat med den:-)

Det tok akkurat 30 sek. så var jeg inne i garderoben og skiftet til jogge sko, kunne bare ikke skuffe mølla i dag når jeg først var innom studioet.

De første løpe stegene på mange uker, herlig, det er bare så deilig og løpe på mølle, utrolig og få i gang løpe steget igjen, men jeg kjente fort att det var ikke dette jeg skulle gjøre i dag, smerten er der med en gang, men jeg hadde ikke ventet noe annet heller.

Merker også att jeg setter ned foten helt feil pga.smerten, og det igjen gjør att jeg får vondt i kneet, så her er det bare og gi seg fort.

Men jeg fikk 60 min spinning og 1 km på mølla i dag, det er en kjempe opp tur for meg, føler att jeg er litt tilbake nå, når jeg har fått svettet litt:-)

Nå håper jeg att alt bare går i riktig retning de neste ukene, så det er mulig og komme seg ut på asfalten igjen ut på våren.

SNART TILBAKE???????

2010-02-05T08:25:00.011+01:00

Da har jeg endelig fått resultatet fra MR skanningen, og det ble vel som ventet Hælspore/plantar fasciitis.

http://www.apexklinikken.no/helspore.php

Det er jo fint og finne ut hva det er, men vet ikke helt om jeg liker denne skaden her, tror det blir mye dill dall nå, både før og etter en løpe tur, ut fra det jeg har lest meg frem til på nettet, og ser hva andre løpere gjør med tilsvarende skader, tøying, bøying, ned ising, skråbrett osv.

Jeg hater jo sånn dill, bare for og få tatt seg en løpetur, så jeg håper dette kan løses på andre måter, selv om jeg ikke tror det blir lett.

Første prioritet blir og kunne gå normalt uten smerter, det kan jeg faktisk ikke i dag, så får jeg bare ta det derfra, så får bare løpingen komme etter hvert.

Jeg har løpt med vondt i hælen, i flere år, det blir bare en vane til slutt. når det er på det værste, så tar man bare en behandling, nåler, massasje etc. så klarer man noen uker og måneder til, og sånn fortsetter man bare helt til det sier stopp, en enkel og fin oppskrift:-)

Men jeg kommer til og prøve alt annet en strekk og bøy:-)

For en 10000 - 12000 tusen kan man vel få gjort mye:-) jeg er oppe i ca 5000 kr allerede for denne skaden, med behandlinger, MR, legebesøk osv.

Nå blir det trykkbølge behandling, ny skinne (for og strekke ut Gastrocnemius) lage nye såler (selv om jeg har tre par fra før, de nye er sikkert bedre) mer behandling, flere legebesøk.

Jeg har bare så lyst til og løpe om dagen, hadde planer om en tur på mølla i dag, men etter en ny kur med Voltaren, som ikke hjalp noen ting, så er smerten tilbake, ikke like ille, men beinet er ikke løpbart.

Men nå kommer det til og gå slag i slag med behandlinger, så jeg er like optimist som før.

Mandag blir det fast legen, så har jeg bestilt time til trykkbølge behandling tirsdag kl.10.30 på Akimi på slemmestad.
Kinesisk medisinsk massasje kl. 12.30.

Verre enn det er nå, kan det ikke bli uansett, så her skal alt prøves, om en to - tre måneder så er jeg nok tilbake på asfalten igjen.

ENDELIG EN OPPTUR

2010-01-31T09:53:00.004+01:00

Endelig fikk jeg en liten opptur, ikke når det gjelder trening, for den er fortsatt på et labert nivå, men jeg får førerkortet tilbake i morgen:-)

Får det på dispensasjon frem til nov. 2010, da må jeg levere en ny helse attest for og få det permanent tilbake, men det er jeg 189% sikker på att ikke skal bli noe problem.

Skal bli deilig og få denne friheten som det er å kjøre bil tilbake, jeg har hvert heldig som har hatt så mange snille fam. medlemmer, arbeids kollega Frode, og ikke minst elektrikeren Roar som har hentet meg om morgenen, så det har jo gått ganske greit, selv om det er et pes og være så avhengig av andre, for og komme seg fra og til jobb.

Nå blir det så mye lettere og komme seg på behandling med beinet, helsestudioet osv.

Føler faktisk jeg er litt på gang igjen, nå er det bare det hersens beinet som gjenstår og få orden på.

Jeg var på MR med beinet på torsdag, jeg har ikke helt klart og tyde brevet derfra, men ut fra det jeg skjønner så kan man ikke se noe spesielt galt, men jeg får ringe legen i morgen for og høre mer om dette.
Jeg tror att problemet ligger i att jeg har så liten bevegelse i leddet Fot/bein, det gjør att jeg setter ned benet feil, og det blir belastet feil, noe som igjen gjør att muskler og sener har tugga seg ordentlig til.

Jeg har slitt med dette for et par år siden også, men da var det ikke så ille, da tok jeg bare et par timer hos fysioterapaut så var det i orden igjen.

Ellers i helgen har jeg sittet på nettet og fulgt med på ENDURANCE 24h ESPORT ARENA ESPOO i Finland, der to av mine Ultra bekjenskaper Geir og Gjermund har løpt 24 timers.

For en innsats fra de to, Germund vant herre klassen, og er vel med dette klar for VM, mens Geir (fryken) fikk en skikkelig opptur igjen med en 12 plass, og ny pers tror jeg, imponerende.
Gratulerer til dere begge to, er stolt av og kjenne dere:-)

Dette disse gutta gjør, inspirerer meg noe voldsomt.

Jeg gleder meg bare så jæ....... til og komme i gang igjen:-)

Super søndag ble til møkka søndag

2010-01-24T19:54:00.003+01:00

På torsdag var jeg hos guruen i Drøbak, kinesisk massasje skulle gjøre underverker for helen min.
Jeg fortalte hva jeg trodde var årsaken til skaden, bla. løpesettet mitt, som gjør att jeg belaster venstre bein mye mer enn høyere, att jeg økte antall km per uke for fort osv.

Etter en liten undersøklese av beinet, så var han sikker på att det meste hadde tugga seg til inne i venstre bein, etter all løpingen.

Baris som han heter, var sikker på att dette kunne han ordne uten problemer.
Han mente til og med att når jeg gikk hos han til behandling, så var det bare og ta seg en løpe tur når jeg ville, selv om det var smerter i beinet, det gjorde ikke skaden verre mente han.

Jeg lå på benken og drømte meg bort i alle løpeturene jeg skulle ta de nærmeste dagene, jeg kjente att humøret allerede var tilbake.

Etter bare en behandling følte jeg meg 70% bedre, smertene var helt borte, dette var bare helt utrolig.

Det var nesten rart og sette ned beinet uten att det gjorde vondt, det var lenge siden sist.

Fredag var jeg så støl etter og bli knadd på att det og løpe kunne jeg bare glemme, litt av smertene var også tilbake.
Lørdag enda mer smerte, men ikke så ille som det var, så jeg bestemte meg for og ta det med ro til søndag, for jeg regnet med att all knaingen hadde gjort beinet ømt, og jeg skulle i alle fall ikke begynne treningen for raskt, tenkte jeg.

Super søndagen kom, da skulle jeg endelig knyte på meg jogge skoene igjen etter 6 uker, og vi skulle gruse Stoke i FA cupen.

Jeg hadde enda mer smerte i beinet i dag tidlig, men det fikk bare være, i dag skulle det løpes uansett.
Fire skiturer er alt jeg har utført av trening på 6 uker, så nå var jeg bare såååå klar til og komme i gang igjen.

Fant meg en runde som er på litt over 8 km, det passer bra for og teste beinet og formen.
Etter 200m kjente jeg smerte, men dette løper jeg av meg tenkte jeg, her var det om og ikke være negativ, jeg var så sugen på en tur igjen nå.

1, 2, 3 og 4 km ble passert, smerten var nå tilbake med full styrke, nå løper jeg mer eller mindre i svime, tankene bare raser igjennom hodet, hele sesongen spolert, ingen ultra turer med gutta, ingen Stockholm maraton, mange uker igjen på sidelinja osv.

Karrer meg så videre, etter 6 km får jeg i tilegg to bikkjer i brystkassa, de skulle bare leke virket det som, men det er ikke gøy uansett.

Damen som kommer løpene etter de, får seg en skylle bøtte uten like, jeg tror ikke de hundene går løse i morgen for og si det sånn:-)

Når jeg løper videre, så har jeg nesten litt dårlig samvittighet for att jeg har øst min frustrasjon over denne stakkars damen, men det får så være, hun får holde de i bånd, når hun ikke klarer og holde styr på de.
Jeg kommer meg hjem på et vis, og nå sitter jeg hjemme og klarer nesten ikke og gå over stue gulvet en gang, det er bare så jævlig tragisk.

I tilegg så klarer Wenger og bytte ut nesten hele mannskapet som har gjort det så bra i det siste, som igjen gjør att vi går på trynet ut av cupen, og det fullt fortjent.

Det var super søndagen min, som ble til møkka søndagen i steden.

Hva jeg gjør videre nå vet jeg faktisk ikke, jeg har MR time den 11.02. Den må jeg ringe på i morgen og avbestille, så jeg får tatt en MR på en privat klinikk en av de første dagene i steden.
Greit og få sett om det er noe inni der som lager fa.... skapen.
Noe jeg sikkert skulle ha gjort for lenge siden, men jeg har trodd hele tiden att det var hvile som var tingen, men da trodde jeg feil.

Uff for en dag:-)

FRUSTRASJONEN VOKSER DAG FOR DAG

2010-01-15T07:43:00.007+01:00

Tenkte jeg måtte legge inn et nytt innlegg, før bloggen ruster helt fast.

Hadde ikke i mine tanker i begynnelsen av desember, att det skulle ta så lang tid før jeg kunne trene igjen.
Nå kjenner jeg att jeg blir bare mer og mer frustrert og sur, etter som dagene flyr av gårde.

Har hvert noen ganger hos Ole på Nimi Ullevåll, uten att det hjelper, denne uken har det faktisk hvert like vondt som da det hele startet for 4,5 uke siden.

Nå er det ikke mulig og gå uten att jeg halter, smerter hver gang foten settes i bakken, det er også store smerter når jeg sitter rolig på en stol.

Når jeg går så er det bare vondt, virker som helen ikke klarer og ta i mot trykket den får når jeg setter ned foten, sitter jeg rolig, så er smerten nesten som et brannsår, sviene smerte under og halve bakre del av foten.

Det som er frustrerene er att jeg har hvert utrolig flink til og ta det med ro, noe som jeg var sikker på skulle helbrede skaden, men det er ingen bedring, utrolig surt:-(

Torsdag til uken, har jeg time hos en guru i Drøbak (her skal alt prøves) en iraner med navn Baris Sardarian som er utdannet i Kina, han driver med et eller annet massasje styr.

Min kone og datter går der pga vondt i rygg og nakke, og de har blitt utrolig mye bedre og skryter veldig av han.
Jeg vet også att det har hvert mange idrettsfolk innom han, og blitt bra på kort tid, så hvorfor ikke, verre blir jeg sikker ikke av og prøve dette uansett.

Grete (hovedsponsoren) mener att jeg skal bli bedre allerede etter en time hos han, så jeg bare krysser fingrene for det.

Litt kilometer prat må jeg jo få med her, for det er jo en løpe blogg:-)

På kveldene så er det den faste gå turen med Frøya en 14 år gammel Golden rettriver, det er den eneste "treningen" som jeg utfører om dagen.

Vi holder nå en kilometer tid på mellom 18 - 19 min, har hvert helt nede på 17 tallet når det var minus 20, da ville hun fort hjem igjen gitt:-)

Så jeg regner med att hvis det blir kaldere til uken som kommer, så skal jeg og Frøya klare og presse disse tidene enda lenger ned.

Ikke mange 98 åringer som holder det tempoet, på glatta:-) med store forkalkninger både i bein og hofter.
Målet våres er og komme seg fra subbing langs veien og over i rolig gange, noe jeg tror vi skal klare med og legge en pølse snabb i mat skåla når vi går ut av døren, regner da med att hun vil ha den i tankene på hele runden våres.

Så det er bare og følge med de neste dagene, for og se hvordan vi kommer til og gruse våres personlige rekorder, det hadde hvert gøy og sett 15 tallet, noe jeg tror også Frøya er klar for nå, hun virker utrolig motivert for dette om dagen.

Savner jogge skoene mer og mer

2009-12-30T09:36:00.009+01:00

Fortsatt ingen løping på denne karen om dagen, helen tillater ikke det dessverre.

Den 13/12 hadde jeg den siste løpeturen, etter det så har det ikke vært mulig verken å løpe, eller drive med andre aktiviteter.

Følte meg ganske mye bedre etter noen dager med Ibux gel og piller mot betennelse, så lille julaften var jeg klar for og teste helen med en rolig tur rundt Bårsrudvannet, en runde på litt over 7 km.
Men etter 2 km var det stopp, smertene var tilbake med full styrke, så det var bare og snu, å gå rolig hjem igjen, og sette seg i sofaen:-)
Det er fortsatt smerter i helen, selv om jeg bare går en liten tur med Frøya, eller hjemme på stue golvet, så løping er fortsatt uaktuelt om dagen.

Kunne sikkert ha drevet med litt styrke, svømming osv. Men uten lappen så er det tungvint og komme seg til helsestudioet eller til en svømmehall, så valget ble og ikke gjøre noen ting de første 14 dagene, for med smertene som var, fant jeg fort ut att hvile var det beste.

Kun snømåking har hvert min fysiske aktivitet i denne perioden.

Men jeg ser lys i tunnellen:-) i går duppet jeg helen i Ibux gel, og ble med Grete på en skitur
i -14 grader, ikke ofte jeg er ute i så kaldt vær.
Så da måtte jeg konsentrere meg om og holde fingrene varme, i steden for å tenke på helen.
Vi gikk en runde på 14,3 km, og det gikk bedre enn jeg trodde det skulle gjøre, hadde ikke noe mer smerter utover kvelden enn jeg hadde fra før, så det var positivt:-)

Ski er sikkert en aktivitet jeg kan drive med fremover noen uker tror jeg, håper bare det blir litt mildere vær fremover.
Men med ned mot 20 minus er det uaktuelt for meg og gå på ski, turen i går med minus 14 er max av hva fingrene tåler tror jeg.

Turen i går var på 14,3 km, har fått meg ny Garmin 310 XT klokke til jul, så nå kan kilometerne måles på det meste av aktiviteter, er helt dårlig etter og få testet den på en løpe tur:-)

Bruker veiledningen for klokken har blitt lest flere ganger i julen, finnes ikke bedre lesestoff enn dette, dippedutter, er bare så utrolig gøy.

Så jeg får bare håpe att jeg er i gang igjen med litt forsiktig løping ut på nyåret.

NULL KILOMETER

2009-12-18T13:59:00.003+01:00

Kan vel med ganske stor sikkerhet legge ut oppsummeringen for uke 51 allerede nå.

Det blir 0 km denne uken:-(

Helen er ikke noe bedre i hele tatt.

Var på Nimi Ullevål hos Ole på onsdag, hadde store forhåpninger om att han skulle kunne ordne dette, etter det jeg hadde lest ut fra div forumer på nettet.

Leser om andre som kan se ut til og ha samme type skade og som har hvert hos Ole, att de haltet inn og kunne løpe ut igjen.
Mens jeg, haltet inn med store forhåpninger, og haltet like skuffet ut igjen.

Han tøyde, bøyde og presset litt på stedene det var vondt, og det var det.
Føler vel att jeg faktisk kunne ha gjort den samme behandlingen, nede på Akimi i slemmestad hallen, men jeg gir han en ny sjanse den 6 jan, så får vi se da.

Nå om dagen har jeg konstant smerter i helen, og under foten, har faktisk problem med og kunne gå på en normal måte, har til og med smerter når jeg holder benet rolig.
Så dette er ikke bra, for en som har lyst til og trene.

Var hos fast legen i dag, han kunne heller ikke se eller kjenne noe, så nå har jeg begynt på Voltaren mot betennelse og gel som jeg smører på foten, og MR er bestilt.

Så det er bare og ta tiden til hjelp, utrolig bittert nå som jeg var så godt i gang med løpingen.

Det værste med dette er att det ikke har blitt noe bedre, når jeg ikke har trent, det har heller verre enn det var, ikke bra:-(

Nå har jeg jule ferie, og hadde planer om flere turer i marka i jula, men det går rett i dass.
Ribbeturen til Ultrafryken, må jeg med 99% sikkert droppe,(har fortsatt et lite håp) hadde gledet meg veldig til og løpe sammen med denne Ultra gjengen 3. juledag. snufs snufs.

Men det er vel bare sånn det er, når man kun løper, da kan det fort bli for stor belastning på de samme stedene hele tiden, selv om jeg prøver og være flink med og variere sko type og turer i marka osv.

Men jeg lover og komme grusomt tilbake etter nyttår:-)

I dag er Aquavit og vin kjøpt inn for julen, så det er da noe og se frem til, og ikke minst mange hyggelige dager sammen med mine nærmeste.
Vaksinen mot svine - influensa har jeg også tatt, så da regner jeg med att jeg kan spise så mye ribbe jeg bare kan:-)

GOD JUL TIL ALLE MINE ULTRA VENNER OG ALLE ANDRE SOM ER INNOM MIN BLOGG SIDE.

OPPSUMMERING UKE 50

2009-12-14T17:59:00.004+01:00

Fredag en ny fri dag, pga helen.

Lørdag ble det mølla igjen, med en progresiv tur på 10 kilometer.

Startet på 04.20 km og avsluttet på 03.40. med 1% helling.
Kom meg i mål på 39.47 denne kvelden, holdt på og gi meg etter 9 km, men klarte og mobiliserte alt jeg hadde av krefter, og klarte og fullføre til slutt.

Mulig jeg ble lurt litt av hellingen på mølla, for i dag gikk det skikkelig tungt.

Med løping ned til Slemmestadhallen og hjem igjen og oppvarming/nedløping, ble det 19,7 km denne kvelden.
Kjente ikke så mye til helen min når jeg løp på mølla, men den var ikke god på veien hjem.

Søndag hadde jeg planlagt en tur på rundt 13 til 15 km, regnet med att helen skulle klare det.

Men det var jo et fantastisk vær, så når jeg kom meg ned på kyststien så ble det bare litt lengre enn planlagt, hele veien.
For det flotte været som var og de fine stiene jeg løp på, gjorde til att det nesten ikke var mulig og snu:-)
Endte opp i Asker, så Røykenveien mot Heggedal og Bødalen.

Når jeg kom til Gullhella hadde jeg så vondt i helen, att jeg klarte nesten ikke å løpe,
Fikk også vondt i kneet, det var sikkert for det jeg hadde litt anderledes løpesett pga. smerten.

Kom meg hjem på et vis, men da klarte jeg nesten ikke og sette beinet i bakken lenger.

Turen i dag ble på 23.5 km, ikke allverden det, men i dag så var dette 10 km for langt for meg.
Skulle vel kanskje ikke løpt i hele tatt:-(

Det ble 75,5 kilometer denne uken, med 3 fridager.

I dag mandag, er beinet fortsatt veldig vondt, klarer ikke å gå uten og halte.

Så nå er det helt stopp med løpingen, til jeg har hvert inne på Nimi Ullevål for og fått fikset det på onsdag.
Jeg håper i vart fall på att det blir i orden da.

BÅRSRUDMARKA OG DET LOKALE "LOST"

2009-12-10T14:21:00.007+01:00

Torsdag var jeg litt bedre i helen, så en liten tur i Bårsrudmarka på snø og søle, måtte jeg bare få til i dag.

Det var litt yr i luften og tåke, men ellers et flott vær og løpe i.

Merket helen med en gang jeg begynte, men det var ikke verre enn att det gikk an og løpe på den.

Det var noen utrolig våte stier i dag, etter ca 3 km var jeg kliss våt på beina, ble is kald med en gang, men med ull sokker, så bare løp jeg meg varm igjen, så det var ikke noe problem.

Det ble en veldig rolig tur i dag, men det er deilig og bare nyte den friske luften inne mellom, uten og måtte pese seg av gårde.

For en ca 2 år siden løp jeg litt utenom de faste stiene, det var da jeg fant LOST stedet, hadde hørt om att det skulle ligge et lite hus i nærheten men aldri sett det.

Følte jeg måtte oppom her i dag, for og ta noen bilder, så jeg fikk vist det frem på bloggen.

Første gang jeg løp på dette stedet var det også regn og tåke, og i tilegg så begynte det og bli mørkt.

Ikke småtteri dette her.

(trykk for større bilde)

Med en gang jeg fikk se den store antennen, fikk jeg LOST følelsen(er ingen tøffing ser du) Først kom jeg til en plen med frukttrær, bærbusker, et lite drivhus, utedo og en garasje, MITT UTE I SKAUEN, UTEN VEI??? er det noe rart jeg var litt skeptisk, i tilegg til den store antennen var det strukket kabler på kryss og tvers i området rundt huset i en 2,5 meters høyde, det knitret i antennen når regnet traff den, tåke, og et lite lys inne i hytten, nå var Runner Gooner nervøs:-)

Litt nervøs, men også nysgjerrig på hva dette kunne være, våget meg til og titte inn vinduet, da så jeg att det sto store gamle militær radio konsoller fra gulv til tak, stablet i hele stuen. nå var jeg bombe sikker på att dette var Norges og Bødalens eget Lost sted.

Her var det bare og komme seg hjem, så fort som mulig:-)

Vet ikke om jeg får frem på bilde hvor stor denne antennen er, men den er STOR.

Året etter på sommeren, var jeg og Grete i det samme området, da hørte vi att det var folk der, vi våget oss opp (nå var jeg litt tøffere når kona var med)

Det var en gammel kar som drev og klippet plenen MITT INNE I SKAUEN!!! dette måtte bare være en fra Lost familien??

Vi sto der i et 3-4 min før han så oss, han stoppet gress klipperen og kom bort til oss og hilste på.

Han var hyggelig, og vi forklarte att vi var veldig nysgjerrige på hva dette stedet kunne være.

Skal prøve og beskrive denne gamle karen, han var 80 år, langhåret, klærene han hadde på, tror jeg var like gamle som han, og han hadde et stort hull i buksa foran, der surret det i tilegg en million fluer, og når han fortalte att han også hadde fått 21 flått bitt i år, så var det nesten så jeg og Grete, ikke klarte og holde oss lenger, vi bare så på hver andre og begynte nesten og sprute ut i latter.

Dette var en ordentlig original, men veldig hyggelig.

Han var rett og slett en radio amatør, som drev i stor stil og pratet med hele verden, dette hadde han gjort i over 40 år.

Så det var ikke mer spennende enn det:-)

Vi fikk en omvisning og forklaring på hva alt utstyret var til, den store antennen hadde han bygget selv. For og få kontakt med hele kloden, så måtte han bruke månen som reflektor, så antennen roterte sakte rundt etter månens bevegelse.

Når noe gikk i stykker på den, så klatret han fortsatt opp i antennen (8o år gammel) for og reparere og sveise, imponerende.

Jeg hadde ikke hjerte til og si til han, att han kunne bare skaffet seg en laptop og web kamera, og drevet med det samme, så kunne han i tilegg sett de han pratet med:-)

Det hadde jo hvert så mye enklere, for han:-)

Vi ble spurt om vi ville ha kaffe, men fikk sagt høflig att vi var ute og trente, så vi måtte videre, tror ikke jeg hadde lyst til og drikke av de koppene han hadde heller.

Det som er litt artig med dette stedet, er att det ligger så nærme folk, og det er så få som vet hvor det er, på sommeren er det nesten umulig og få øye på.

Frukt trær, plen osv. mitt i skauen

Ser ikke dette ut som Lost, så vet ikke jeg:-)

Men nok om dette, turen min på torsdag fortsatte videre rundt Bårsrud vannet, oppom Bårsrud gård, langs vannet en gang til, så opp til lysløypa og vanntanken, så fulgte jeg den til Torvbråten skole og hjem.

Det ble en rolig og fin tur på 12,7 km.

Demningen i Bårsrudvannet, er det ikke fint her!! på toppen helt i enden av vannet ligger det lokale Lost stedet:-)

Vanntanken

Vanntanken må jeg skrive litt om, den ligger 1 km ut i lysløypa våres, og de som i alle år har drevet med trening i Bødalen vet hvor dette er.

Trener du i dette området, så dreier det meste seg om vanntanken:

Vi møtes på vanntanken.Vi tar intervaller opp til vanntanken. Vi tar det rolig opp til vanntanken, så gir vi på derfra og inn. Vi aker fra vanntanken og ned. Vi griller ved vanntanken osv.

Dette er noen strofer som blir brukt om vanntanken våres, skal ikke stort til for og glede oss her ute i Bødalen:-)

Føler att dette ble et rotete innlegg, men når jeg ikke får trent som jeg vil, så må jeg jo skrive om noe.

INTERVALLER PÅ MØLLA IGJEN

2009-12-10T13:20:00.004+01:00

Tirsdag var jeg tilbake i trening, etter 3 dager med helt trenings fri.

Helen min var uten smerter nå, etter 3 dager fri, så nå hadde jeg lyst til å prøve meg igjen.

Løp ned til Slemmestadhallen og Akimi i dag også, 6x6 intervaller var målet.
Etter litt oppvarming, bar det i vei.

Kjørte den første på 3.45 da jeg var litt usikker på formen etter helgens utskeielser.
Men det ikke veldig greit, så jeg bare kjørte på med de 5 andre intervallene i 03.35 på km. 16,5 fart på mølla.

Føler meg så sprek etter en sånn økt som dette, så dette er noe jeg skal prøve og få gjennomført hver uke utover vinteren, "gøy" er det også, når det går lett og fint.

Etter litt nedløping, var det og få skiftet igjen, for og løpe hjem, men etter 5 min i garderoben begynte det og gjøre vondt i helen igjen, enda jeg ikke hadde merket noen ting under løpingen.

Satte i gang veldig rolig fra Slemmestad, det gjorde nå skikkelig vondt, hver gang jeg satte beine i bakken, men etter et par kilometer blir det faktisk litt bedre, så jeg kom meg hjem uten problemer.
Tok til og med et par ekstra veier i Østskogen for og runde 20 km, fikk 20.1 i dag:-)

Onsdag morgen når jeg sto opp fra senga, var det ikke mulig og trå ned på helen i det hele tatt, så vond har den aldri hvert.
Har vel mer eller mindre hatt vondt i helen i et år, etter trening har jeg kjent den, men det har gått over til neste dag.
Så det har ikke hvert noe problem og trene med, helt til nå.
Innser med en gang att dette er ikke noe jeg kan trene med lenger, selv om den er litt bedre i dag, så er den ikke i nærheten av og være bra.

Så nå var det bare og sette seg ned på nettet, for og finne noen gode råd for min hel.
Og det fant jeg faktisk ganske raskt, på Kondis forumet.

Jeg trente til oslo marathon i fjor, og pga plutselig mye trening med tynt grunnlag, sa kroppen fra på forskjellige måter at jeg burde bremse. Først fikk jeg betennelse (imflamasjon) i achillesen og når det ble kurert, fikk jeg det samme under helen, og det føltes som om jeg tråkket på en spiker ved hvert skritt.
Løsningen for meg var begge gangene ART (Active Release Tecniques) utført av Ole Johannesen ved ART-klinikken i Moss.
Han jobber i Oslo også, og det er mulig å bestille time hos Majorsuen Osteopati og Kiropraktikk.

Ved begge anledningene holdt det med 1 behandling, og jeg kjente aldri noe mer til skadene. Teknikken går i dybden, og fjerner all irritasjon, så man kan begynne med blanke ark. For meg har dette vært helt mirakuløst!
Nå driver jeg å trener til Stocholm Marathon, uten å kjenne noe til disse "gamle" skadene. Jeg fikk derimot for litt siden vondt i venstre side ved hoften, og dette er visst også en vanlig belastningsskade for langdistanseløpere som løper mye på asfalt.

I går var jeg på Majorstuen hos Ole, og uten å overdrive så haltet jeg inn og kunne løpe ut.

Hvis du ikke har prøvd denne behandlingen kan det anbefales på det sterkeste! Det virker som om det virker veldig bra, uansett hvilken belsasningsskade det er snakk om.

Dette var akkurat det jeg lette etter så jeg var ikke sen om og ringe Ole Johannesen, fant ut att han jobbet på Hjelp 24 på Ullevål stadion frem til jul.
Kom frem til sekretæren, og fikk sutret meg til en time neste onsdag, selv om det var full booket he he, deilig og kjenne att sjarmen fortsatt virker, selv om det var i mellom telefonen:-) mulig det ikke hadde gått med oppmøte der inne:-)

Så nå er det det bare og se frem til dette, håper det funker like bra på meg som de andre jeg har lest om.
Ellers så er jeg i gang med testing av kroppen på Drammen sykehus om dagen, etter att jeg gikk i gulvet for noen uker siden.
Har brøst kassa full av duppe dipper, måler både det ene og det andre, føler meg nesten som en elite løper nå, med all denne testingen:-)

Dette skal jeg gå med frem til onsdags morgen, det er mulig og trene med det, så jeg er sugen på en liten tur i skogen i dag, før det blir mørkt, på snø og sørpe, det er sikkert mykt og godt for helen min.

Oppsummering uke 49

2009-12-07T08:37:00.006+01:00

Denne uken ble det 87.9 kilometer på 4 dager, ikke så ille det.

Hadde store planer om en langtur på søndagen for og få rundet 100 km også denne uken, men det ble med tanken.

Rakfisk lag, er ikke den beste oppladningen for en langtur fant jeg ut i går, var oppe tidlig etter 3 timer søvn, men det ble sofaen gjennom hele dagen.

Frokosten ble inntatt kl.17.00. følte meg av en eller annen grunn litt uggen i kroppen, så jeg hadde ikke lyst på mat, lurer på hva det kunne hvert gitt.

Men med 3 timer med intens dansing på lørdags kvelden, så skriver jeg den inn som langtur, selv om det er litt vanskelig og anslå kilometeren, men noen meter ble det på høypuls:-)

ASKER -BØDALEN PÅ SUBBEFØRE

2009-12-05T09:27:00.006+01:00

Endelig var arbeidsdagen over og det var fredag, da var det bare og få skiftet og komme seg hjem fra jobb.
Planen i dag var start fra Asker opp mot Vardåsen, Dikemark, Heggedal, Fossum og Bødalen.

Når jeg begynte på gangveien opp mot Vardåsen, husket jeg plutselig hvorfor jeg ikke skal bruke Mizuno sko i snøføre, det lå 3 til 4 cm snø på veien.
Skoene til Mizuno har en stor grop på helen, større enn alle andre sko jeg har, der pakker det seg på med snø og is, om sommeren når jeg bruker de i skogen, så er det stein og kongler som setter seg fast under der.

Spesielt furukongler passer perfekt i gropen:-)

Men nå var det snøen som var problemet, for hver 50 m måtte jeg sparke skoene ned i bakken, for og få av snø kladden på helen.
Når jeg var ferdig med bakkene opp til Vardåsen, måtte jeg stoppe, for og finne meg en pinne for og få av all isen som satt under skoen.

Regnet med att skoene hadde fått utetemperaturen i seg nå, så bare jeg fikk av all isen, så håpet jeg att de skulle gi seg.
Men nei da, etter 200 m var det i gang igjen, så jeg måtte bare fortsette med mitt "nye" løpesett.

Det foregikk slik. Løpe til du kjente is klumpen ble ubehagelig, og så subbe skoene ned i bakken en 4 - 5 ganger, til den ble borte, sånn fortsatte det hele veien, for hver 50 - 100m, så sikkert ikke helt lurt ut for de som så meg løpe, men det måtte gjøres.

Is klumpen som bygde seg opp under skoen, plaget også min vonde hel, så den måtte bare bort.

5oo meter fra Heggedal stasjon, etter jeg hadde løpt i en 13 - 14 kilometer, kom det endelig en traktor som brøytet gangveien, jeg stoppet og gikk ut til siden så han kom frem, jeg hilste pent og smilte, dette hadde jeg ventet på hele veien, for nå ble det endelig super føre og løpe på.
Når jeg kom meg ut på Røykenveien var det i tilegg bar asfalt, så det var bare og kruse i vei hjemover nå.

Jeg hadde planer om og ta en del bilder på veien hjem, men det ble med dette ene, jeg hadde mer enn nok med snø problemene, så mobilen ble liggene i lommen hele veien.

Veien langs Padderud vannet.

Jeg tok en liten ekstra runde rundt i Østskogen, for og komme over 20 kilometer også denne dagen. 20.2 km ble det til slutt, hadde et snitt på 05.08 i dag.

Jeg regner med att alle har ventet spent på hvordan pepperkake husene ble til slutt:-) så her kommer slutt resultatet. Dette har hvert en tradisjon i 20 år, nå kommer det i tilegg barnebarn i februar, så nå fortsetter det vel sikkert i 20 år til.

Vi er stolte av dette, flotte slutt resultatet.

DA BLE DET MØLLA IGJEN DA.

2009-12-04T12:02:00.002+01:00

Torsdag ble det på ny en treningsøkt på mølla, den ble lengere enn planlagt, men hva gjør vel det.

Løp hjemme fra og ned til Akimi i Slemmestadhallen ca 17.00, merket litt til helen min, men den var mye bedre enn dagen før.

Når jeg kom meg på mølla, startet jeg på 05.00 km tempo, økte litt etter hvert, så da ble 20.4 km løpt på et snitt på 04.45.

Så var det og skifte igjen, for og løpe hjem, hadde en kraftig medvind hele veien hjem, så bakkene gikk unna som bare det i dag.

Totalt ble det 27.9 km denne dagen, mer er det ikke og skrive om denne økta.

Kjempe fin treningsøkt, men utrolig kjedelig for bloggen:-)

OVER 20 KM HJEM FRA JOBB

2009-12-03T08:49:00.003+01:00

Tirsdag så løp jeg hjem fra jobb, i et nydelig vær, sol og -2 grader.

Ruta gikk opp Kirkeveien, så forbi Skaugum,Hvalstad, Holmen, så fulgte jeg gangveien langs Slemmestadveien helt frem til Bødalen så opp til Eikeleina og Østskogen.

Var litt stiv i beina etter mølleløpingen på mandag, men ikke verre enn att jeg hadde lyst til og løpe litt fortere enn vanlig.

Opp til Skaugum tok jeg det ganske pent, gammel mann må varmes opp, uansett hva det gjelder:-)

Så er det en lang nedover bakke til Hvalstad, Holmen, derfra er det mye flatt, men med noen små bakker inne mellom.
Men etter att jeg har passert Vollen, så synes jeg det stiger mer eller mindre hele resten av veien hjem.

Lårene ble litt lettere når jeg kom til Blakstad, så det gikk rimelig fort derfra til Slemmestad, mens jeg måtte slakke litt på tempoet derfra og hjem.

Runden ble på 21.1 km med et snitt på 04.53. Fornøyd med det, når jeg til og med hadde 4 kg på ryggen.

Kjente att helen ikke hadde hatt godt av denne turen, den ble bare verre og verre utover kvelden, klarte ikke og tråkke ned på den i hele tatt.
Har hatt dette problemet før, men det går over av seg selv, så i går ble det helt trenings fri.

I dag kjenner jeg litt til helen, men ikke verre att den kan løpes på:-)
Så i dag blir det vel litt mølle løping igjen, for jeg beveger meg ikke ute nå, hvis jeg ikke må.

Denne uken skjer det mye, både på hverdagene og i helgen, så det skal bli spennende og se hva man får av kilometer denne uken, men litt blir det vel:-)

TROR DET HETER PROGRESIV TRENING

2009-12-01T11:59:00.003+01:00

Mandag hadde jeg lyst til og få litt fart på beina, så da er mølla et bra alternativ.
Var hjemom og skiftet, og så løp jeg ned til Slemmestadhallen ca 16.00.

Startet med og løpe rolig i et par kilometer på mølla, da får jeg også sjekket att sko, shorts, klokke og vannflaske fungerer, og står der det skal.
Liker ikke og måtte stoppe underveis for og rette på ting og tang.

Hadde et trenings program for et par år siden, og der mener jeg det var noe som het progressiv trening.
Man skal hvis da løpe raskere og raskere over en hvis tid.
Pulsslagene skal øke med 6 slag per kilometer, men det er totalt umulig og følge med på, så jeg øker heller farten på mølla annen hver kilometer.

Etter oppvarmingen på 2 km, går jeg litt, før det hele starter.
Hadde syket meg opp til en rask 10 km nå.

Startet den første km på 04.28 så fortsatte det slag i slag, 04.20 - 04.14 - 04.13 - 04.04 - 04.02 03.56 - 03.53 - 03.48 og den siste på 03.40.

Utrolig deilig og gjennomføre dette helt etter planen, kjenner att man får litt fart i beina igjen, og svetten spruter.

kunne sikkert ha begynt litt raskere, men dette var en perfekt opplegg for meg, var passe sliten og hadde faktisk lyst til og løpe mer, så da må det vel være en vellykket trening.

Løp meg ned i 2 km, før jeg skiftet og løp hjem, selvfølgelig via bakkene opp til Bødalen og Eikeleina:-)

18.7 km i dag, en bra start på uka

LITEN TUR RUNDT BÅRSRUDTJERNET

2009-11-30T18:04:00.006+01:00

Hadde tenkt meg helt treningsfri på søndag, men fikk lyst på litt frisk luft, så da er Auke/Bårsrudmarka et glimrende utgangs punkt for en liten tur.

Denne løypa har jeg skrevet om før, det er bare en sånn løype som du savner når den ikke har hvert løp på en stund.

Det var bare helt utrolig vått og sølete i løypa nå, men det spilte ingen rolle for dette var en veldig rolig tur, så jeg hadde god tid.

Aukevarden, med utsikt mot Oslo og Hurum, et fantastisk utsikts punkt, selv om det bare er 212 moh. (trykk på bildene for større bilde)

Bakken ned fra varden og mot tjernet.

Det var ikke søle i dag, det var gjørme:-)

Siste sletta før tjernet, her ser det ikke så ille ut, men når du løp her, så sakk du 10 cm ned i søla.

Siste bakken før tjernet, her er det bare og stokke beina riktig, kommer du feil i gang, så er det gjort.

Sørenden av Bårsrudtjernet, FANTASTISK

Stien langs sørenden, herlig og løpe på, her får du ikke mye vondt i beina, sånn som stien er her, er det nesten rundt hele vannet og opp til Torvbråten skole.

Turen på søndag ble på 8.7 km, dermed fikk jeg 125.2 km i uke 48.

Det beste med dette er att jeg omtrent ikke kjenner det i beina eller i kroppen. Føler att dette er passe for meg, sånn som formen er nå.

Hmmm, det er kanskje ikke så dumt og ikke ha lappen allikevel:-)

PEPPERKAKE HUS OG LANGTUR

2009-11-29T18:28:00.006+01:00

Lørdag var planen å løpe langturen, jeg pleier alltid og starte tidlig om morgenen, men i dag hadde jeg lyst til og ta en tur inn til Asker og lørdagskameretene, men de starter ikke før langt ut på dagen, så da ble det tid til noen små jobber først.

Det var tid for å blåse liv i famile bedriften igjen, nemlig pepperkake hus bygging, som har en lang tradisjon her i huset.

Grete baker, jeg monterer og Linn Kristine og Stine Marie står for pyntingen, siden Stine Marie har sagt opp jobben i bedriften, og flyttet ut. Så var Patrick ny ansatt i design crewet, noe han virkelig hadde dreisen på.

Design crawet retter opp alle skjevhetene til snekkern og bakeren.

Klokken 13.55 var jeg klar for å løpe inn til Asker og Bondi for og møte lørdagskameratene.

Klar for avgang.

Jeg tok Slemmestadveien innover, trodde jeg skulle være lettere i beina enn jeg var, jeg hadde en fri dag på fredag, men det var tydeligvis ikke nok, men de var ikke bly tunge, mer aluminium tunge.

Passerte Bjerkås og Vollen, i et rolig og fint tempo, ved Blakstad tok jeg opp Blakstadmarka og bort til sykkel butikken som LK har oppmøte. Der sto det 2 LK og ventet, 4 kom til etter hvert, så da ble vi 7 med meg, det er jo bra oppmøte på en lørdag.

Gutta i herlig driv ved Hvalstad.

Lørdagskameratene er opptatt av kontinuitet og de lange linjer.
Denne lørdagen gikk turen fra Kapselen via Holmen, Nesbru, Billingstad st, Hvalstad, Kirkevn., tilbake til utg.punkt. tid: 1t. 51 min. på 18.9 km. Det var en del bakker i denne løypa, så tiden var vi brukte på dette, sto det respekt av.

En velkjent og trygg trasè som LK har brukt siden tidlig 90-tall, det sier litt om hva disse gutta står for. En LK gir seg aldri, sies det.

Jeg tok meg en energi sjokolade og vann ved Bondi, etter turen.Før jeg satte i gang med den siste etappen. Hjemturen hadde jeg planlagt utover mot Heggedal, Fossum, og så Bødalen, selv om jeg til nå hadde passert 30 km, følte jeg meg i overraskene bra form, det var vel en dusj, et glass vin og lørdagsmaten som lokket i det fjerne, som gjorde att jeg løp fortere nå, enn det jeg hadde gjort før på turen.

Her prøvde jeg og ta bilde av veien over Fossum ca 17.45, var ikke mye og se gitt, nå var auto piloten koblet inn, det var eneste mulighet for og komme seg hjem.

Kom meg så omsider fram til hovedstaden i Røyken (Bødalen) når jeg tok av fra hovedveien og opp mot Eikeleina tikket det inn 40 km på klokka, en herlig følelse og se, løp opp hele bakken, og små jogget bort til Fjellveien 11.

Totalt 40.8 km. Hadde håpet på og runde 40 km i dag, noe jeg klarte med glans!!! :-)

EN FANTASTISK TUR I SOL OG 10 VARMEGRADER

2009-11-26T19:55:00.010+01:00

Løp ut fra Asker sentrum i dag, solen skinte, 10 varmegrader, det måtte bare bli en fin tur, og det ble det.

Løp opp Semsveien og inn en sidevei, så jeg kom ut ved jordene som er på nedsiden av Skaugum og Sem Gjestegård.

Jordet på ned siden av Sem Gjestegård, med Skaugumsåsen bak.

(Trykk på bildene for større bilde)

Fortsatte over jordene og opp til Sem gjestegård, så veien som går rundt Semsvannet, sånn så det ut ved Semsvannet i dag.

Semsvannet med Hagahogget i bakgrund.

Tok så av mot Gupu, fra krysset og opp dit er det kun oppover bakker i 2,5 km, men jeg tok det pent, og bare koste meg i det flotte været.Sånn ser det ut på Gupu, her kryr det av folk i helgene.

Gupu

Men de eneste jeg traff i dag var disse to på bilde under her, men det var ikke mye fornuftig og få ut av de, tror nesten det var for varmt for dem:-)

Jeg fortsatte på veien mot Furuholmen, derfra til Semsvannet, er det 3.5 km på sti, gjennom marka, jeg trodde det skulle bli bare gjørme løping, men det var faktisk mye bedre enn jeg trodde.

Furuholmen

Det var bare en perfekt dag, det var bare og løpe og nyte alt det flotte som var og se. Løpingen gikk helt av seg selv.

Parti fra stien over til Semsvannet

Når jeg kom frem til Tveter gård og semsvannet, så ble det en og halv runde rundt vannet, hadde bare ikke lyst til og gi meg enda.

Tveter Gård

Fossen på nedsiden av Tveter.

Traff denne karen også.

Etter og ha fullført runden rundt vannet, tok jeg stien og veien som går frem til krysset Solliveien/Semsveien, så Semsveien ned til Asker sentrum, så på klokken att jeg hadde 19.4 km, da var det rett bort til Føyka, for og ta et par runder, jeg hadde lest i bloggen til Ultra fryken, att han pleide og gjøre det noen ganger, for og runde 20 km på sine treningsturer, så da skulle ikke jeg være noe dårligere:-)

Føyka i Asker

Dette tror jeg var en av mine topp 10 turer, den var bare helt fantastisk, og i tilegg rundet jeg 20.2 km denne dagen:-)

INGEN LYST TIL OG TRENE I DAG; MEN DET BLE EN KJEMPE BRA ØKT ALLIKEVEL

2009-11-25T21:44:00.004+01:00

Jeg fikk sitte på med Stine Marie hjem fra jobb i dag, var vel hjemme ca 15.45.

Hadde i hele dag tenkt att jeg skulle trene, men når jeg kom innen for døra hjemme, hadde jeg bare lyst til og sette meg ned og slappe av.
Men så er det denne samvittigheten da, fant jo ut fort, at skulle det bli noe trening i dag, så var det bare og komme seg ut, så fort som mulig.

Pakket sekken å skiftet, og satte i vei nedover mot Slemmestad og Nimi.
Uff og uff, lysten var ikke der, når jeg løp heller, hadde mange grunner i hodet på hvorfor jeg bare kunne ta en kjapp liten tur på en 4-5 km i steden, helen var litt vond, lårene var litt tunge, og jeg hadde jo tross alt trent bra i det siste, så jeg kunne jo ta det litt med ro i dag.

Men når jeg kom ned til Slemmestad, så var ikke lysten på og trene noe bedre, men jeg bestemte meg for og gjøre det jeg hadde planlagt helt fra morgenen.

Kom meg inn på Nimi, fikk skiftet, og følte allerede da, att lysten kom sigende.
Lette klær og sko, lyse fine lokaler og mye kjent folk, alt det man trenger på en sånn uff dag.

Ny nedtur, favoritt mølla var ikke ledig, det var en helt lik en der, men den står en annen vei, og ikke like god og løpe på, synes jeg da. Vane menneske sa du;-)
Hadde ikke tid til og vente på den faste mølla, da vi skulle få besøk av min søster senere på kvelden.
Så det var bare og trå til.

Det er nesten som og løpe et løp, når det er så mange på møllene, blir lissom dratt med.
Varmet opp i 2 km, da vare det bare og begynne, 6x6 med 2 min pause var planen.

Tok den første på 03.45 og 16 fart, og det gikk veldig greit, så det var bare og fortsette, nr 2,3,4 og 5 gikk i samme tempo, uten større problem, så da var det bare og svi av den siste også,
4 første min i 16 fart og jeg tro til med 16.5 fart de to siste min.

Deilig når ikke lyst til og trene dagen, blir til lyst til og trene mer dagen:-)

På vei hjem tok jeg i tilegg en liten ekstra sløyfe, for nå hadde jeg lyst til og løpe, da er alt så mye lettere.

Fikk 17.4 kilometer på en dag som jeg holdt på og droppe treningen, herlig.

Hadde akkurat fått dusjet og spist, når besøket kom, min søster Elin, svoger Arne og min niese Ida, etter litt kaffe og skravling, fikk jeg reparert 2 stk pc for de, å klippet negler på kaninen til Ida.

Fra og ikke ha lyst til og gjøre noe, hadde jeg på noen få timer gjort masse, til og med oppdatert bloggen:-)

SLAPPE AV KVELD

2009-11-24T16:49:00.005+01:00

Det begynner og nærme seg, dette synet møtte meg i dag når jeg kom inn på jobb i dag tidlig,

Kvelden i dag blir viet kun avslapping, og masse CL fotball.

Har gledet meg til dette i hele dag:-)

Trenings økta i dag startet 06.10. helt umenskelig egentlig, det og stå opp 05.15. for og løpe på jobb, er ganske så tøft, men trøster meg med att når jeg først må løpe, så er jeg jo bare grise heldig med været, det blir jo bare bedre og bedre.

Kroppen bruker et par kilometer for og komme i gang så tidlig om morran, men etter det så går det tålig greit.

I dag var jeg tung i beina gitt, følte nesten att jeg hadde bly i skoa når jeg løp innover, men det er vel ikke noe rart heller, jeg har ikke hatt så mange kilometer i beina på lange tider.

Planen i dag, var og dra på litt der det var flatt, å løpe rolig eller gå fra Blakstad og opp til Bondi.Jeg følgte planen, og farten var høyere enn vanlig, men jeg følte ikke att det gikk fremover i hele tatt.

Når jeg endelig kom til Blakstad, døktig sliten, da løp jeg veeeldig rolig opp halve bakken opp til Bondi, før jeg gikk over til kjapp gange.

Kom meg litt etter gangen, så de to siste kilometerne inn til jobb, gikk veldig greit.

13.7 km ble det i dag, på en time, fornøyd med det.

Det beste med og trene på morgenen, er att man bare kan kose seg etter jobb, det er virkelig noe jeg skal i dag:-)

Tips i dag: ARSENAL - Standard Liège 2-0 Walcott og Vela, står for målene.

Da er vi klare for CL sluttspill:-)

EN NY VÅT TUR HJEM FRA JOBB

2009-11-23T19:58:00.005+01:00

Da ble det en ny våt tur hjem fra jobb, i det herlige været vi har om dagen.

Hadde lyst på en ny rute hjem i dag, da jeg begynner å bli litt lei av den samme asfalten hver dag.
Ruta jeg valgte i dag, har jeg også løpt før et par ganger, men bare motsatt vei.

Løp fra Asker sentrum og opp Kirkeveien, forbi Asker kirke og Skaugum.
Kom ned ved Hvalstad, så passerte jeg Holmen, Hvalstrand.
Ved Vettre tok jeg inn på kyststien, for og slippe litt asfalt, kjente att beina hadde gått av et mykere underlag i dag, de var ikke super lette akkurat.
Kyststien løp jeg på helt frem til Slemmestad.
Derfra ble det gangveien langs Slemmestadveien opp til Bødalen, så Eikeleina og Østskogen.

Har vel ikke så mye mer og fortelle om denne turen, det var en helt ordinær tur hjem fra jobb, litt lenger enn nødvendig, regn hele tiden, litt vind langs fjorden, men varmt og godt, hadde litt for mye klær på i dag, måtte til og med ta av et par vanter etter hvert, det er det ikke ofte jeg gjør.
Kyststien var bedre enn ventet og løpe på, for det har jo hvert litt regn i siste, så jeg forventet mye søle, men det var det ikke.
Så det blir nok fler turer innom der de nærmeste dagene for og spare beina litt.

Turen i dag ble på 22,4 km som ble unna gjort på 1.59.

Noe jeg selvfølgelig er kjempe fornøyd med på en mandag etter jobb.

NY TUR I ET FANTASTISK VÆR

2009-11-22T14:29:00.004+01:00

Da er søndags turen gjennomført, i et fantastisk vær.

Regn og pluss 4 grader, med sky dottene helt ned på ørene, et herlig løpe vær, håper det varer gjennom hele vinteren.
Som dere ser, så har jeg bestemt meg for og ikke klage noe mer på været, har funnet ut nå etter en del turer denne uken, att dette været passer meg helt perfekt.
Jeg går helst ikke på ski, så jeg trenger ikke snø, bar asfalt og det att man i tilegg kan løpe skogen i november, er helt konge.

Fingrene mine tåler også dette været i noen timer, i dag hadde jeg to par hansker på meg, og to par i reserve som jeg byttet om i Asker, da kommer jeg meg hjem nesten uten smerter i fingrene, noe jeg ikke har mulighet til i minus grader.

I dag var også målet og bare få til en tur over 20 km, Grete skulle ut på en litt kortere tur, så vi tok følge de første kilometerne til Heggedal.

Løp hjemme fra, og mot Grodalen, tok så inn veien som går over Fossum, og mot Heggedal.
Vi skilte lag ved veien inn til Rustadgrenda,(etter vått kyss) Grete fortsatte mot Slemmestad, mens jeg løp mot Asker.
På resten av turen fikk jeg nå følge av, Bjørn Eidsvåg, a-ha, Aqua, Cock Robin, Queen, Billy Idol og Planet Funk.
En herlig gjeng og løpe sammen med i et par timer:-)

Jeg fortsatte helt inn til Asker sentrum, løp rundt Dolly Dimple's bygget og ut igjen mot Asker hallen og veien ned mot Vettre.
La turen innom kyststien der fra, for jeg måtte ha noe drikke, (penger hadde jeg glemt) vann viste jeg det var nede ved båtforeningen på Blakstad.

Løp så kyststien frem til Furua, derfra gikk det på gangveien langs Slemmestadveien forbi Vollen, ut mot Slemmestad og bakkene opp til Bødalen, Eikeleina og Østskogen.

Kom hjem etter 2.22.00 og 28,1 km, hadde et snitt i dag på 05.03, att det gikk litt fortere i dag, tror jeg bare har med att, denne løypa er ganske flat i forhold til andre turer denne uken.

Denne uken har jeg lagt bak meg 118,7 km, det er 7 uker siden jeg har hvert oppe på den distansen, så det var på tide igjen.

Har helt bevist lagt inn to hele fri dager denne uken, for og ikke øke trenings mengden for raskt. For og få skader nå, er ikke noe jeg trenger når jeg ikke kjører bil lenger, da blir det bare enda verre og komme seg inn og ut på jobb.

LØPING HJEM FRA JOBB FREDAG

2009-11-21T13:55:00.005+01:00

Fredag løp jeg hjem fra jobb i Asker, målet var og komme over 20 km på denne turen.

Løp fra Asker sentrum og opp mot Vardåsen, så inn Grobråtenveien som går langs ved Ulvenvannet, den kommer igjen en 3-400m før Dikemark sentrum.

Derfra følgte jeg Dikemarkveien til Heggedal stasjon, tok så veien inn mot Hallenskog som ender i Røyken.

Fra Røyken ble det et par kilometer på Spikkestadveien, før jeg kom inn på Slemmestadveien, følgte så den til Bødalen, så opp Eikeleina og til Østskogen.

Turen var kjempefin, helt vind stille, og 9+ grader, så bedre en dette kan man vel ikke ha det, når man skal løpe.

Turen ble på 25,1 km, som jeg løp på 2.13 snitt på 05.19 på km.

Grobråtenveien som går langs Ulvenvannet til Dikemark sentrum

Dikemark sentrum

Dikemarkveien som ender i Heggedal

Heggedalstasjon

Hallenskogveien som går til Røyken

Ny asfalt så langt øye kan se, nydelig og løpe på.

Og endelig Bødalen sentrum.

Stedet over alle steder:-)

TRAKK INNENDØRS FOR OG TA INTERVALLER

2009-11-19T21:16:00.003+01:00

Føler meg i bra form om dagen, selv om det bare er litt over en uke siden jeg var nede for telling, et par turer sammen med Geir og John og pluss noen turer inn og ut til jobb, har gjort underverker.
Virker som kroppen min fungerer best, når den er i siget hele tiden, men nok om det, over til treningen.

Onsdag var jeg klar for en økt på mølla igjen, det er bare utrolig deilig inne mellom, nå var det over en og halv uke siden sist, så jeg savnet det virkelig.

Intervaller var målet denne dagen, med litt over 70km på tre dager, skulle jeg sikkert hatt en hvile dag, før jeg satte i gang med dette, men det er typisk meg, hopper litt hit og dit, uten mål og mening:-)

Løp hjemme fra og ned til Slemmestad hallen ca 19.00, var litt tung i kroppen, men ikke mer enn vanlig.
Byttet om til lettere sko og tøy i garderoben, nå var jeg klar for mølla og intervaller.
Varmet opp i 05.00 min fart på km i 2 km, dro på litt på slutten av den siste kilometeren, siden jeg hadde løpt hjemme fra, følte jeg att det var nok.
6x6 var planen.
Kjørte den første på 15,4 fart, føler alltid att den første er verst, når jeg er ferdig med den, så er mye gjort, da er beina i gang og innbytter pulsen borte.

Så kjørte jeg den andre og tredje på 15.7 fart, det gikk også helt greit, men var dønn sliten og pulsen var oppe på 185, jeg tar 2 min pause mellom disse intervallene, 1 min hurtig gange og 1 min rolig jogging, da har pulsen kommet seg ned på 135-138 nivå, så da er det bare og kjøre på videre.
De tre siste gikk på 16 fart, pulsen var helt oppe i 190 på den siste intervallen, sikkert litt for hardt, tror det er veldig nærme max pulsen min, mener og huske att jeg har sett 193 tallet en gang, men har aldri fått testet det.
Utrolig deilig og ha gjennom ført dette, uansett om det er for hardt eller ikke.

Da var det bare og skifte igjen for og løpe hjem, satt litt for lenge i garderoben og skravlet med et par karer, så beina stivnet så det holdt, måtte gå de 500 første meterne når jeg kom ut, for og få beina i gang igjen.
Løp så rolig opp bakkene til Bødalen, Eikeleina og Østskogen.

Var hjemme ca 21.30 og nye 17,4 kilometer var tilbake lagt denne uken.

I dag torsdag, har jeg bevilget meg en fri dag.
Tok en liten tur med Frøya, og koste meg i sofaen resten av kvelden.
i morgen blir det løping hjem fra jobb, en litt utvidet runde håper jeg på, og rype middag på kvelden hos Tone Merete og Ivar på Konnerud, noe som jeg gleder meg veldig til.

ASKERRUNDEN TIL GEIR OG JOHN

2009-11-19T06:52:00.003+01:00

Tirsdag var jeg så heldig og få være med Geir og John på en ny tur.

Denne gangen var det start fra det gamle meieriet i Asker, vis a vis brannstasjonen, og det var det de kaller Askerrunden som skulle løpes.

Siden jeg ikke kjører bil om dagen, valgte jeg og heller jobbe lenger, og skifte der, for så å løpe direkte bort til startspunktet.
Middagen ble inntatt på kontoret, kylling, rundstykker og riskrem til dessert:-)

John var allerede på plass når jeg kom, og Geir var rett rundt svingen, starten gikk presis 17.00.
Når du treffer disse gutta, så blir du bare i gått humør, de er alltid positive og blide, så du bare får lyst til og løpe, når du treffer de, selv om regndråpene lurer i lufta og det er mørkt og trist ute.

Jeg har løpt på de veiene som Askerrunden går mange ganger, men jeg har aldri løpt runden, som de har.
Det er ingen lett runde, en del bakker og kneiker.
Fra Heggedal til Dikemark er det en del sletter, som du tror er ganske flate, men de stiger jevnt hele veien.
Når du løper sammen med disse gutta, så er det ikke snakk om mye hvile heller, de bare maler på hele veien i gjennom, de bare spiser kilometere uke etter uke.

Jeg la om runden deres på et par steder, hadde bare så lyst til og vise de et par veier som var mulig og ta, det var kanskje litt ufint av meg, (som bare er en læregutt i ultramiljøet) jeg vet jo selv åssen det er, har man en runde som man pleier og løpe, så er det sjelden jeg legger om den, men jeg tror de taklet det bra:-)
Skal prøve og holde meg til ruta neste gang Geir og John:-)

Vi kom tilbake til Asker etter en kjempe fin tur, litt regn ble det også denne gangen, men ikke i nærheten av det vi hadde på søndag.

Turen ble på 20.6 km noe som vi gjorde unna på 1.54.00, ikke dårlig det på en tirsdag kveld.

Geir kjørte meg hjem, helt til døren etter turen, jeg prøvde meg med att jeg kunne gå av både her og der, men det var det ikke snakk om, her skulle det kjøres helt hjem.
Takker både for løpeturen og kjøringen jeg, og håper att jeg får være med på flere turer sammen med disse to.

KILOMETERNE TIKKER INN IGJEN

2009-11-17T13:51:00.003+01:00

Søndag hadde jeg planer om og ta en langtur igjen, etter att jeg hadde hatt en litt dårlig start på uken med og bli syk.

Satt ved frokost bordet da det begynte og bøtte ned ute, bestemte meg med en gang og utsette turen til etter middag.

Men 10.15 tikket det inn en sms fra Geir F. om att han og John skulle løpe ut fra Slemmestad kl.11.00.

Det var akkurat det jeg trengte for og komme meg over dørterskelen denne regntunge dagen.

Grete ble veldig glad for att jeg fikk noen og løpe sammen med, for da slapp hun og sitte hjemme og bekymre seg over om det gikk bra med meg, etter denne ukens strabaser.

Jeg kastet på meg treningstøyet og satte i vei nedover mot Slemmestad, ble plukket opp av Geir på Morberg, så jeg slapp og løpe bakkene ned mot gamle Slemmestad sentrum.

De hadde planer om en liten Asker runde på ca 25 km.

Når du treffer sånne karer som dette når du skal ut og trene, da er det aldri tungt og få svidd av noen kilometere, alltid blide og med et herlig humør.

Jeg tror det regnet og blåste mer eller mindre gjennom hele turen, men med dette selskapet på turen, så var det bare kjempe trivelig, la nesten ikke merke til regnværet en gang.

Vi kom igjen i Bødalen, så jeg kunne takke for turen uten for der jeg bor.

Da hadde jeg var ute i ca 2t.22 min og 23.5. km var tilbake lagt.

John og Geir fikk vel et par km mer, ( litt klyp det) da de måtte fortsette ned til starts punktet der bilene deres sto.

Mandag ble det løping t/r jobb, jeg har nemlig ikke lappen:-)

Løp Slemmestad veien innover kl. 06.00, var ikke spesielt lett i beina, men det gikk helt greit etter hvert som kroppen ble varm.

Hjem turen valgte jeg og løpe over Heggedal, beina var mye lettere en på morgenen, men jeg kjente jeg var litt sliten, så jeg roet ned tempoet litt, og bare koste meg.

Det som var litt gøy var att disse rutene var nøyaktig like lange, 13.6 km, er ikke mye som skal til for og glede en ultra løper gitt.
27.2 km på en mandag er jeg stor fornøyd med, og det beste er att jeg kjenner ikke noe feil på min halv gamle kropp.

I dag skal jeg møte Geir,John og Olav for en ny tur fra Asker kl. 17.00 så jeg skriver vel sikkert litt om den i morgen.

Fra en herlig langtur til en forferdelig nedtur

2009-11-11T21:48:00.005+01:00

Nå er oppussingen hos min datter ferdig, så på søndagen kunne jeg endelig legge ut på en langtur igjen.

Planen var og komme seg over 30 km.

Løp hjemme fra, og nedover mot Slemmestad, tok inn på kyststien derfra og fulgte den inn til Vettre.
Det gikk bare så lekene lett, det var herlig og være i gang igjen.

Så tok jeg gangveien fra Vettre og inn til Hvalstrand bad, etter en liten drikke pause, bar det tilbake, men tok inn på kyststien ved Leangbukta, tenkte jeg skulle ta en tur ned om Konglungen for og se på huset til Røkke.
Det ble litt bom løping, havnet bort i noe som het kubukta, det var fint der, men jeg kom meg ikke bort dit jeg skulle, så det var bare og ta samme vei tilbake et stykke.

Når jeg kom meg ned til broa så var det ikke mye og se, Røkke hadde pakket inn hele huset sitt, fra grunnmur til møne toppen for vinteren:-)
Vet ikke om det er for att sånne nysgjerrige gamle tømrermestre som meg ikke skal få sett noe, eller om det er en annen grunn han gjør det.
Men det er herlig og tenke på att mens vi andre dødelige pakker inn hagemøblene, så pakker Røkke inn hele huset sitt, tøft!!!!!

Jeg løp så videre hjemover på kyststien, litt på kryss og tvers inne i Vollen, så inn på kyststien igjen til Slemmestad.
Begynte og bli litt stiv i beina nå, men det gikk helt greit, kom meg opp bakkene til Kiwi Bødalen og bakken til Eikeleina.

Avslutte med 2 km bakker, er bare deilig:-)

Da var den første langturen på lenge over, 3.20 min og 36,7 km.

Det var jeg kjempe fornøyd med, nå var jeg i gang igjen, endelig.

MEN PÅ MANDAGEN KOM DEN STORE NEDTUREN.

Satt og jobbet med fakturaer sammen med Frode på jobben, da vi var ferdig med dette følte jeg meg litt uvel, fikk en liten besvimelse følelse, tenkte det beste var og komme seg på toaletten for og få litt kaldt vann i ansiktet.

Våknet på gulvet der inne på toalettet etter en stund, uten og vite hvor lenge jeg hadde ligget der, men fant ut att dette var ikke det lureste stedet og ligge når formen ikke var helt bra.

Satte da kursen ut mot kontor landskapet, var vel på beina i kanskje 10 sekunder, før jeg igjen gikk i dørken, da skadet jeg hodet litt i fallet.

Husker heller ikke hvor lenge jeg var nede på gulvet der, men våknet opp igjen, prøvde på nytt og komme meg inn til kontoret til Frode, ble tatt i mot av han rett på utsiden av kontordøren, før jeg på nytt ble borte, en liten stund.
Våknet opp av att Frode pratet til meg, nå badet jeg i svette, husker att jeg ville opp igjen, men Frode fikk meg til og ligge rolig, og etter en stund var det bare deilig å ligge der, var totalt utslitt etter strabasene.

Fra jeg gikk på toaletten til jeg gikk i gulvet for tredje gang hadde det vel gått en 5-6 min.

I tilegg hadde jeg slått hodet, og med et par kutt over øyet, så det beste var vel å ligge til det kom noen for og se på dette.
Frode ordnet opp med ambulanse, og små pratet med meg til de kom, da ble foretatt en standard prosedyre av puls, EKG osv.

Så bar det innover til Bærum sykehus sammen med Frode.

Han var der og holdt humøret oppe, helt til Grete kom, takk for det Frode, en herlig arbeids kollega.
Ble liggende og vente på akutt mottaket i ca 3 timer, med litt overvåkings utstyr på meg, alle apparater viste selvfølgelig topp resultat:-)
Fikk prate med en lege etter hvert, og han mente att dette måtte utredes mer, noe jeg selvfølgelig var enig i.

Men jeg hører ikke til i Bærum, så der fikk jeg ikke lov til og ligge, så da bar det strake veien til Drammen sykehus for innleggelse der.

Nye 3 timer på akutten, med de samme målingene, blodprøver og så til rønken.

Fra dette begynte til jeg endelig fikk et rom, hadde det gått 9 timer, det kaller jeg en ordentlig langtur det:-)

Det føltes faktisk som jeg hadde hvert ute på en lang tur også.
Ut på kvelden ble det enda flere blodprøver og full pakke med EKG.

Har vel ikke fått svar på alle prøvene enda, men på det som var blitt testet var det ikke antydning til og se noen ting feil med meg, men jeg skal utredes videre de nærmeste ukene.

Er fortsatt litt øm i ansiktet/hode etter fall nr 2, men ellers så føler jeg meg i bra form.

Det verste med dette var att de tok førerkortet mitt, for 1ÅR.

For meg nå, så føler jeg det som totalt kaos, masse tanker om alt mulig.

Det og komme seg på jobb, hjem fra jobb, trening med lørdagskameratene i Asker, kjøring av min datter på trening, handle, kjøre til et nytt sted for og ta seg en løpetur, dra på løp rundt på forskjellige steder osv.

Selvfølgelig skal jeg prøve og være positiv, men jeg klarer ikke det akkurat nå.

Både familie og venner har sagt att de stiller opp for og kjøre, og det er jeg veldig takknemlig for, men uansett så er jeg plutselig helt avhengig av andre for og komme meg et sted, og akkurat den tanken klarer jeg ikke helt og ta innover meg nå, etter nesten 30 år med lappen.

Er helt enig med legen om att dette må sjekkes nærmere, men når jeg hører om andre tilfeller der noen har gått i bakken mellom 5 og 10 ganger på 1 år, uten att det er snakk om og ta fra de førekortet, blir jeg lettere irritert.

Så tar de mitt etter et tilfelle?? føler det ikke helt rettferdig, også 1år, det er lang tid.

Har kontaktet fastlegen i dag om og få utarbeidet en anke på dette, så den skal skrives til torsdagen, så nå har jeg et lite håp om att det skal gå bra, det hjelper litt på humøret.

Men en del måneder uten lapppen, blir det vel sikkert uansett, ikke enkelt og reversere dette når de først har satt det i gang.

Jeg har aldri kjent noe til att kroppen har fusket verken under trening eller konkuranser før, så det er jeg ikke redd for, bare jeg kommer meg litt oven på igjen nå, så skal det løpes, vær du sikker.

Tur/retur jobb ca 27 km x 3 = 81 km i uka pluss litt kvalitets trening (ca 25km) og en langtur på søndag, (20 til 40 km) da er jeg akkurat der jeg skal være, så får vi heller dra på litt etter nyttår.

Kommer Sterkere tilbake :-)

2009-11-04T10:42:00.003+01:00

Det blir ikke mye løping på meg om dagen, her går det kun i oppussing til langt ut på kveldene.

Blir misunnelig når jeg leser om alle turene til mine Ultra venner, både Geir, John og Olav har noen fine turer ser jeg om dagen, men men, jeg får bare komme sterkere tilbake, ute i november

I uke 44 fikk jeg kun 54 km, ikke mye og skryte av det, men det var 10 km mer en i uke 43, så det går den riktige veien.

Nå har jeg ikke sett joggeskoene siden lørdag, så i dag må jeg bare få til en tur på mølla, før jeg finner frem male kosten.

Har planer om intervaller, føler att det er det beste nå, som det er lite tid til trening.

Når jeg løper så lite som jeg gjør nå, så er man skikkelig uthvilt for og ta noen intervaller, så det er da noe positivt med att man ikke får lagt så mange kilometer bak seg.

Jeg får bare komme tilbake med litt mer spennende stoff til bloggen, når treningen er i gang igjen for fullt.

INTERVALLER ETTER JOBB

2009-10-29T08:02:00.005+01:00

Dro rett fra jobb til AKIMI http://www.akimi.no/ på Slemmestad i går, for og ta noen intervaller på mølla.

På AKIMI har jeg hvert medlem i over 5 år nå, det er et utrolig bra helsestudio, med mange hyggelige og flinke ansatte.

Jeg har hvert innom de fleste av fysioterapeutene og massørene på akimi, på disse 5 årene.
Når jeg er innom for og trene, så er de der med en gang og spør hvordan det går med beina, treningen osv.
Men det skulle vel kanskje bare mangle, så mye penger jeg har lagt igjen der, ikke bare medlemsavgift, men i behandling også.
Hadde et par år som det bare var skader, da hadde jeg følelsen av att jeg sponset lønna til et par ansatte der nede:-)

Når jeg har dårlig tid til og trene, og ikke spesielt lyst til noe annet enn en kort økt, så er faktisk intervaller på mølle helt ok, faktisk veldig oppmuntrende har jeg funnet ut att det er.

Det er flere grunner til att jeg liker meg inne, det er varmt og godt, man løper i shorts og t-skjorte, det er musikk i mølle rommet, slipper og ha i-pod proppene i øre, og teknikken sitter med en gang, når man er på mølla.
På de kaldeste dagene om vinteren, har jeg til og med tatt noen langturer på mølla, helt opp i tre timer.

Hvor effektivt det er, er jo en annen sak.

Jeg er en forferdelig frysa pinne, (alt som er kaldere enn pluss 10 er vinter) så for meg frister det ikke i hele tatt og løpe ute for tiden.
De eneste gangene jeg kommer meg ut nå, er når jeg har satt bilen igjen på jobb dagen før, da må jeg bare løpe til jobb om morgenen, har ikke annet valg.
Føler det faktisk er lettere og komme meg ut om morgenen enn om kvelden, på denne tiden av året.

Intervallene i går gikk lekene lett, jeg har to ganger nå kjørt de omstridte 4x4, i går ble det 5x4, for det gikk så lett:-)

I forrige uke løp jeg de på 03.45 fart, følte da att jeg kunne løpt fortere, men tok det pent, siden det var lenge siden jeg hadde løpt raske intervaller.

I går hadde jeg bestemt meg for 03.30 fart, det gikk så greit att jeg måtte legge på en ekstra runde på slutten, sliten var jeg, men hadde faktisk ikke en eneste gang som jeg måtte hikste etter pusten, lå fra 80-90% av max puls.

Utrolig oppmuntrende dette, selv om det ikke har blitt noen intervall økter i sommer, så er det tydelig att alle lang turene gjør att du opparbeider deg en bra kondis.

Med oppvarming og nedløping, så var trenings økta over på 65 min, 11 km ble det ut av dette, akkurat passe det når man har litt dårlig tid.

Treningen var bra i går, og i tilegg så banket vi Liverpool ut av carling cup, for en herlig ettermiddag/kveld dette ble.

HERLIG MORGEN TUR

2009-10-26T12:47:00.003+01:00

I dag hadde jeg bestemt meg for att det skulle trenes uansett, om det var dårlig vær eller att motivasjonen ikke var der.

Var smart, og kjørte bilen inn på jobb i går kveld, Grete hentet meg i Asker.

Så i dag tidlig var det bare og få på seg trenings tøyet, hvis jeg skulle på jobb, buss er ikke et alternativ, så det var bare og ta beina fatt.

Startet fra Bødalen kl. 06.00. i et lett regnevær, men det ga seg etter 20 min, så det ble en fin tur, med fint vær og pluss 5 grader.

Hadde bestemt meg for og ta Slemmestad veien innover, da har jeg flere muligheter til og ta av opp mot Asker hvis noe ikke skulle fungere under veis.

Målet var og løpe inn til Hvalstad, så Hvalstad bakkene opp mot Asker sentrum.

Det gikk litt tungt i starten, men det var jo grytidlig, så det var ikke noe annet og forvente.
Når jeg passerte Vollen så løsnet det litt, var god og varm, og hadde funnet meg et fint tempo og ligge i.
Nå passerte jeg flere veier opp til Asker, som jeg kunne tatt, for og korte ned turen, men det var ikke i mine tanker en gang, det gikk nesten av seg selv nå.

Når man løper innover på Slemmestad veien, så passerer man mange bussbuer, med mye folk som skal på jobb.
Jeg er ikke av den typen som liker å vise meg, men ca 100 m før disse bussbuene så øker farten litt helt automatisk, man retter seg litt opp i ryggen, og prøver og få til litt Haile Gebrselassie stil på løpingen:-)

Når jeg passer de, så tenker jeg att nå blir de imponerte, se på han da, så sprek, den stilen og så fort han løper, enda det er så tidlig på morran.
Disse tankene surret oppe i hodet i noen kilometer, og jeg var faktisk litt stolt over att jeg hadde kommet meg ut så tidlig på morran, og i tilegg hadde jeg masse tilskuere underveis.

Helt til jeg kom fram til att det er sikkert ikke det de tenker i hele tatt, de tenker sikkert, for en dust, løper så tidlig om morran, er det mulig, han er sikkert i panikk alderen, se den klumsete stilen, går ikke akkurat fort det der:-)
Da var det plutselig ikke så morro lenger, og passere buss stoppene, på vei innover:-)
Mye dumt man tenker på, når man løper gitt.

Men turen gikk videre den, jeg kom meg inn til Hvalstad og satte i gang med bakkene opp mot Asker, og for noen bakker, det må minst være 3 km opp til Semsveien.
Men det gikk ganske bra, krabbet oppover i et veldig rolig tempo.

Når jeg kom opp til Skaugum, kunne jeg bare ha løpt rett frem til sentrum, men valgte da og ta inn Semsveien, da var jeg fryktelig kry over meg selv, når jeg valgte det:-)

Så jeg fikk lagt til noen kilometer på den avstikkeren, kom meg ned til kulturhuset etter hvert,
og så på klokken, hadde da 22,4 km, herlig liten morgen økt.

Løp dette på 1.44.00. snitt på 04.38 på km.

Mulig litt for fort, men i dag var det deilig og løpe igjen, det er lenge siden sist det gikk så lett som dette.
Har ikke trent på et par dager, så det hadde vel opparbeidet seg litt overskudd, selv om det har blitt mye jobbing i helgen.

Skal ikke se bort fra att Runner Gooner er tilbake nå:-)

Ha en fin dag, alle som gidder og lese dette.

LITE TRENING MYE JOBBING

2009-10-25T08:45:00.004+01:00

Det er ikke akkurat Ultra trenings program jeg følger om dagen.

Jeg fikk 47 km denne uken, det høres kanskje ikke så mye ut, (i vart fall ikke for en ultraløper)men jeg er heller ikke kjempe misfornøyd med det.

Var med på et testløp i lysløypa på tirsdag, som skigruppa i Bødalen IF arrangerer på høsten, hvert år.
Da har de testløp i september, oktober og november, veldig fin måte og teste formen på.
Det løpes 3,3 km i en kuppert lysløype, det er bare rett opp i maks puls i denne løypa, fra start til mål.
Jeg hadde 13.05 i fjor, kom inn på 12.41 på tirsdag:-) ny pers og bare 11 sek unna løype rekorden, så det var en fin oppmuntring, når ikke motivasjonen er helt på topp.

Ellers så har jeg hatt en fin skogstur i Bårsrudmarka og en flott tur på kyststien, og en intervall økt på mølla, denne uken.
Så jeg ligger ikke helt brakk om dagen da.

Stine Marie og Thomas (min datter og hennes kjæreste) fikk det nye huset sitt på fredag, det er et veldig fint sted og bra vedlikeholdt hus, det er bare ca 10 år gammelt, men det er mye malings arbeide og mesteparten av listverket skal byttes ut, så her blir det veldig mange timer de neste 14 dagene på pappa Ultra Gooner.

Dette går selvfølgelig utover treningen, men det er en selvfølge att dette må jeg være med på, kjempe gøy att de vil ha hjelp av en gammel avdanket snekker til dette.
Og så er jeg så kjempe fornøyd med att de har funnet seg et sted ikke så langt unna oss, det blir fint, når det første barnebarnet kommer i februar.

Vi skulle ha pusset opp et par soverom her hjemme nå i lengre tid, men på grunn av løpingen min, så har jeg ikke hatt tid til det.
Men nå har treningen hvert litt laber i det siste, så dette klarte jeg og sette i gang med i forrige uke:-) det kaller jeg skikkelig dårlig planlegging.

Så nå blir det oppussing på to steder samtidig, smart av hansen det;-)

Treningen skal jeg prøve og få til i disse oppussings ukene med og løpe til og fra jobb noen dager, hvis været er bra da.
Har mulighet til og få til ca 25 km til jobb, hvis jeg løper over Dikemark, og ca 13 til 15 km hjem, det kommer litt ann på hvilken rute jeg velger.

Blir det dårlig vær, så regner jeg med att det blir mølla, rett etter jobb i steden.
Ikke gøy og løpe til jobb 05.30 hvis det bøtter ned.

Lite trening - korte turer - Røykenmila, litt om alt i dag.

2009-10-20T12:30:00.008+02:00

Har slitt litt med motivasjonen noen uker nå, har faktisk ikke lyst til og løpe, eller trene med noe annet!!!

Gidder ikke og oppdatere bloggen en gang:-)

Truer meg gjennom noen korte turer på 10 til 12 km i marka, rundt ved Nærsnes/Bødalen området.

Det værste, er att jeg ikke har lyst til og løpe noe lenger enn dette heller, uansett hvor fint det er ute om dagen.

På søndag startet det opp et nytt løp i Røyken "Røykenmila" (11,6 km) det var også mulig og starte i en 3 eller 5 km løype. http://www.roykenmila.no/

Nesten hele fam. (uten om gravide Stine Marie da) hadde bestemt seg for og støtte opp om dette, for vi håper att det kan bli en tradisjon i bygda, fint og ha et løp på hjemmebane, det er ikke akkurat mange av de.

Arrangøren hadde håpet på mellom 50 til 100 startene, det kom nesten 300:-)

Det er bare helt fantastisk, her blir det garantert et nytt løp til neste år.

Det var en knall hard løype, ca 6 km i terreng, resten på grus/asfalt, med et par bakker som var bare helt utrolig bratte, tror ikke jeg har løp i noe løp med brattere bakker enn dette.

Jeg løp inn til en 4. plass, foran meg var det tre stk. skiløpere på mellom 20 - 25 år.

Disse tre dro fra meg i terrenget, der hadde jeg ikke mulighet til og følge de.

Burde vel være kjempe fornøyd med løpet, men klarer ikke helt og glede meg over dette. Det var tungt og komme seg av gårde til løpet, tungt og starte, tungt og løpe, ikke noe glede og spore i dette hodet, når mål streken ble brutt heller.

Vet ikke helt hvor jeg har lagt igjen motivasjonen, men tror jeg må bla tilbake i trenings dagboka, for og se om jeg finner den igjen:-)

Hadde planer om og løpe både Fredrikstad maraton og Jessheim Vinter maraton, men nå tror jeg att jeg dropper begge to, Fredrikstad er i vart fall ikke aktuelt, med den motivasjonen jeg har nå om dagen.

Men noe positivt var det på søndagen da.

Både datteren min Linn Kristine og min kona Grete, gjorde det bra denne dagen.

Linn Kristine(16) vant 5 km for damer, med feil løping til og med.

Grete ble nr 8 i dame klassen på lang løype.

Så team Hansen, slo bra i fra seg denne dagen:-)

Bilde er fra Etape Bornholm i sommer.

NY DAG OG BLANKE ARK

2009-10-14T21:29:00.004+02:00

I dag hadde jeg lånt bort bilen til min datter, så det var bare og ta beina fatt til jobb.
Satte bilen i Slemmestad 06.30. og la i vei innover til Asker i -3 grader.

Det gikk faktisk veldig greit, enda det var før pip pipen hadde stått opp, tror nok gå turen min i går hadde gjort meg godt.
Kjente fortsatt att jeg ikke var lett som fjær, men det gikk 111,5 gang bedre enn i går, enda jeg hadde ca 4 kg på ryggen.

Lå i et jevn og fint tempo hele veien i dag, når jeg kom til Bondi, så jeg det sto en kar litt lenger borte i veien.
Når jeg kom nærmere, så jeg att det var Steinar Finsrud fra Lørdagskameratene, han hadde sett meg løpe, parkert bilen og gått ned på gang veien bare for og hilse på, og si att han var imponert og ønsket meg god tur videre, imponerende av Steinar det.
Men det er sånn de er alle lørdagskamerater, det er vel derfor de har holdt sammen i 25 år også.

Jeg kom meg inn til jobben uten problemer, 12 km var unna gjort på morgen kvisten:-)

Hjem fra jobb måtte jeg jo også, følte ingen ting i beina etter den første økta, så jeg planla og legge på noen kilometer.

Løp fra Asker sentrum kl.17.00. startet på bakkene opp mot Vardåsen i et herlig vær, angret på att jeg ikke hadde tatt med solbriller, ble blendet av sola for den var så lav, men man skal kanskje ikke klage over det i midten av Oktober:-)
Løp så nesten opp til Engelsrudvannet så inn Grobråteveien, da slepper jeg den smale veien med mye trafikk som går til Dikemark.
Over jordene mot Heggedal var det bare helt utrolig, med sol og masse farger på trærene,for en høst dag.

Løpingen går også overraskende bra, kommer meg til Heggedal og opp bakkene til Røykenveien, da er det bare å kruse inn de siste kilometerne.
Løper Røykenveien ned til Grodalen, så Slemmestadveien til Bødalen, da er det bare bakkene opp til Eikeleina igjen, litt stiv i lårene nå, men fullfører med stil.

Det ble 22 km på hjemturen, så med 34 km i dag, er jeg kjempe fornøyd, dette hadde jeg ikke trodd jeg skulle klare etter den dårlige turen i går.

Nå er det to dager med seminar på Strømstad spa, med vekt på det sosiale;-) så da regner med att beina og kroppen får hvilt seg litt.

BLYTUNG OM DAGEN

2009-10-13T20:40:00.005+02:00

Jeg svever ikke akkurat om dagen gitt, det går bare utrolig tungt, uansett hva jeg gjør.

Løp hjem fra jobb i går, med litt ned om og bortom her og der, så ble det 14.7 km.
Det var bare en kamp om og holde beina i gang hele veien.
Om det gikk bortover, nedover eller oppover spilte ingen rolle, alt var likt denne dagen.

Men kom meg hjem til slutt, og fikk inntatt middagen. Burde vel være fornøyd med nesten 15 km etter jobb, men det er ikke noe god følelse når det er sånn som dette.
Men det går sikkert bedre i morgen tenker man da:-)

I dag tirsdag satt jeg på jobb og så på det fine været, følte meg lett og fin i beina, bare gledet meg til og komme hjem for og trene, så for meg en flott tur med innlagt fartslek.

La i vei ved 15.30 tiden, nydelig vær, sol og vind stille.
Etter 500 meter, oi sann dette gikk ikke lett gitt, men tenkte att dette gir seg sikkert, bare man blir varm i skrotten.

Løp i oppover bakke i ca 2 km, nå skulle jeg vel være varm nok, men det ble bare verre og verre.
Stoppet og strakk litt, løp litt igjen, hver gang jeg satte beine i bakken var det vondt i legger og lår.
Fartslek kunne jeg bare glemme, hadde nok med og jogge rolig rundt på stiene i aukeskogen.

Det ble aldri bedre denne dagen, endte opp med og gå, fant ut att det var lurt, ingen vits og true seg til og løpe når det ikke fungerer i hele tatt.

Fikk sett meg litt rundt i steden, fine farger på trærene, fugler, Bårsrudtjernet var også flott denne dagen, og ikke minst flere hyggelige tur gåere ute på tur.
Det ble til slutt en fin tur, selv om jeg ikke kan kalle det trening, men i morgen skal du se, da går det nok mye bedre:-)

KJEKSTADMARKA OG ROS HYTTA

2009-10-11T21:22:00.003+02:00

I dag ble det en tur inn til ROS hytta, med innlagt natursti, sammen med Grete.
Veldig fine greier, blir klok og sprek på samme økta:-)

Vi løp lysløypa fra Spikkestad og inn til hytta, på denne strekningen er det satt opp 12 spørsmål, som du får rettet, når du kommer frem.

Det ble selvfølgelig et skikkelig regn vær når vi startet, og det varte selvfølgelig også hele turen.

Spørsmålene var ikke lette denne gangen eller:-) når vi løper, bruker vi toppen 10 sek til resonerering av spørsmålene, så svarene blir litt i hytt og pine.

Men vi klarte 50% av spørsmålene da:-(

Vi tok grusveien tilbake til Spikkestad, løp den i et bra tempo frem til bilen.
En rolig og fin tur, på en regnfull dag.

5 TOPPERS TUR I VESTMARKA

2009-10-11T08:58:00.005+02:00

Lørdag var det 5 toppers turen til Asker skiklubb igjen, en tradisjon turløpe gruppa har hatt i flere år, dette var min 5 toppers tur nr 4.

Jeg hentet Kim på Gullhella kl.11.30. Turen skulle starte kl. 12.00.

Kim er en tidligere løpekamerat, som har bodd på Gol et års tid, han har nå flyttet tilbake til sentrale strøk igjen, ser for meg flere harde turer nå, sammen med denne unge karen, han er bare 24 år, og for en som er 47 år, så virker det som denne unge ypplingen alltid er i form:-)

Turen starter fra Sem Gjestegård ved Semsvannet, vi var 25 stk som hadde møtt opp der.
Første toppen er rett opp til Skaugumsåsen 351 m.o.h. Der tas det bilder og vi deler oss i to grupper. Gruppe 1 som regner med og bruke ca 4 timer, og gruppe 2 som regner med 5-6 timer på turen.

Gruppe 1, ble det med 11 stk.
Vi følger så ryggen mot Vestmarksetra og løypa går videre opp til Gupu og derfra over Persbånn og til Haveråsen 439 m.o.h.
Den tredje toppen er Bergsåsen 459 m.o.h

Etter Bergåsen løper vi ned til Asker skytter hus, her hadde Marit en av ildsjelene i turløpe gruppa, lagt ut mat depot, boller med rosiner, kjeks, bananer og hjemme laget solbær saft, det smakte herlig etter ca 2,5 timers løping.

Etter att lagrene er fylt opp igjen, fortsetter vi mette og fornøyde, videre til Hagahogget 415 m.o.h.

Så er det Høgås toppen på 324 m.o.h.

Deretter krysses E18 gjennom undergang ved Svartputt og vi løper over Gamle Drammensvei før vi finner stiene som fører oss til den femte og siste toppen - opp brattene til Vardåsen 349 m.o.h.
Vi kom oss opp på toppen av Vardåsen, da hadde vi brukt 3.27 timer på turen, så det gikk jevnt og fint i dag.

Det var en fantastisk fin tur, på tørre fine stier og sol.

Etter Vardåsen løses gjengen opp, de som vil, kan bli kjørt tilbake til Semsvannet.

Kim og jeg, bestemte oss for å løpe tilbake til bilen, vi klarte selvfølgelig og ta noen feile sti valg, ned mot Borgen, så det ble en en tur tilbake til Sem gjestegård på 50 min og 8,5 km:-)

Men vi var ikke spesielt slitne, så det gikk veldig greit og løpe på asfalten bort dit.

Jeg kjørte Kim hjem, og vi ble enige om og ta noen flere turer sammen etter hvert, nå som han var flyttet tilbake.
Kan vel se for meg noen knall harde bakke intervaller sammen med denne sprekingen, senere i høst.

Langturen i dag på 4.20 min. gikk utrolig lett og fint, deilig og kjenne att beina er i orden igjen etter Ultramaratonen i Drammen forrige helg.

HAGEARBEIDE

2009-10-09T18:08:00.003+02:00

Det har blitt lite trening denne uken, har kjent det ganske bra i beina etter Ultramaraton i Drammen.

Så det har blitt tre hele dager i hagen i steden for, den har ikke blitt prioritert i sommer, for løpingen tar mye tid vet du.
Klipping av hekker, raking, bortkjøring, det tar bare utrolig med tid, det også!!

Har mange hyggelige naboer, så en del av tiden går også med til kaffe og skravling.

Så nå har jeg god samvittighet, både når det gjelder naboer og hage, langt ut på høsten 2010:-)

Har hvert i jogge skoene tre ganger denne uken. den ene gangen var på mølla 7 km bare:-( med strekk å bøy etter på. Var bly tung i beina denne dagen.

Så har jeg hvert to ganger i skogen her i nærområdet, med 10 km i går og 15 km i dag,
I dag så følte jeg att beina var tålig bra igjen.

Så nå er det bare og kjøre på videre, løping blir jeg aldri lei!!!!!!

Kick-Master Ultra Maraton II

2009-10-04T14:59:00.016+02:00

Herlig løpe vær i dag!!!!!!

Jeg kom til Drammen 09.20. lørdag morgen, det var et forferdelig vær, med 3 grader og pøsene regn.

Hadde ikke veldig lyst til å løpe 50,6 km i dag!!! men etter 15 min i garderoben, sammen med mange hyggelige Ultraløpere, og litt småprating om det meste, var plutselig motivasjonen på vei oppover.

Hvordan man skulle kle seg i dag, var heller ikke lett, jeg fryser bestandig, fra 10 grader og nedover, spesielt fingrene er et problem, da jeg sliter med såkalte "likfingere"
Har til og med klart og svime av etter en langtur, for et år siden, i et sånn vær som dette pga. store smerter i fingrene.
Har blitt fortalt av legen att det kan sammenlignes med angina smerter, ja ja, noen problemer skal man jo ha:-)

Så det skulle bli en utfordring i dag, i dette møkka været

Tok på en Craft trøye, Nike genser og Mizuno regn jakke, og Mizuno hansker, hadde planer om og ta av meg regn jakken etter hvert, men det kunne jeg bare glemme, det regnet, regnet og regnet.

Starten gikk kl.10.00.

Det gikk veldig greit i starten, sleit faktisk med og holde farten nede, hadde ikke lyst til å starte for fort, for denne gangen skulle ikke Kick-Master Ultra Maraton brytes.

De 5 første kilometerne lå jeg og pendlet mellom 04.10 og 04.20, følte faktisk att det var greit, det fikk bare stå til, her var det bare og komme seg igjennom og inn i dusjen:-)
Fra 5 km til 26 km, hadde jeg alle kilometerne mellom 04.08 og 04.11, da måtte jeg ha et lite pusterom måtte opp i 04.30.

Finger tuppene begynte og plage meg, prøvde og varme de og holde de i bevegelse, dette begynte og ta fokuset vekk fra løpingen.
Klarte allikevel og holde tempoet oppe de neste 5 km, lå mellom 04.15 og 04.25, men så ved 32 km, måtte jeg bare se og få byttet hansker, nå var det vondt.

Kom meg inn i teltet som var ved mål området, fant sekken min og de to par hanskene jeg hadde, det var så forbannet vondt, små skjente litt rundt der, tårene spratt, før jeg fikk de på, det gjorde vondt helt opp i pæra nå.

Men klarte med to par hansker og få varmen i fingrene igjen, det var herlig og begynne og konsentrere seg om løpingen igjen.

Lå nå på alt fra 04.20 til 04.55 hele veien inn, selv om det var kraftig motvind på Strømsø siden, så dette gikk veien.

En runde igjen fikk jeg beskjed av Frants Mohr, att jeg hadde 21min på meg på siste runden, for og klare og komme meg under 4 timer.
Ga litt ekstra på opp mot landfaløya, viste att det var kraftig motvind på andre siden av elva, så jeg måtte ha litt og gå på der.

Synes det gikk veldig greit på siste runden, det var deilig og bestige Ypsilon-broen for siste gang(sist gang jeg løp her, gikk jeg over broen på de 4 siste rundene)

Tror faktisk jeg la inn en spurt på de siste 200m også:-)

3.59.32 på 50,6 km og 2.plass, er jeg bare kjempe fornøyd med, hadde noen veddet med meg i 2005, att jeg om 4 år skulle løpe en Ultramaraton på under 4 timer, hadde jeg trodd de var gale.

Herlig og ha dette på min lille løpe CV.

Det bøttet ned i fire timer under løpet, når jeg kom hjem og satt og spiste en time etter på, så jeg over Drammen att skyene sprakk opp, og det ble blå himmel igjen!!!!

Uansett vær, så var det en ny flott Ultra opplevelse, må bare få takke disse ildsjelene som holder dette i gang, og ikke minst alle de som løper, en herlig gjeng.

Jeg prøvde og telle alle som sa de skulle stille opp for og heie meg frem i dag, siden jeg nesten løp på hjemme bane, men det var ikke lett å telle, for det var faktisk 0 stk, NULL, er det mulig:-)
Trodde ikke jeg så mange i familien og venner, som ikke tåler litt fuktighet,he he

Sjekk linker: http://www.kondis.no/index.php?akt=ultra

http://kondis.oslonett.no/Ultra/Resultater/Kick-Master_Ultra_II_091003_Resultater.pdf

Bårsrudmarka i dag også

2009-09-30T21:39:00.011+02:00

(trykk for større bilde)

Test runden rundt Bårsrud i dag, på 7,4 kilometer.
Løp ut hjemme fra kl.15.30 i knall sol og 15 grader. tenkte jeg skulle teste formen litt i dag, så det ble en rask tur.

Var litt tung i beina i starten, men med uten oppvarming var det vel ikke noe annet og vente, det løsnet etter et par kilometer.
Så att jeg lå noen sekunder etter hele veien, så noen pers var ikke innen rekke vidde.
Fortsatte i et bra tempo, klarte også den siste bakken fra Bårsrudtjernet og opp til vanntanken, tålig bra.

Løp runden i dag på 35.44 persen er 34.09. så det var vel ikke så ille:-)

Prøver og legge inn runden i Google Earth i dag, for og se hvordan det blir på bloggen.

Nå blir det et par hvile dager, før Kick-Master Ultra Maraton i Drammen på 50.6 km.
Har du lyst til og se et par av Norges beste maraton/ultra løpere i aksjon, Helge Hafsås og Gjermund Sørstad, og noen andre som ikke er fullt så gode:-)

Så er det bare og stille opp ved Ypsilon-broen i Drammen, starten går lørdag kl. 10.00.

TRENTE SAMMEN MED LØRDAGSKAMERATENE I DAG

2009-09-29T21:36:00.003+02:00

Tok en tur til Asker i kveld, for å trene sammen med lørdagskameratene.

Alltid like trivelig og komme inn der og treffe disse gutta, blide og fleipete som vanlig.

Det ble en rolig fin tur i marka rundt ved Semsvannet på 10 kilometer.

Shortsen ble liggende hjemme i dag, nå har det plutselig blitt ordentlig høst, vantene glemte jeg i bilen. så finger tuppene var kalde i dag gitt. Det var bare 8 grader når jeg kjørte hjemover.

Det var vel også siste turen i marka på kvelden i Asker, det blir utrolig fort mørkt nå.

Så jeg regner med att lørdagskameratene går mer over til asfaltløping nå på høsten.
Det passer meg fint,har alltid likt å løpe på asfalt.

ROLIG TUR I BÅRSRUD MARKA

2009-09-28T21:02:00.004+02:00

I dag var dagen for en rolig tur i marka, var litt stiv i beina etter i går, men det var helt greit å løpe rolig.

Løypa rundt Bårsrud og oppom gården, er utrolig kuppert, dette er ingen lett løype.
Man forserer ca 350 høyde meter på 12,5 km, så her går det opp og ned, den lengste bakken er på 1,2 km.
Hadde et snitt på 5.25. i dag.

Hadde jeg hatt en sånn flott klokke som mange av mine ultra venner har, skulle jeg ha lagt inn løypa på Google Earth/maps, men det har jeg dessverre ikke, hint hint til hoved sponsoren:-)
(er det ikke snart jul)

Det er deilig og kjenne att løpingen fungerer igjen, har hatt lyst til og trene siden jeg sto opp i dag, det er lenge siden sist.

Gikk også nesten 3 km med Frøya, etter løpeturen, det gjorde også gått for beina.

Får vel ta det litt pent denne uken, det er jo nytt Ultra løp i Drammen til helgen.

OSLO MARATON

2009-09-27T19:38:00.007+02:00

Oslo halvmaraton er unna gjort, en kry kar, med medaljen.

Etter ca 20 km, er ikke nær bakken en gang, bare flyr inn mot mål:-)

Etter ca 7 km

Da ble det løp i dag allikevel, tror ikke det er et løp jeg har hvert mindre motivert for, enn dette.

Jeg var glad for att det bare var halvmaraton, som skulle løpes.

Klokka 11.00. i dag hadde jeg enda ikke pakket, måtte ta med tre par sko innover, for sko valget var heller ikke avgjort, det ligner ikke meg!!!
Jeg pleier og ha alt i orden kvelden før.

Men innover til Oslo dro vi, Grete, Stine Marie og Thomas var med, det er fint att de er med, blir litt lettere og motivere seg, når fam. er med å heier.

Jeg startet i første pulje kl. 13.20. det var tre puljer, med ca 2000 stk. i hver pulje.

Det var litt kø løping i starten, men det løste seg fort opp, jeg kjente med en gang att jeg faktisk kunne ha dagen, jeg lå på 03.45 tempo, uten att det gjorde meg så mye, men merket etter vært att rundt 03.50 var et fint tempo.(hadde planer om 04.15 tempo)
Passerte 5 km på 19.17. og 10 km på 38.43.
Fikk hold etter ca 13-14 km, senket farten litt, løp litt roligere frem til drikkestasjonen ved 15 km.
Brukte litt tid her, en gel å vann gjorde susen, holdet ble borte, så det var bare å løpe på de siste 6 km.
Passerte 18.2 km på 1.11.45. Så da att jeg faktisk kunne klare ny pers.

Full førte med stil, og kom inn på 1.23.29.

Det ble NY PERS, den gamle var på 1.23.54.

Det var ikke all verdens forbedring, men det var absolutt ikke forventet i dag, derfor enda mer gøy.
Etter det harde løpet forige helg, hadde jeg ikke forventet dette i dag.

Jeg ble nr. 11 i klassen og nr.116 av alle som løp halvmaraton (ca 6000 tror jeg)

Nå var det plutselig gøy å løpe igjen gitt:-)

En herlig søndag, som ble avsluttet med fårikål, tilslørte bondepiker, en øl, og et glass vin og en snus.

LIVET ER HERLIG.

Resultater kl. 45-49 http://results.ultimate.dk/liveappo/front/results.php?eventid=682&template=uss.htm&RankBegin=1&Distance=2&Category=C_M45-49&submit=Vis+Resultatlister

3. PLASS I SPARTATHLON, GRATULERER JON HARALD

2009-09-26T09:03:00.010+02:00

Jon Harald Berge(stibolten) fra Drammen nr. 3 i verdens mest prestisjetunge ultraløp, er bare helt fantastisk.

Det og løpe fra Athen til Sparta 246 km sier seg selv er litt av en utfordring, kan jo bare nevne att den lengste etappen i Tour de France var på 211 km – på sykkel!!!!!

6 maraton på rappen, start i 30 grader, kanskje 5 grader på natten, i stummende mørke på krøtter stier.

Opp i over 1100 moh, ned til ca 600 opp igjen til 1000 moh, bare det og holde beina i gang i over 25 timer sier litt.

Geir Frykholm (sætre) måtte bryte, jeg vet ikke hvorfor, men han har klart og gjennomføre dette før, så han hadde sikkert gode grunner for å gå ut av løpet.

Gleder meg til neste løpetur sammen med Geir, skal bli spennende og høre om hans opplevelse av løpet.

Er stolt over å kjenne, og få lov til å løpe sammen med disse to tøffingene.

1. 23:48:24 SEKIYA RYOICHI JAPANESE
2. 24:31:45 CHRISTOFFERSEN LARS SKYTTE DANISH

3. 25:09:38 BERGE JON HARALD NORWEGIAN

Litt historie om løpet: http://kondis.no/Ultra/index.php?aid=88281&k=ultra%2Fultra&mid=

PRØVER OG FINNE FORMEN

2009-09-25T20:14:00.017+02:00

Årets Oslo maraton t.skjorte

Har hvert på en liten runde i Bårsrudmarka i dag på 8 km.

Løp sammen med Grete i 4 km, så takket jeg for meg:-) dro på litt langs vannet,opp til lysløypa, og hjem.

Men det er sååå tungt, bedre enn i går, men ikke i nærheten av noe halvmaraton fart.

Tar en hvile dag i morgen, så kan det hende det blir bedre, får man bare håpe på.

Fatter ikke att det henger sånn i denne gangen, når jeg løp Kristinsrunde i Nordmarka på 82 km, tidligere i år, så følte jeg meg helt fin etter tre dager.

Denne gangen så er det bare helt forferdelig, fatter ikke att det skal være så stor forskjell etter denne turen.

Lille tåa mi har etter ultrabirken, ikke hatt det så bra, den er en halv gang større enn det den skal være, begynte med et gnagsår, så har det bare blitt verre og verre som dagene har gått, duppet tåa i vaselin før turen i dag, det gikk, men den verker så det holder. Håper den ikke detter av:-)

Får vel sjekke den til uka, vist den ikke blir bedre.

Nei, nå får det være slutt på klagingen.

Hentet start nummeret i Oslo i dag, det var også med en veldig fin t-skjorte, brukte den på treningsturen i dag.

Den var fin da(som du ser av bildet) god og løpe i var den også.

Det sto en artig artikkel i Dagens Næringsliv i dag, må jo si jeg kjenner meg litt igjen.

http://www.dn.no/privatokonomi/trening/article1748371.ece

HELSESTUDIO I DAG, AKIMI PÅ SLEMMESTAD

2009-09-24T20:12:00.005+02:00

Første gangen med treningstøy på, etter UltraBirken.

Jeg har vært helt tom etter Birken, har ikke hatt mulighet til å trene.
Har gått noen turer med bikkja, lengste på 4-5 km, men det har vært alt også.

I dag tenkte jeg att jeg måtte prøve litt, selv om tær og knær ikke var i nærheten av å være restituert igjen.
Hadde ikke lyst til og løpe ute, så det ble mølla på AKIMI.

Gikk 1 km og løp 4 km, det gikk ikke lett, men heller ikke bly tungt.
Strakk og tøyde i 30 min etter på, føler meg litt bedre nå, så da er man vel i gang igjen snart.

Skal reise inn til Oslo i morgen for og hente start nummeret til halvmaraton til søndag, men er ikke sikker på om jeg kommer til å starte.

Venter til lørdags kvelden, før jeg avgjør det.
Starten går ikke før 13.20 på søndag.

DAGENE ETTER ULTRABIRKEN

2009-09-21T21:17:00.028+02:00

Dette er det man gjør etter et langt løp!!

Føler meg ganske bra etter UltraBirke;-)

Har bare litt vondt i venstre kne, hofta verker litt, vondt i begge leggene, foran å bak, 4 stk blemmer på tærene, kan kjenne en liten strekk i høyere lår(hvis jeg kjenner godt etter), støl i begge over armene(har ikke peiling på hvorfor),
gnagsår på begge sider av brystet og i nakken(etter ryggsekken), snufser og hoster, og er faktisk også blitt litt tørr i huden i ansiktet.

Ellers er alt bra;-)

Er så grise heldig, att jeg meldte meg på Oslo maraton (halv) allerede i april, kjenner jeg er skikkelig klar for en rask tur på brostein og asfalt, i Oslo's gater nå, og det er til søndagen allerede. HURRA

Det skal bli kjeeempe artig;-)